Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2004 med kommunale sosialtjenester til rusmiddelmisbrukere

Fylkesmennene utførte i 2004 tilsyn med 58 kommuner som ledd i det landsomfattende tilsynet med kommunale sosialtjenester til rusmiddelmisbrukere. Det ble undersøkt om kommunene sikrer rusmiddelmisbrukere sosiale tjenester. I den forbindelse undersøkte tilsynet om kommunene sikrer

• opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer
• sosiale tjenester, herunder praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og plass i omsorgsinstitusjon, som er innrettet slik at tjenestene representerer et reelt og tilgjengelig tilbud til rusmiddelmisbrukere
• at rusmiddelmisbrukere som søker sosiale tjenester får tildelt tjenester i samsvar med sosialtjenestelovens bestemmelser om enkeltvedtak
• at rusmiddelmisbrukere med behov for bolig tilbys et midlertidig husvære som oppfyller minimumskrav til forsvarlig standard
• at rusmiddelmisbrukere som er under behandling følges opp ved at det gjennomføres samtaler, om nødvendig ved hjemmebesøk
• at rusmiddelmisbrukere følges opp under institusjonsopphold og at det legges til rette nødvendige tiltak ved avslutningen av oppholdet

Ansvaret for spesialisert tverrfaglig behandling for rusmiddelmisbruk ble fra 2004 et statlig ansvar, lagt til helseforetakene. De fleste rusmiddelmisbrukere befinner seg ikke i behandlingstiltak, og en stor andel av disse kan trenge ulike kommunale hjelpetiltak. Sosialtjenestelovens bestemmelser skal være et sikkerhetsnett for at alle som trenger hjelp skal få nødvendige tiltak. Under dette tilsynet ble det undersøkt om kommunene sikrer sosiale tjenester til rusmiddelmisbrukere, slik at sikkerhetsnettet ikke blir for grovmasket og utrygt.

Gjennom tilsynet er det avdekket at de sosiale tjenestene i liten grad anvendes overfor rusmiddelmisbrukere. Tjenestene blir dermed ikke de viktige virkemidlene de er ment å være for å sikre rusmiddelmisbrukere sosial trygghet og gode levekår. Der tjenestene er tilgjengelige blir de mange steder ikke benyttet fordi innretningen av dem mer er tilpasset eldre og funksjonshemmede enn rusmiddelmisbrukere. Situasjonen er bedre når det gjelder innretningen av råd- og veiledningstjenesten, midlertidig husvære og oppfølgingen for de som er under behandling, men også her viser tilsynet at mange kommuner har mangelfull tjeneste.