Rapport fra tilsyn med tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i Lindesnes kommune - landsomfattende tilsyn 2017

Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder gjennomførte tilsyn med Lindesnes kommune den 19.09.2017 og 20.09.2017. Vi undersøkte om virksomheten sørger for at tjenester til personer med rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse (ROP- lidelser) blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Brukernes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukerinvolvering. Tre brukere har derfor blitt intervjuet i forkant ved dette tilsynet.

Tilsynet har hatt fokus på om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

• kartlegger brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester
• yter helsetjenester og oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer
• samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
• tilbyr og yter tjenester for å mestre praktiske oppgaver ved å bo
• ivaretar brukernes rett til å medvirke 

Fylkesmannen konkluderer med følgende:

Lindesnes kommune sikrer ikke systematisk kartlegging av brukernes helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester til brukere med samtidig rus- og psykisk helselidelser.

Dette er brudd på:
Helse- og omsorgstjenestelovens § 4-1.
Forvaltningsloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6.

1. Tilsynets tema og omfang

Tilsynet er rettet mot kommunens tjenester til voksne personer (> 18 år) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid. Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon.

Tilsynet inkluderer brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter (alkohol, legemidler, illegale rusmidler) og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse. Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.). Det skilles heller ikke på om personene aktivt benytter rusmidler eller om de er i rehabilitering etter behandling for sitt rusmiddelbruk.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Vi har undersøkt om kommunen, ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

• Kartlegger brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester
• Gir oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer
• Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
• Tilbyr og yter tjenester slik at brukerne kan mestre å bo i egen bolig
• Ivaretar brukernes rett til å medvirke

Vi har undersøkt om kommunen systematisk kartlegger viktige områder hos brukerne som:

• rusmiddelbruk og psykisk helsesituasjon
• somatisk helsesituasjon
• hvilken hjelp bruker mottar fra kommunen, spesialisthelsetjenesten eller andre instanser (for eksempel private psykiatere/psykologer eller lavterskeltilbud)
• bosituasjon og behov for tjenester for å mestre å bo i egen bolig
• økonomi
• familie og annet nettverk, særlig om brukeren har omsorg for barn
• arbeid/aktivitet

Videre har vi sett på om brukerne får nødvendig hjelp innenfor alle områder de trenger hjelp, og om kommunen har et system som sikrer at tjenestene samarbeider for å gi brukerne et helhetlig og koordinert tilbud. Når det gjelder samarbeid tenker vi både på internt samarbeid mellom kommunale tjenester, NAV og fastleger m.m, og med spesialisthelsetjenesten der det er aktuelt.

Kommunens ansvar for å medvirke til å skaffe varig bolig til vanskeligstilte har ikke vært omfattet av tilsynet.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Dette innebærer at vi i tilsynet har undersøkt om kommunen gjennom god internkontroll sikrer forsvarlige tjenester. Spesielt når flere instanser er involvert i tjenesteyting, blir det viktig at overordnet ledelse legger til rette for og følger opp at nødvendig samhandling fungerer på tvers av organisatoriske enheter.

Vi har i tilsynet undersøkt hvordan kommunens ledelse følger med på at styringen av tjenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelige for å gi forsvarlige tjenester.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 12-3 og helsetilsynsloven § 2 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl) § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Forsvarlighetskravet

Kravet om forsvarlighet, jf. hol § 4-1 og sotjl § 4 er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Kravet til forsvarlighet må gjelde tilgjengelighet, kvalitet, innhold og omfang

Det er utarbeidet flere publikasjoner som gir innhold til hva som er faglig forsvarlig og som er aktuelle for dette tilsynet:

• Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (IS-1948) utgitt av Helsedirektoratet (Heretter kalt ROP-retningslinjen).
• Rundskriv til sosialtjenesteloven utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012 med senere endringer
• Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning. NAV September 2013. Sist endret april 2016.
• Veileder til sosialtjenesteloven § 17 - utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014.
• Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (IS-2076). Utgitt av Helsedirektoratet i 2014.

Plikten til systematisk styring

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:

• kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5
• kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en forutsetning for forsvarlig tjenesteyting ved NAV-kontoret og i helse- og omsorgstjenesten. Kravet om brukermedvirkning fremgår av følgende:

• Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker, og det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener, jf. sotjl. § 42.
• Pasienter og brukere skal få mulighet til å medvirke ved utforming og gjennomføring av tjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 3-1 første og annet ledd. Når tjenestetilbud utformes, skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener jf. pbrl. § 3-1 annet ledd annet punktum, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b.

