Kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre - Krevende oppgaver med svak styring
Det ble i løpet av 2010 utført tilsyn i 342 virksomheter i landets kommuner. I omlag 2/3 av tilsynene ble det konstatert at tjenestetilbudet ikke oppfylte aktuelle lovkrav.
Dette viser samlerapporten fra det landsomfattende tilsynet i 2010 med kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre. Tilsynet har undersøkt flere kommunale tjenesteområder og tiltak av stor betydning for skrøpelige eldre med store og sammensatte hjelpebehov:
- identifisering, utredning og oppfølging av hjemmeboende eldre med demenssykdom
- legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling
- forebygging og behandling av underernæring
- rehabilitering i sykehjem
- behandling av søknader om avlastning for pårørende
Temaene har innbefattet tilsyn med tjenestetilbudet i hjemmetjenestene, dvs. hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp mv.), i sykehjem og i enheter der søknader behandles samt tilsyn med fastleger. Samarbeidet mellom ulike instanser, som for eksempel mellom hjemmesykepleien og fastlegene inngikk også i flere av tilsynene.
Dette fant vi i de ulike tilsynene:
Ikke gode nok tjenester til hjemmeboende brukere med demenssykdom
Tilsynet ble gjennomført i 48 kommuner, og det ble funnet brudd på aktuelt lovverk i 32 av disse kommunene. Funnene gjør at Statens helsetilsyn er bekymret for om kommunene klarer å identifisere, utrede og gi tjenester med god kvalitet og i tilstrekkelig mengde til brukere med demenssykdom. I mange kommuner er ledelsen for lite opptatt av å sikre at ansatte har tilstrekkelig kompetanse og at tjenestene er planlagt og organisert slik at rammebetingelsene setter ansatte i stand til å yte forsvarlige tjenester.
Det er også grunn til å uroe seg over at samarbeidet mellom hjemmesykepleien og fastlegene i stor utstrekning er for tilfeldig og lite tilrettelagt fra kommunens side.
Funn fra dette tilsynet viser med tydelighet at kommunens ledelse ikke gjør nok for å trygge sine tjenester til personer med demenssykdom. Det gjøres ikke alltid risikovurderinger av tjenestene, og lærdom fra uønskede hendelser og feil i virksomheten blir ikke benyttet aktivt i forbedringsarbeidet.
Ikke trygg nok legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling
Det ble gjennomført ulike former for tilsyn med legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling overfor eldre. Ved et såkalt sjølmeldingstilsyn ble en del kommuner bedt om selv å vurdere om deres ordninger for legemiddelhåndtering oppfylte en del sentrale krav i regelverket. Av 63 kommuner rapporterte 40 at de fant mangler. I tolv andre kommuner ble det foretatt tilsyn med hjemmesykepleietjenester til eldre som hadde hjelp til legemiddelhåndteringen. I ni av disse ble det påvist avvik fra krav i lovgivningen.
Funnene fra tilsyn med hjemmesykepleiens legemiddelhåndtering viste at det i mange kommuner ikke alltid var sørget for at personellet som delte ut medisiner hadde kompetansen som trengtes.
Nødvendige og oppdaterte prosedyrer for å sikre at legemiddelhåndteringen foregikk forsvarlig var heller ikke på plass alle steder. Samarbeidet mellom hjemmesykepleien og fastlegene om pasientenes legemiddelbehandling hadde også mangler som kunne innebære at hjelpen ikke ble god nok. Tilsynet viste også at en del av kommunene i liten grad brukte meldinger om feil og avvik innen legemiddelhåndteringen i sitt eget forbedringsarbeid.
For lite fokus på og kunnskap om eldres ernæringsbehov
Tilsynet ble gjennomført i 21 kommuner. Det ble påvist brudd fra aktuelle lovkrav (avvik) i 14 kommuner.
I alle kommunene hvor det ble konkludert med avvik fant tilsynet at det var store mangler i det daglige arbeidet med å forebygge og behandle underernæring hos eldre som mottok sosial- og helsetjenester. De aller fleste kommunene manglet en innarbeidet og kjent praksis for å kartlegge og vurdere ernæringssituasjonen hos nye brukere.
