Alvorlige mangler ved diskresjon og journalføring i kirurgien

Kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasienter foregår med uvedkommende til stede. I kirurgien fungerer ikke ordninga med pasientansvarlig lege, og journalføringa til kirurgene er mange steder ikke god nok. Det viser oppsummeringen av det landsomfattende tilsynet med kommunikasjon i tilknytning til gastrokirurgi (mage-tarmkirurgi).

Helsetilsynet i fylkene gjennomførte i 2005 tilsynet i 23 helseforetak som gir kirurgisk behandling til pasienter med akutte sykdommer og kreft i mage- og tarmkanalen.

Ved nesten to av tre tilsyn ble det funnet vesentlige mangler ved kirurgenes journalføring. Manglende kunnskap om taushetsplikten gjorde styringen av tilgjengelige pasientjournaler nokså tilfeldig mange steder. Ved de fleste tilsynene ble det funnet at ordningen med pasientansvarlig lege ikke fungerte etter intensjonene. Ved mer enn en tredel av tilsynene ble det funnet at pasientsamtaler på grunn av bygningsmessige forhold og høyt arbeidspress ble gjennomført med risiko for at andre kan høre det som blir sagt. Avvikene som ble funnet blir fulgt opp gjennom ulike lokale og sentrale tiltak.

-Tilsynet gir holdepunkt for at helsetjenesten driver med for høyt risikonivå. Den trygghetstenking som har fått fotfeste i andre sektorer, har ikke slått igjennom i helsetjenesten i tilstrekkelig grad. Selv om det er en viss variasjon mellom helseforetakene, er det ofte slik at virksomhetene synes å basere seg på at menneskene i systemet ikke skal gjøre feil. Slike system er i sin natur svært utrygge og sikringstiltak må settes inn, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Kontaktperson: Lars E. Hanssen, Statens helsetilsyn.

Dokumentasjon og teieplikt i gastrokirurgien” - Oppsummering av landsomfattande tilsyn med kommunikasjonen mellom helsepersonell og mellom helsepersonell og pasientar i helseføretak som gir kirurgisk behandling til pasientar med akutte sjukdommar og kreftsjukdommar i mage-tarmkanalen i 2005  Lenke til sammmendrag, rapporter m.m. (Rapport fra Helsetilsynet 1/2006)