Kravet om brukermedvirkning fremgår også av andre bestemmelser i lovverket, for eksempel i reglene om individuell plan i sotjl. § 28 og hol § 7-1 første ledd.

Samarbeid for å koordinere tjenestene til bruker

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å samarbeide med andre deltjenester, tjenesteytere og sektorer. Kommunens plikt til å samarbeide er presisert i følgende bestemmelser:

• NAV-kontorets plikt til å samarbeide med andre på individnivå fremgår av bestemmelsene om de sosiale tjenestene, som sotjl. § 17.
• Kommunen har en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, der dette er nødvendig for å tilby tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. hol. § 3-4

Krav til skriftlighet

Det stilles krav om skriftlighet og begrunnelse ved tildeling av sosiale tjenester i NAV. Dette gjelder også vedtak om tjenester etter hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, § 3-6 og § 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker. Videre må kommunen sørge for at NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten dokumenterer sentrale opplysninger om bruker skriftlig i den løpende tjenesteytingen.

Det er presisert i hol. § 5-10 at kommunen skal sørge for at pasient- og informasjonssystemene som brukes er forsvarlige. Det er kommunens ansvar å opprette pasientjournalsystemer som gjør det mulig for de ansatte å overholde journalføringsplikten.

Alle ansatte som yter helsehjelp har plikt til å føre pasientjournal, jf. helsepersonelloven (hpl.) § 39. Pasientjournalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. hpl. § 40. Hvilke opplysninger som skal journalføres er konkretisert i forskrift om pasientjournal (journalforskriften) § 8.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Beskrivelse av virksomheten og organisering.

Lindesnes kommune har ca 4 970 innbyggere, og er administrativt organisert med rådmann og tre etater (Helse- og omsorgsetaten, Oppvekst og kulturetaten, Teknisk etat). I helse- og omsorgsetaten er det flere enheter, blant annet; hjemmebaserte tjenester og institusjon, helse og habilitering, forvaltning og utvikling, kommunale tjenester i NAV.

Hovedansvaret for personer med rus og psykiske helseproblemer (ROP) er lagt til avdeling for livsmestring i enhet for helse og habilitering. Avdelingen samarbeider tett med andre etater i kommunen, blant annet kommunedekkende hjemmetjenester i enhet for hjemmebaserte tjenester og institusjon. Avdelingen arrangerer aktivitetstilbud for denne brukergruppa på

«Aktivitetshjørnet» og «Møteplassen» (et samarbeid mellom kirka, frivilligsentralen, kommunen og A-larm).

Det er etablert ulike tverrfaglige møter for denne brukergruppa. Det er skrevet ned hva som er hensikten med møtene, hvem som skal delta og møtehyppighet. Møtene er etablert for å drøfte saker og sikre at partene jobber mot samme mål. Eksempler på slike tverrfaglige møter er representanter fra avdeling for livsmestring, NAV, interkommunal barneverntjeneste, helsestasjon, familiekonsulent, etatsjef helse- og omsorg, etatsjef oppvekst og kultur og ved behov saksbehandler fra helse- og omsorgstjenesten. Vider er det møter mellom teknisk etat som boligeier og avdeling for livsmestring. Andre møter er mellom fastlegene og administrasjonen i kommunens helse- og omsorgstjeneste, der leder for avdeling for livsmestring deltar. Representant for avdeling for livsmestring og NAV sitter i et rådgivende utvalg om tildeling av plass for arbeidstrening på Specto.

Enhet for hjemmebaserte tjenester og institusjon består av flere avdelinger, blant annet kommunedekkende hjemmetjenester. De yter blant annet tjenester til voksne personer med samtidig rusmiddelproblem og psykiske lidelser etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det er faste samarbeidsmøter med avdeling for livsmestring, og NAV blir kontaktet ved behov.

Enhet for forvaltning og utvikling ble opprettet 1.1.2017. De har ukentlige saksbehandlingsmøter. NAV kontoret er organisert med NAV-leder og seks veiledere. Kommunen har valgt å legge tildeling av kommunale boliger og statlig bostøtte til NAV- kontoret. Kommunen har et eget boligmøte der representanter fra teknisk etat, helse- og omsorgstjenesten, NAV og flyktningetjenesten deltar.