Etter Statens helsetilsyns oppfatning er det en reell fare for at eldre med ernæringsproblemer ikke blir fanget opp av kommunens tjenesteapparat, og dermed heller ikke får nødvendig hjelp til å få dekket sitt grunnleggende behov for mat og drikke. Og blir brukere med ernæringsproblemer fanget opp, kan mangelfull kompetanse og dokumentasjon medføre at hjelpen som blir gitt til den enkelte ikke er tilstrekkelig.
For lite tverrfaglighet i sykehjemmenes rehabilitering
Tilsyn med rehabiliteringstilbudet til eldre i sykehjem ble gjennomført i åtte kommuner. I sju av disse ble det fastslått brudd på krav i lovgivningen.
Flere av kommunene hadde ikke tiltak som sikret at beboeres rehabiliteringsbehov ble kartlagt og utredet, at det ble utarbeidet en rehabiliteringsplan, at planen ble gjennomført og evaluert og at tiltak ble avsluttet. I kommunene hvor det ble påvist avvik var det mangler ved det tverrfaglige samarbeidet. Det var ikke godt nok tilrettelagt for medvirkning fra lege og fysioterapeut.
Statens helsetilsyn er bekymret for om det kan være situasjonen i flere av landets kommuner.
Mangelfull saksbehandling ved søknader om avlastning
Fylkesmennene og Helsetilsynet i fylkene undersøkte om 71 kommuner gjennom forsvarlig saksbehandling ivaretok nære pårørendes behov for avlastning når de har omsorg for skrøpelige eldre som bor i eget hjem.
I de aller fleste kommunene var det et gjennomgående funn at kommunene ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrde, situasjon og behov for avlastning. Når utredningen har vært så vidt mangelfull og skjematisk som i dette tilsynet, gir det seg selv at heller ikke vedtakene blir godt begrunnet og hjemlet i riktig. Det er alvorlig slik Helsetilsynet vurderer det.
Uanmeldt tilsyn: Låste dører og begrenset bevegelsesfrihet for beboere i sykehjem
Helsetilsynet i fire fylker gjennomførte i 2010 uanmeldt tilsyn med låste dører i sykehjem. I 18 av 27 sykehjem fant de at det var vanlig praksis å låse utgangsdører, dører til fellesareal, hageareal og gjennomgangsrom uten at pasientenes samtykkekompetanse var vurdert, og uten at det var fattet individuelle vedtak etter pasientrettighetsloven kapittel 4A.De løsninger og ordninger som fantes, var som oftest av kollektiv art og gjaldt for alle beboerne, uavhengig av den enkeltes behov for helsehjelp, herunder pleie og omsorg, tilsa at låsing av dører var nødvendig.
Temaet er både faglig, etisk og juridisk krevende, og ikke minst er det utfordrende for kommunene å finne praktiske løsninger.
Krevende oppgaver krever robust og proaktiv styring og ledelse i kommunene
Dette tilsynet har vist at mange kommuner til dels har en betydelig vei å gå når det gjelder å sørge for tydelig ansvars- og oppgavefordeling, nok personell med nok kompetanse til å utføre oppgavene, nødvendige føringer for hvordan oppgavene skal gjennomføres, tilstrekkelig opplæring og gode systemer for dokumentasjon, muligheter for å melde fra når noe går galt og hjelp til å forebygge at dette gjentar seg.
Tilsynet viste at kommunene i liten grad har gjennomgått ulike deler av tjenestene sine med sikte på å avdekke hvor det kan skje svikt og sette inn tiltak for å forebygge disse. Heller ikke fant vi mye spor av at kommunene aktivt følger med på om de ulike tjenestene fungerer etter sin hensikt.
Kravene til styring og ledelse, slik de framstår i forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, er viktige for å trygge tjenestene og styrke rettssikkerheten for tjenestemottakerne. Det dreier seg om de tiltakene ledelsen gjennomfører for å sikre at daglige og faglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret – og for å forebygge at uheldige og kritiske hendelser og feil skal skje i det pasient- og brukerrettede arbeidet i dag, i morgen og neste måned.
Krevende oppgaver med svak styring. Samlerapport fra tilsyn i 2010 med kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre. (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 5/2011