Mange kommuner for lite opptatt av kvaliteten på tjenestene i barne- og avlastningsboliger

Barne- og avlastningsboliger er et tilbud for familier med barn med særskilte omsorgsbehov. Barna kan bo i slike boliger i kortere eller lengre perioder, eller permanent. Mange av beboerne får god omsorg av et engasjert personell.

 - Tilsyn i 2009 viste at en rekke kommuner har mangelfull faglig styring med dette tilbudet, og tar for lett på tiltak for å sikre gode tjenester. Det er eier og driver som har ansvar for kvaliteten på tjenestene. Jeg forutsetter derfor at også kommunestyrene behandler våre tilsynsrapporter for å sikre at de leverer tjenester som er i samsvar med lovkravene, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

På initiativ fra Statens helsetilsyn har fylkesmennene og Helsetilsynet i fylkene undersøkt om kommunene sikrer forsvarlige sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger.  Tilsynet ble gjennomført i 2009 i kommuner hvor det gis heldøgns omsorgstjenester til barn under 18 år etter lov om sosiale tjenester. Undersøkelsen omfattet boliger i 75 kommuner/bydeler.

Tilsynsmyndigheten har undersøkt om kommunen sikrer at barne- og avlastningsboligene

• ivaretar barnas rett til samvær med andre, et meningsfullt dagligliv og deltakelse i fritidsaktiviteter
• ivaretar barn med spesielle ernæringsbehov
• yter pleie og omsorg tilpasset barnas helsetilstand
• har forsvarlig legemiddelhåndtering
• er fysisk tilrettelagt for barna

Barn i barne- og avlastningsboliger krever ekstra omsorg, hjelp og pleie. Mange av barna har omfattende og sammensatte funksjonsnedsettelser. Mange må ha hjelp til å spise eller får mat gjennom sonde. Noen trenger spesielle hjelpemidler for bevegelseshemmede. Barna kan være autistiske eller ha atferdsvansker som kan gi seg utslag i alvorlig utagering og selvskading. Mange av barna mangler funksjonelt språk, og trenger bilder, tegn og piktogrammer (bildesymbol) for å kommunisere. Barna kan ha store helseplager, og de fleste er avhengig av legemidler. Personellet må håndtere svært mange utfordringer på en gang. At barnas behov varierer, stiller store krav til individuell tilrettelegging av tilbudet.

Svikt og mangler på en rekke områder

Tilsynet avdekket brudd på regelverket (avvik) i om lag tre av fire virksomheter. 59 av 75 kommuner har fått påvist ett eller flere avvik, men omfang og karakter på avvikene varierer. Sju virksomheter har verken fått avvik eller merknader om forbedringsbehov.

Dette er noen av funnene:

• Personalets kompetanse er ikke alltid tilpasset barnas funksjonsnivå, helsetilstand og skiftende behov. Tredjeparten av kommunene hadde ikke sørget for systematisk opplæring. Mangelfull opplæring gjaldt både legemiddelhåndtering, stell og pleie, sykdommer og funksjonshemninger, og kommunikasjonsmetoder. Dersom mange av de ansatte er ufaglærte og kommunen ikke har noen norm for fagkompetanse, er det fare for svak tjenestekvalitet. Et stort innslag av deltidsstillinger øker faren.
• En betydelig andel kommuner manglet rutiner for systematisk kartlegging av barnas behov for aktiviteter og helsehjelp. Mangelfull kartlegging gir et dårlig utgangspunkt for faglig vurdering av tjeneste- og kompetansebehov. .
• Individuell tilrettelegging krever planlegging. Hver fjerde bolig manglet eller hadde mangelfulle aktivitetsplaner, pleieplaner eller andre typer tiltaksplaner. Det kan føre til at de aktiviteter som gjennomføres, er tilfeldige eller blir valgt ut fra kompetansen til det personalet som er til stede til enhver tid. For barn som bor permanent eller oppholder seg mye i boligen er dette særlig uheldig, med en fare for konsekvenser for deres funksjonsevne. .
• Legemiddelhåndtering skiller seg ut som et område med særskilt behov for skjerping av praksis. Brudd på regelverket for legemiddelhåndtering ble avdekket i ca. halvparten av kommunene som hadde tilsyn. Beboerne i barne- og avlastningsboligene har ofte betydelige helseplager, og det er vesentlig at regelverket på dette området overholdes, at det er klare ansvarsforhold rundt legemiddelhåndtering, og at det personell som er involvert har nødvendig kompetanse..
• Tilsynet påpekte regelbrudd vedrørende fysisk tilrettelegging i en av ti boliger. I tillegg fikk tjue prosent av kommunene merknader som gjaldt fysiske forhold. Merknadene innebar at det ble påvist et forbedringsbehov. Selv om alvorlighetsgraden varierte mye, var dette et bekymringsfullt resultat.

Tilsynet har bare unntaksvis avdekket svikt som gjaldt ernæring og måltider.

Kommunens ansvar for styring av virksomheten

Kommunen har ansvar for at tjenestene til hvert enkelt barn samlet sett holder forsvarlig kvalitet. Dette betyr at kommunen må ha godt grep om styringen. Kommunen må etterspørre og kontrollere kvaliteten på tjenestene i hver enkelt barne- og avlastningsbolig.

Tilsynet har avdekket en rekke styringsmessige svakheter. Hver enkelt kommune må

• vurdere hvor det kan svikte for å kunne forebygge uheldige hendelser,
• sørge for å få på plass nødvendige rutiner og prosedyrer for å trygge tjenestene til barna,
• sørge for tilstrekkelig kompetanse og opplæring for å ivareta omsorgen for barna,
• fange opp svikt og legge til rette for forbedringsarbeid.

Gjennom tilsynet har vi erfart at regelverket ikke er godt tilrettelagt for drift av barne- og avlastningsboliger. Det er dels mangelfullt og dels komplekst og vanskelig tilgjengelig. På noen områder er det vanskelig for kommunene å vite hvilken standard myndighetene krever. Statens helsetilsyn anbefaler en gjennomgang av regelverket med spesiell tanke på disse barnas særskilte situasjon og behov.

• Det vil helst gå bra....Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2009 med kommunale sosial- og helsetjenester. (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 2/2010

10.3.2010