Kartlegging av brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester

• Tilsynet fikk oversendt kartleggingsskjema som skal brukes ved søknad om helse- og omsorgstjenester. Kartleggingen er journalført for 1 av 16 brukere
• IPLOS- registrering gjennomføres for denne brukergruppen.
• Planlagt mål og tiltak for helsehjelpen var ikke dokumentert i journal for brukerne.
• Tilsendt oversikt over tjenester for brukerne samsvarte ikke med journalen.
• Tilsynet fikk tilsendt 7 vedtak om psykisk helsehjelp til brukerne. Disse vedtakene var ikke oppdatert, flere var gamle, eksempelvis fra 2008 og 2006
• Det ble opplyst i intervju med ansatte at tjenesten fortsatt ble gitt selv om vedtaket var utløpt.
• Tjenesten «veiledning i livsmestring» var ikke dokumentert i journal. Innhold i denne tjenesten var ikke definert av kommunen.
• Tilsynet fant ikke dokumentasjon på endringer i tjenestebehovet. Det var heller ikke dokumentert at vedtak om tjenester ble evaluert.
• Hjemmesykepleien hadde utdeling av medisiner til to ROP-brukere hvor vedtakene var oppdatert, og det var dokumentert at medisinene var utlevert.
• Det undersøkes og dokumenteres om bruker har omsorg for barn
• Mange brukere har verge.

Oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer

• Helse- og omsorgstjenester samordnes i møter. Informasjon om dette var ikke dokumentert.
• En bruker hadde individuell plan (IP). Det kom fram i intervju at kommunen hadde spurt brukerne om de ønsket individuell plan (IP). Dette hadde kommunen gjort etter forrige tilsyn i 2013.
• Tilsynet fant ingen kriseplaner om risikovurderinger for brukergruppen.
• Avdeling for livsmestring hadde ikke dokumentert skriftlige mål / tiltak for tjenestene.
• Hjemmetjenesten har skrevet ned tiltaksplaner i journalsystemet Profil.

Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte

• Kommunen har klar plassering av hvilke enheter som har ansvar for å yte de ulike tjenestene til brukergruppen
• Ved søknad om tjenester skal det innhentes samtykke fra brukeren om at ulike tjenester kan utveksle informasjon. Tilsynet fant at det var innhentet samtykke i 2 av 16 journaler.
• Det er kjent hvem som er brukers fastlege.
• Det er dokumentert i referat og i intervju med brukere og ansatte at avdeling for livsmestring samarbeider med fastlege og spesialisthelsetjenesten. ( faste møtepunkt og ved behov).
• Egne ukentlige møter innenfor helse og omsorg for å drøfte innkomne søknader
• Det er etablert samarbeidsmøter mellom flere etater i kommunen, blant annet sosiale tjenester i NAV (NAV) og avdeling for livsmestring og hjemmetjenesten hver 14.dag.
• I anvarsgruppemøter deltar også representanter fra LAR- poliklinikken ARA.
• Daglige møter i avdeling for livsmestring
• I 4 av 16 journaler fant vi ikke informasjon om at brukeren har primærkontakt/ koordinator.

Tilbyr og yter tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

• Skriftlig bakgrunnsopplysninger/ kartlegging av brukerens rus- og psykisk helseproblematikk var ikke nedtegnet.
• Skriftlig bakgrunnsopplysninger /kartlegging av somatiske forhold framgikk ikke i 13 av 15 journaler.
• I journal og gjennom intervjuer fant tilsynet at ROP- brukerne får helse- og omsorgstjenester og lavterskeltjenester. På grunn av manglende kartlegging og vedtak som ikke er oppdatert er tilsynet usikre på om tjenestene er tilpasset den enkeltes behov.
• For ROP- brukerne har tilsynet ikke mottatt vedtak om opplysning, råd og veiledning etter sostjl. § 17. NAV Lindesnes har utarbeidet prosedyre for saksbehandling blant annet om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sostjl § 17. Det er utarbeidet en plan for å implementere prosedyren

Ivaretar brukernes rett til å medvirke

• Av intervjuer med ansatte og brukere fremgår det at brukers ønsker og fremlagte behov er førende for utforming av tjenestetilbudet. Brukers ønsker framkommer i journal.
• Ved søknad om tjenester har kommunen i sine rutiner at det skal innhentes samtykke fra brukeren om at ulike instanser kan utveksle informasjon. Tilsynet fant at det var innhentet samtykke i 2 av 16 journaler.
• Kommunen har ikke hatt brukerundersøkelse, men har planlagt dette i 2017

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Oppsummering:

Lindesnes kommune oversendte kartleggingsskjemaer som skal brukes ved søknad om helse- og omsorgstjenester. Det ble opplyst i intervju av ansatte at kartleggingsskjemaene ble brukt som kladd og at opplysningene skulle dokumenteres i Profil.

