Forsvarlighet og kvalitet i akuttmottak

Helsetilsynet i fylkene gjennomførte i 2007 landsomfattende tilsyn med forsvarlighet og kvalitet i 27 akuttmottak i somatisk spesialisthelsetjeneste. Statens helsetilsyn har funnet et totalbilde som viser at mangelfull styring og ledelse preger hverdagen i disse akuttmottakene. Etter vår vurdering gir dette til tider uforsvarlig pasientbehandling.

Ledelsen i helseforetaket har ansvar for å sikre at daglige arbeidsoppgaver blir planlagt, organisert, utført og forbedret i samsvar med krav i helselovgivningen. Hovedmålet med dette landsomfattende tilsynet var å undersøke om og hvordan helseforetakene ivaretar ansvaret sitt. For å undersøke dette nærmere ble pasienter med uavklarte diagnoser valgt som eksempel eller ”veivisere”. Ofte dreier det seg om eldre pasienter med svikt i flere organer og ulike symptomer samtidig som for eksempel ryggsmerter, magesmerter, bevisstløshet, uklarhet, kvalme.

Funnene i dette tilsynet viser en bekymringsfull svikt knyttet til sentrale arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser i mange akuttmottak. Det gjelder ved prioritering og overvåkning av pasienter, samt nødvendig kommunikasjon om pasientens tilstand. Dels mangler nødvendige retningslinjer, dels er rutiner og prosedyrer lite kjent og fulgt av personalet i akuttmottaket. Det er ledelsens ansvar å sørge for at virksomheten har rutiner for å sikre ens praksis når pasientene kommer til akuttmottaket, at pasientene systematisk blir fanget opp, registrert og vurdert i prioriteringskøen og at de som trenger medisinsk hjelp raskest, får det.

Vi fant at ved stor trafikk i akuttmottaket må pasienter med uavklarte tilstander vente flere timer på legens undersøkelse og diagnostisering, og at i slike situasjoner blir ikke pasientene tilstrekkelig overvåket og fulgt opp av sykepleierne. Ventetiden alene representerer ikke en grense for hva som er forsvarlig pasientbehandling. Det vesentlige er at pasientene blir observert og fulgt opp mens de venter, at personellet har relevant kompetanse og iverksetter hensiktsmessige tiltak i tide. Manglende retningslinjer for prioritering og for overvåking i ventetiden betyr at personalet kan komme til å overse alvorlige lidelser og at pasientbehandlingen ikke kommer i gang til rett tid.

Funn i dette tilsynet gir grunn til bekymring for om ledelsen i helseforetakene gjør nok for å styre personal- og kompetanseressursene slik at pasientbehandlingen i akuttmottaket er faglig forsvarlig i travle perioder. Det må være avklart for alle som arbeider i akuttmottaket, hvem som kan tilkalle personell med høyere og mer spesialisert kompetanse, og hvem som kan tilkalle ekstra og nødvendig personell ved stor pågang av pasienter eller opphopning av pasienter som venter på overføring til andre avdelinger i sykehuset. Konsekvensen av for lite personale eller for lav kompetanse kan bli at undersøkelse og diagnostisering kan være mangelfulle, at de involverte mister oversikten eller gjør feilaktige medisinske vurderinger.

I mange av helseforetakene etterspurte ikke ledelsen systematisk hva som skjer i akuttmottakene. For eksempel brukte ikke ledelsen aktivitetstall fra akuttmottaket til å overvåke driften og gjøre seg opp en mening om hva som kan være kritiske trinn i arbeidsprosessene og oppgaveløsningen. Ledelsen brukte heller ikke systematiske oversikter over ”pasientstrømmen” og ventetider for å evaluere om medisinsk diagnose og undersøkelse blir gjennomført innen forsvarlig tid og til å identifisere kritiske trinn i pasientflyt og behandlingsforløp. Flere av virksomhetene manglet systematisk oversikt over og vurderinger av hvilke konsekvenser opphopning av pasienter kan ha for forsvarlig pasientbehandling.

Det er i et akuttmottak, som i sosial- og helsetjenesten for øvrig, en nær sammenheng mellom faglige og styringsmessige utfordringer. Vi har i dette tilsynet avdekket forhold som illustrerer hvordan tjenesteytingen i akuttmottakene blir satt på strekk når ledelsen ikke arbeider tilstrekkelig systematisk og målrettet for å sikre forsvarlig pasientbehandling. Det kan ikke Statens helsetilsyn akseptere.

At det befinner seg mange pasienter i akuttmottaket samtidig er et hverdagsfenomen, ikke en unntakstilstand. I de fleste av akuttmottakene henger for mye av den daglige driften på at kompetente enkeltpersoner i akuttmottaket ”bretter opp ermene” og strekker seg svært langt for å løse pressede situasjoner, hverdagskriser og flaskehalsproblematikk. For helsepersonellet i akuttmottaket betyr dette unødvendig stor belastning og slitasje som i sin tur kan få uønskede konsekvenser for behandlingen av pasientene.

25.2.2008