Tilbakekall av spesialistgodkjenning
Ved Statens helsetilsyns vedtak av 28. april 2006 ble en leges godkjenning som spesialist i ortopedisk kirurgi og generell kirurgi tilbakekalt. Vedtaket var begrunnet i at vi fant at legen hadde handlet uforsvarlig ved sin behandling av flere pasienter. Håndteringen av disse pasientene viser at legen har mangelfull kirurgisk kompetanse, anglende evne til å innse sin faglige begrensning idet legen ikke innhentet nødvendig bistand, manglende evne til å kontrollere seg selv i en presset situasjon og manglende forståelse for korrekt føring av pasientjournalen som et verktøy for å gi forsvarlig behandling. Videre fant vi et høyt antall tilfeller med glutealsvikt postoperativt, som sannsynliggjør at legen ikke har brukt tilstrekkelig skånsom teknikk.
Statens helsetilsyn har bygget avgjørelsen på flere sakkyndige vurderinger. Vi finner at alle spesialistene i ortopedisk kirurgi som har uttalt seg i saken er entydige, samstemte og klare når det gjelder vurderingen av legens kompetanse som ortopedisk kirurg. Uttalelser om mangelfull anatomisk kunnskap, manglende kirurgiske ferdigheter, mangelfull dokumentasjon, manglende innsikt i egen faglig begrensning, ansvarsfraskrivelse og manglende evne til å kontrollere eget temperament finner Statens helsetilsyn svært alvorlige.
Det er videre andre opplysninger i saken som støtter de sakkyndiges standpunkt. Det har vært stilt spørsmål om legens faglige kompetanse også i forbindelse med virksomhet ved sykehus i Sverige og ved behandling av andre pasienter ved Sykehuset Østfold, både gjennom avviksmeldinger, pasientklager og reaksjoner fra kolleger (fastleger og operasjonssykepleiere). Legen har også blitt gitt en ”varning” fra HSAN for mangelfulle kirurgiske ferdigheter.
Under arbeid så vel i Sverige som i Norge synes det å ha kommet uvanlig mange klager på legens virksomhet og på resultater av den behandling legen har gitt. Det er relativt mange saker knyttet til utilfredsstillende resultat etter hofteproteseoperasjoner. Sett hen til legens lange tjeneste som ortoped og at innsetting av hofteproteser må anses som et rutinepreget inngrep for en erfaren ortoped, viser disse komplikasjonene at legen har mangelfulle tekniske ferdigheter. Komplikasjoner som går igjen i mange saker er glutealsvikt, beinlengdeforskjell og luksasjoner, som kan reduseres dersom kirurgen gjør en god planlegging og benytter en forsiktig og nøyaktig kirurgisk teknikk.
Vi fant på bakgrunn av ovennevnte, samt på bakgrunn av opplysninger fra arbeidsforhold i Sverige, herunder en ”varning” fra HSAN, og vurderinger fra arbeidsgiver, at legen er uegnet til å utøve virksomhet som spesialist i generell kirurgi og ortopedi forsvarlig som følge av grov mangel på faglig innsikt og uforsvarlig virksomhet, jf helsepersonelloven § 57.
Tilbakekall av en leges spesialitet reiser en del spesielle problemstillinger. I forarbeidene til den norske helsepersonelloven, Ot prp nr 13 (1998-99), uttales at det kan virke ulogisk å tilbakekalle en leges spesialitet når det nettopp skal være det feltet der helsepersonellet skal ha den beste kompetansen og den bredeste erfaringen. Det vil dessuten som regel kun være innen sin spesialitet helsepersonellet har hatt anledning til å vise seg uskikket.
Statens helsetilsyn har funnet at legen har systematiske svakheter i sin praksis, særlig knyttet til kirurgisk teknikk, evne til å innse behov for faglig bistand og evne til å beholde roen i vanskelige situasjoner. Som spesialist innen en medisinsk spesialitet forventes det at man behersker de vanlige aktiviteter i faget, for at man skal kunne ta selvstendige avgjørelser og gjennomføre nødvendige behandlinger. Når vi fant at legen har mangelfulle ferdigheter innen en vesentlig del av sin spesialitet, anså vi at det vil gi falske forventninger til kunnskaper og ferdigheter hvis legen opptrer som spesialist i faget. Vi fant det riktig å tilbakekalle legens spesialistgodkjenning, fordi vedkommende ble ansett uskikket til å ha et selvstendig ansvar for kirurgisk virksomhet. Da de avdekkede svakheter er knyttet til legens arbeid som kirurg og spesielt når vedkommende har det overordnede ansvar for operativ virksomhet, syntes det som unødig inngripende å tilbakekalle autorisasjonen som lege.”
3.5.2006