Dette ble imidlertid ikke gjenfunnet under tilsynet. Kartlegging skal danne grunnlag for å fatte nye vedtak eller revurdere tjenesten/ hjelpen brukeren mottar. De fleste av vedtakene var imidlertid gamle og oppsatt dato for revurdering av tiltakene lå langt tilbake i tid som nevnt ovenfor i pkt 3. Ut ifra dette var det ikke mulig å se om brukeren fikk tjenester tilpasset behov for hjelp i henhold til oppdatert kartlegging.

Når eventuelle kartlegginger ikke er dokumentert i journal er det vanskelig for ledelsen å følge med på om det er foretatt en tilstrekkelig kartlegging. Når vedtaket ikke er evaluert er det fare for ulik praksis, og personavhengig hva slags tjenester som gjennomføres. Det vil i neste ledd få konsekvenser for hva slags tjenester som gis. Det manglet også dokumentasjon i journalen på mål og tiltak for brukerne. Videre var det for flere av brukerne svært gamle journalnotater som gjør det vanskelig å følge med på utvikling i rehabilitering og behov for tjenester.

Det framgår av intervjuer med brukere og ansatte at brukerne får tjenester, men den manglende helhetlige og systematiske kartleggingen hos brukere med rus- og psykisk helseproblematikk utgjør at dette er en uakseptabel risiko for at brukerne ikke får rett tjeneste til rett tid.

Det er i den nasjonale retningslinjen for ROP-lidelser anbefalinger om kartleggingsskjemaer som kommunen kan vurdere. Det er likevel ikke et krav, men vil være et bidrag for å sikre god praksis. Kravet er at brukerens situasjon og tilstand skal være tilstrekkelig opplyst før det blir fattet et vedtak eller besluttet hva slags tjeneste som vil være forsvarlig hjelp for å dekke behovet. (forvaltningsloven § 17).

De oversendte rutinene viset at enhetene i kommunen samarbeidet om å yte helsetjenester, og hadde faste samarbeidsmøter. Dette ble også bekreftet i intervju med de ansatte, og bekreftes også fra spørreskjema til fastlegene. Det ble imidlertid ikke laget referat fra disse interne møtene, og det ble heller ikke funnet notat i journal. Vurderingene fra disse møtene burde vært dokumentert i journal slik at dette hadde vært etterprøvbart og tatt med i grunnlag for evaluering av tjenestene.

Kommunen hadde ikke definert nærmere innholdet i veiledning i livsmestring, om det var helsehjelp eller et lavterskeltilbud, men det ble oppgitt i framlagt dokumentasjon og bekreftet i intervjuer at ca halvparten av brukerne fikk denne tjenesten. Det ble ikke fattet vedtak på denne tjenesten og det ble i liten grad journalført kontakter med brukerne. Siden denne tjenesten inngår som en del av kommunens samlede helse- og omsorgstilbud, vil helse- og omsorgstjenesteloven gjelde også for dette tilbudet. Det må likevel gjøres en konkret vurdering etter en kartlegging, om denne tjenesten er å anse som helsehjelp. I så fall vil den som yter helsehjelp være forpliktet til å føre journal (helsepersonelloven § 39). Kommunen har imidlertid planer om endring av praksis, da det ble oppgitt på sluttmøtet at de nå ville fatte vedtak på veiledning i livsmestring.

NAV hadde ikke fattet vedtak om sostjl § 17. NAV Lindesnes har utarbeidet prosedyre for saksbehandling blant annet om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter denne bestemmelsen. Det er utarbeidet en plan for å implementere prosedyren.

Det framgikk av intervju med brukerne at de i hovedsak var fornøyd med tjenestene de hadde tilbud om. De ble tatt med i utforming av tjenesten og hadde tilbud om både helsehjelp og lavterskeltjenester. Brukerundersøkelser er utført flere ganger, siste gang i 2014, og det var også planer i kommunen om brukerundersøkelse og innføring av feedback-informerte- tjenester (FIT) i 2017. Etter tilsynets vurdering har kommunen stort fokus på dialog med brukerne på individnivå, og er opptatt av å få til brukermedvirkning i praksis.

5    Tilsynsmyndighetens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4:

Lindesnes kommune sikrer ikke systematisk kartlegging av brukers helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester.

