Rett til nødvendig helsehjelp fra kommunale omsorgstjenester
De som trenger det har krav på nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste.
Men dette innebærer ikke ”fritt valg” mellom ulike tilbud som kan være aktuelle eller ønskelige
- Etter bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven (§ 2-1) og pasientrettighetsloven (§ 2-1) har de som trenger det krav på å få nødvendig helsehjelp fra kommunen.
- Kommunen kan bestemme hvordan helsehjelpen skal gis, men hjelpen må uansett være forsvarlig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering.
- Dette betyr at man for eksempel ikke kan kreve en plass på et sykehjem dersom nødvendig og forsvarlig helsehjelp etter en helsefaglig vurdering kan gis i hjemmet eller i omsorgsbolig.
Den som ønsker helsehjelp kan klage når vedkommende mener at han/hun har fått mangelfulle tjenester. Pasienten velger selv om klagen først skal sendes til kommunen eller direkte til Helsetilsynet i fylket.
- I første omgang skal man klage til kommunen når det gjelder saker som handler om utilfredsstillende eller manglende tilbud fra kommunens eldreomsorg. Dette framgår av § 2-4 i kommunehelsetjenesteloven.
- Dersom den som klager ikke får medhold ved klage til kommunen kan det klages videre til Helsetilsynet i fylket
- En klage kan også sendes direkte til Helsetilsynet i fylket.
- Dersom klagen gjelder behandling som allerede er gitt, kan klagen sendes direkte til Helsetilsynet i fylket. Dette framgår av pasientrettighetslovens § 7-4.
- Dersom pasienten ønsker det kan han/hun gi andre (for eksempel pårørende) fullmakt til å klage på sine vegne.
- Man kan få råd og hjelp om klage ved å henvende deg til pasient- og brukerombudet i fylket.
Dersom Helsetilsynet i fylket kommer til at en som klager ikke har fått det han/hun har krav på som pasient, kan helsetjenesten pålegges å gi et behandlingstilbud som er nødvendig for at rettighetene som pasient skal anses oppfylt.