Klagesaker etter sosialtjenesteloven 2006 – sammenstilling av fylkesmennenes rapportering

Fylkesmannen er klageinstans for klager etter sosialtjenesteloven. I 2006 behandlet landets fylkesmenn 5351 slike klager. Rapporten omhandler hva slags saker dette er, utfallet av klagebehandlingen, begrunnelser for utfall og tiden det tar fra Fylkesmannen mottar klager til de er ferdig behandlet. I rapporten er det sammenligninger mellom fylkene/fylkesmennene, vurdert ut fra befolkningsgrunnlag, og i lys av tidligere års klagebehandling.

Sosialtjenesteloven trådde i kraft i 1993. Klagesaksstatistikken gjelder fra 1995. Antallet innkomne og behandlede klagesaker har gått ned i 2006. Med unntak av år 2000 har fylkesmennene aldri behandlet så få klagesaker etter sosialtjenesteloven. Tre av fire klager gjelder økonomisk stønad. Eksempler på saker om økonomisk stønad kan være klage på størrelsen på stønaden eller mer spesifi kk klage knyttet til boligutgifter, klær, tannbehandling, medisiner, inventar, reise eller andre kostnader. Klage kan også gjelde vilkår stilt til utbetalingen, at hjelpen blir gitt som lån eller at kommunen tar refusjon i etterbetalt trygd. I over ¾ av klagesakene om økonomisk stønad blir det kommunale vedtaket stadfestet.

Under 1/5 av klagesakene gjelder sosiale tjenester. Saker om sosiale tjenester er i hovedsak klage på omsorgslønn og praktisk bistand, for eksempel at omfanget hjemmehjelp er redusert eller at det ikke blir tildelt brukerstyrt personlig assistanse. Andre klagetema er utilstrekkelige støttekontakt- og avlastningstjenester, eller avslag på dekning av behandlingsutgifter for rusmiddelmisbrukere. I bortimot halvparten av sakene ble det kommunale vedtaket enten opphevet og saken sendt tilbake til ny behandling eller omgjort. Sannsynligheten for å få medhold er dermed langt større for klage på sosiale tjenester enn klage på økonomisk stønad.

85 prosent av klagesakene ble behandlet innen tre måneder. Ved utgangen av året var det 871 ubehandlede saker.

Rapporten er primært utarbeidet for at fylkesmennene og overordnede instanser skal ha oversikt over saksomfang og utviklingen på klagesaksområdet etter sosialtjenesteloven. Den kan også være av interesse for andre som ønsker innsikt i dette saksområdet eller som er opptatt av Fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans.