Praksis knyttet til tvangsbruk overfor personer med psykisk utviklingshemning og kommunens generelle ivaretakelse av hjelpetiltak etter sosialtjenesteloven § 4-2, a-e – tilsynserfaringer 2003–2004

Statens helsetilsyn har oppsummert erfaringer fra fylkesmennenes tilsyn med sosiale tjenester i 2003 og 2004. Tilsynene har vært gjennomført både som systemrevisjoner i 116 kommuner og som stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn omfatter i hovedsak tilsyn med at tvangstiltak gjennomføres i tråd med godkjente vedtak. Oppsummeringen viser at når tilsynsmyndighetene har rettet oppmerksomhet mot sosiale tjenester er det tjenester og hjelpetiltak til personer med psykisk utviklingshemning og familier med funksjonshemmede barn som oftest er vurdert. Oppmerksomhet er videre rettet mot kommunenes håndtering av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Hjelpetiltakene omfatter hjemmebaserte tjenester som praktisk bistand og opplæring, avlastning, støttekontakt og omsorgslønn. De erfaringene som beskrives i denne rapporten er derfor i hovedsak knyttet til kommunenes tjenestetilbud til disse brukergruppene.

Kommunene har fortsatt arbeid å gjøre når det gjelder å bedre styring av tjenestene, og sikre kontinuerlig forbedring. Kommunene mangler ofte rutiner som sikrer brukernes rettigheter i saksbehandling ved tildeling, endring og iverksetting av tjenester. Det er mye aktivitet når det gjelder opplæring, men det rapporteres også om manglende systematiske tiltak som sikrer at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innen aktuelle fagfelt og tjenester de yter.

Kommunenes praksis knyttet til brukere hvor det foreligger godkjente vedtak om bruk av tvang og makt er ofte i tråd med lovens krav. Det synes imidlertid å være grunn til bekymring for at tvang og makt brukes uten at dette følges opp slik lovverket forutsetter.