Dette er brudd på:
Helse- og omsorgstjenestelovens § 4-1.
Forvaltningsloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6.

6    Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd.

Fylkesmannen ber Lindesnes kommune utarbeide en plan for å rette lovbruddet innen 20.12.2017.

Planen må inneholde oversikt over tiltak som må iverksettes og hvordan ledelsen vil følge opp arbeidet fremover. Det må lages en plan for implementering av gjeldende/nye rutiner og hvordan det skal følges opp at disse fungerer i praksis.

Planen må inneholde en redegjørelse for hvordan ledelsen vil gjennomgå og vurdere om de planlagte tiltakene virker som forutsatt.

Lovbruddene må være rettet innen 01.02.2018. Fylkesmannen vil følge opp dette i dialog med kommunen.

21.11.2017

Med hilsen

Kristin Hagen Aarsland (e.f.)
fagdirektør 

Eva Dolva
seniorrådgiver

 

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Eva Dolva, tlf: 38 17 61 69

Kopi til:
NAV Lindesnes	Postboks 163 - Vigeland	4524	LINDESNES
Statens helsetilsyn	Postboks 8128 DEP.	0032	OSLO

Gjennomføring av tilsynet:

Varsel om tilsynet ble sendt 28.06.2017

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 18.08.2017. Intervju med tre brukere ble gjennomført den 18.08.2017

Det ble sendt ut spørreskjema til alle fastleger i kommunen i forkant av tilsynet, og vi fikk inn svar fra to fastleger.

Tilsynet ble gjennomført ved Lindesnes kommune og innledet med et åpningsmøte den 19.09.2017. Intervjuer med ansatte ble gjennomført den 19.09.2017 og 20.09.2017. Sluttmøte med gjennomgang av funn ble avholdt 21.09.2017.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens annen dokumentasjon ble gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

1. Organisasjonskart/beskrivelse av kommunens/ NAVs administrative og faglige oppbygging når det gjelder enheter som yter tjenester til personer med rus- og psykiske lidelser

2. Oversikt over kommunens tjenestetilbud til brukere med samtidig psykisk lidelse og rusproblematikk

3. Oversikt over ansatte i de ulike tjenestene som er involvert i kartlegging, vurdering av hjelpebehov, og som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak overfor den aktuelle brukergruppen, hvor funksjon / stilling og stillingsstørrelse framgår.

4. Rutiner/beskrivelse av hvordan brukernes rett til informasjon og medvirkning ivaretas

5. Rutiner/prosedyrer for å kartlegge hjelpebehov og fatte vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 3-2 5, 6 a, b og sosialtjenesteloven (sostjl) § 17

6. Rutiner for samhandling/samarbeid internt i kommunen (inkl. med NAV og fastleger) og med spesialisthelsetjenesten

7. Rutiner for innhenting av samtykke ved NAV og kommunen.

8. Rutiner for bruk av individuell plan (IP) eller liknende planer.

9. Eventuelle kompetanseplaner og oversikt over gjennomførte opplæringstiltak fra 2015 til d.d.

10. Resultat av aktuelle risiko- og sårbarhetsanalyser evt. BrukerPlan.

11. Prosedyrer /praksis for avviksbehandling og oppfølging av avvik

12. Resultat av eventuelle brukerundersøkelser gjennomført på området.

13. Eventuelle årsmeldinger som gjelder på området.

14. Eventuelt andre opplysninger/dokumenter som kan være relevante for dette tilsynet

15. Nummerert liste over alle personer som kommunen definerer har ROP-lidelser, alfabetisk etter etternavn med fødselsdato, hvor det framgår hva slags hjelp/tjenester brukeren får.

Etter at vi hadde fått liste over brukerne, ble det gjort et utvalg og gjennomgått elektronisk:

a. Kopi av alle vedtak etter hol § 3-2 punkt 5 og punkt 6 a, b og sostjl § 17

b. Fullstendig journal fra 01.01.2016 til d.d. herunder referat fra ansvarsgruppemøter, epikriser, henvisninger, IP.

Relevante avviksmeldinger for 2016 og frem til dags dato

Avslag på vedtak i 2016 og frem til dags dato etter hol § 3-2 punkt 5 og punkt 6 a, b og sostjl § 17.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver Birthe Guttormsen, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, revisor.
• Seniorrådgiver Fredrik Dahl, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, revisor
• Seniorrådgiver Eva Dolva, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, revisjonsleder

 

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk