Bedre legedekning med fastlegeordningen, men ikke i sykehjem

Fastlegeordningen har ført til bedre dekning av kurative legetjenester, men det er beklagelig at kommunene ikke har prioritert å styrke legeoppgaver i sykehjem, i skolehelsetjenesten og innen forebygging, sier helsedirektør Lars. E. Hanssen.

Statens helsetilsyn har oppsummert tilsynsmyndighetenes erfaringer med fastlegeordningen som ble innført 1. juni 2001. Helsetilsynets ansvar er å påse at lovpålagte oppgaver knyttet til fastlegeordningen blir ivaretatt i kommunene.  Rapporten er oversendt Helsedepartementet i dag.

Alle må sikres fastlege

Tilbakemeldinger fra helsetilsynet i fylkene viser at fastlegeordningen er i god gjenge i de fleste kommunene og at det nå er få henvendelser om problemer knyttet til ordningen. Legedekningen i kommunene er blitt betydelig bedre etter innføring av fastlegeordningen. Per 30. juni hadde 98% av befolkningen plass på en fastlegeliste. I hele landet var det 122 lister uten lege. Det betyr at 78 000 innbyggere manglet et reelt fastlegetilbud.

     – Utviklingen går i riktig retning, men Helsetilsynet kan ikke si seg fornøyd så lenge det finnes innbyggere som ikke har fast legetilbud over tid. Det gjelder kommuner der legetjenesten er spesielt sårbar på grunn av mangelfull legedekning og høyt innslag av vikarer. Tilsynsmyndighetene vil derfor spesielt følge med på utviklingen i disse kommunene for å vurdere behovet for å gripe inn, sier helsedirektør Lars E. Hanssen.

Rapporter fra fylkene viser at innbyggerne benytter seg av retten til å bytte lege. Det er imidlertid store geografiske variasjoner. Det er flest legebytter i Oslo som har høyest andel ledige lister. Sør-Trøndelag som har lavest andel ledige lister, er blant fylkene med færrest bytter.

    – På sikt kan manglende byttemuligheter bidra til å svekke folks tillit til fastlegeordningen. Det må vi unngå, sier Lars E. Hanssen.

Fastlegen – dårlig utnyttet ressurs

Samtlige fylker rapporterer at det offentlige legearbeidet ikke er kommet styrket ut etter at fastlegeordningen ble innført. Med offentlige legeoppgaver menes for eksempel tilsynslegearbeid i sykehjem, helsefremmende og forebyggende arbeid, tverrfaglig samarbeid og arbeid ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. I flere kommuner er tilsynslegeoppgaver ved sykehjem fordelt på flere leger, noe som kan gå ut over kontinuiteten i tjenesten.

     – Fastlegene utgjør en ressurs som kommunene ikke utnytter fullt ut. Da avtalene ble inngått hadde kommunene gode muligheter til å styrke legeinnsatsen utenfor legekontorene, men de fleste gjorde det ikke. Det er bekymringsfullt, ikke minst med tanke på det store udekkete behovet for legetjenester i sykehjemmene, sier helsedirektør Lars E. Hanssen. Helsetilsynet har bedt om at Helsedepartementet vurderer tiltak for å sikre at offentlig legearbeid blir bedre ivaretatt.

Helsedirektøren ser også med bekymring på at samfunnsmedisinsk arbeid i kommunene er blitt nedprioritert i lang tid. Med samfunnsmedisinsk arbeid menes kartlegging, overvåking og tiltak for å bedre folkehelsen, for eksempel smittevernarbeid. En av fire kommuner har ikke lovpålagte smittevernplaner. Det viser Helsetilsynets ferske kartlegging av kommunenes smittevernberedskap.

Helsetilsynet vil følge opp fastlegeordningen på disse feltene

• Legetjenesten i utkantkommunene må fortsatt styrkes. Utkantkommuner må sikres forutsigbarhet ved tildeling av turnusplasser
• Ledig listekapasitet må sikres for å innfri innbyggernes fastlegerettigheter. Helsetilsynet vil gripe inn dersom forholdene er uforsvarlige.
• Fastlegens rolle som koordinator av helsetjenester til innbyggere med sammensatte behov bør styrkes. Helsedepartementet bør vurdere å gi legene enklere tilgang til fastlegeregisteret for å bedre informasjonsflyten.
• Offentlig legearbeid prioriteres ikke høyt nok. Helsetilsynet har bedt om at Helsedepartementet vurderer tiltak for å sikre at slike oppgaver blir bedre ivaretatt.
• Forskrift og avtaleverk. Helsetilsynet vil oppfordre Helsedepartementet til å se på om forventninger til fastlegen og kommunens oppfølging er tydelig nok. 
• Listereduksjon må ikke ramme kronikere. Helsetilsynet vil oppfordre departementet til å vurdere forskriftsbestemmelsense om listereduksjon på nytt og samtidig se på om folketrygden kan dekke gebyr for overføring av journal ved ufrivillig legebytte.
• Svakheter ved kommunenes øyeblikkelig-hjelp-tilbud. Det bør vurderes om kommunens plikter bør tydeliggjøres i ny forskrift om akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehus.

Rapport fra Helsetilsynet 8/2003 Helsetilsynets bidrag til statusrapport om fastlegeordningen.