Rapport fra tilsyn ved Enetiltak som ledd i landsomfattende tilsyn med barnevernsinstitusjoner 2018

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn ved enetiltak eid av privat aktør 10 og 11 april 2018. Tilsynet var ledd i landsomfattende tilsyn med barnevernsinstitusjoner initiert av Statens Helsetilsyn.

Temaet for det landsomfattende tilsynet var om institusjonen gir forsvarlig omsorg samt forebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang på institusjonen.

Tilsynet med avdelingen har som hovedkonklusjon at institusjonen har gode rutiner og god kontroll som sikrer beboer en forsvarlig omsorgssituasjon. Fylkesmannen valgte å gi institusjonen en merknad knyttet til rutiner for opplæring i rettighetsforskriften. Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

Fylkesmannen skal påse at barn får forsvarlig omsorg og behandling i barnevernsinstitusjon, jf. forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjoner. Dette tilsynet er avgrenset til å undersøke noen få, men viktige elementer i den daglige omsorgen for barna og i tillegg institusjonens arbeid ved bruk av tvang. Fylkesmennene skal undersøke og konkludere om institusjonene gir barna forsvarlige tjenester på disse områdene:

• tydelige rammer som sikrer barn trygghet
• stabil og god voksenkontakt
• forebygging av alle typer bruk av tvang og begrensninger
• gjennomføring av tvang i akutte faresituasjoner
• oppfølging av alle typer bruk av tvang og begrensninger

Medvirkning vil være et gjennomgående og integrert tema i alle forhold som skal undersøkes. Fylkesmannen skal snakke med barn, blant annet for å undersøke om deres rett til medvirkning blir ivaretatt. Som del av medvirkning vil vi også se på om barnet har fått god informasjon, om barnet har fått gitt utrykk for sine synspunkter og i hvilken grad barnet har fått være med å bestemme.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Rettighetsforskriften § 1 omhandler institusjonens ansvar for å gi barn på barneverninstitusjon forsvarlig omsorg. Formålsparagrafens ordlyd er som følger:

«Institusjonens ansvaret for å gi forsvarlig omsorg innebærer blant annet å gi beboerne vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling, oppfølging av skole- og opplæringstilbud og fritidsaktiviteter, stabil og god voksenkontakt, opplevelse av mestring og å bli sett og hørt, samt å lære beboerne respekt og toleranse. Hva som er å anse som forsvarlig omsorg vil blant annet avhenge av beboerens alder og modenhet og formålet med plasseringen.»

Når barn bor på barneverninstitusjon har de krav på å få den omsorg de har behov for i foreldrenes sted. Dette innebærer blant annet at institusjonen må gi dem beskyttelse slik at de ikke utsetter seg for fare. Institusjonen må også sikre at ikke barna utsetter hverandre for fare, eller skader hverandre. Blant annet for å sikre dette, kan institusjonen iverksette innskrenkninger i barnas selvbestemmelsesrett og personlige frihet.

Tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige, jf. barnevernloven § 1-4. Kjernen i forsvarlighetskravet er vurderinger av hva som kan betegnes som god praksis. Hva som er god praksis må avgjøres konkret i hver sak ut i fra anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i kravet vil endre seg i takt med fagutviklingen og med endringer i verdioppfatninger i samfunnet.

Kravet til forsvarlige tjenester må ses i sammenheng med prinsippet om barnets beste. Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet.

Det går frem av barnevernloven § 4-1 at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Det enkelte barns synspunkter er et vesentlig element når barnets beste skal vurderes.

Barns rett til medvirkning er hjemlet i barnevernloven § 4-1 annet ledd og forskrift om medvirkning og tillitsperson. I rettighetsforskriften § 7 og forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 9 er barns rett til medvirkning under oppholdet ved institusjonen presisert nærmere.

Med medvirkning forstås at barn skal få tilstrekkelig informasjon og få anledning til å komme med sine synspunkter. Barnets synspunkter må vurderes og tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Krav til internkontroll, jf forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 10 innebærer at institusjonen gjennom sin styring skal sikre at oppgaver blir utført i samsvar med lovkrav.

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll (styring).

Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i institusjoner § 1 stiller krav om at institusjonene skal ha en institusjonsplan. Institusjonen skal redegjøre for hvordan kravene i regelverket blir oppfylt og gi en beskrivelse av målsetting, målgruppe og metodikk. Krav til bemanning og de ansattes kompetanse fremgår av forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 5 første ledd. Institusjonen skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift. Dette innebærer at det til enhver tid må være forsvarlig bemanning sett i forhold til institusjonens målgruppe, målsetting og metodikk.

Tvang

I barnevernloven § 5-9 og rettighetsforskriften er det gitt regler om barns rettigheter under institusjonsoppholdet og grensene for hva institusjonen kan iverksette av tvang og begrensninger.

Tvang i akutte faresituasjoner jf. rettighetsforskriften § 14, bygger på hovedinnholdet i straffelovens alminnelige regler om nødrett og nødverge. Dette innebærer at en nødsituasjon gjør det lovlig å utøve handlinger som ellers ville vært ulovlige.

Rettighetsforskriften § 12 innebærer krav til institusjonen om å arbeide systematisk for å forebygge at barn blir utsatt for unødvendige begrensinger og tvang. Dette gjelder både generelt og i den enkelte situasjon.

Når tvang har vært brukt, er institusjonen forpliktet til å gjennomgå episoden for å ivareta barnet som har vært utsatt for tvang. I tillegg skal leder gjennomgå for å vurdere om det er nødvendig å gjøre endringer for å unngå tilsvarende bruk av tvang fremover. Bruk av tvang skal dokumenteres i samsvar med reglene i rettighetsforskriften § 26

3 Beskrivelse av faktagrunnlaget

Generelt

Avdelingen er en institusjon som har fått dispensasjon av BUFetat for å gi et tilbud til en XXXXXX. Slik institusjonen drives i dag er den et enetiltak hvor driften er sterkt knyttet til  behovet til beboeren som faktisk bor der. Til tross for at institusjonen er godkjent for flere enn en, vil det ikke bli plassert flere barn eller ungdom der før dette anses formålstjenlig for den beboer som bor der nå. Beboeren har bodd på avdelingen siden XXXXXX og er plassert med hjemmel i XXXXXX.

Institusjonen ligger XXXXXX i XXXXXX og består av en enebolig innredet som et vanlig hjem. Det er p.t 2-1 bemanning som går medleverturnus. Det er mulighet for å variere antall ansatte på jobb etter hvordan beboeren fungerer. Det er en boleder på institusjonen som i tillegg til denne avdelingen også ha ansvar for andre institusjoner.

Avsnitt fjernet

Tydelige rammer som sikrer barn trygghet

Det er utarbeidet detaljerte og omfattende rutiner for de forskjellige aspekter ved livet på institusjonen. Disse ble forevist tilsynsmyndigheten og det ble gjennom intervjuer bekreftet at de ble ful t. Det dreier se bl.a om rutiner knyttet til hva som gjelder

Del av avsnitt fjernet

Det er laget detaljerte dagsplaner både for ukedager og helger. Disse planene følges nøye.

Stabil og god voksenkontakt

Det er til sammen 6 stykker som går i turnus rundt beboeren og personalsammensetningen er i tråd med bufetats retningslinjer.

Fra institusjonseier har en fra dag en lagt avgjørende vekt på personlig egnethet til personalet som arbeider på institusjonen utover kravet om faglig kvalifikasjoner. Man arbeider etter modellen om traumebevisst omsorg overfor beboer. De ansatte har veiledning en gang pr måned av ekstern veileder omkring temaer som knytter traumebevisst omsorg til dagliglivet på institusjonen. Boleder er bortimot daglig til stede på institusjonen og har løpende veiledning i tillegg til den eksterne veilederen. Det har i begynnelsen av 2018 vært mye sykemeldinger på institusjonen. Dette har ført til bruk av vikarer, men man har en stab av faste vikarer, og man har forsøkt å bruke disse. Vi fikk bekreftet gjennom intervju med personalet at de har egne rutiner for hvordan de skal gi informasjon til beboer om sykefravær og vikarbruk. Rutinen bidrar til at beboer opplever situasjonen som forutsigbar.

Forebygging av alle typer tvang og bruk av begrensninger

Institusjonen har detaljerte rutiner for hvordan unngå tvang og hvordan utføre tvang. Dagsplaner og faste rutiner gjør tilværelsen mer forutsigbar og bidrar med det til å forebygge situasjoner som kan føre til tvang. God kunnskap blant alle ansatte om triggere og veiledning fra kompetent veileder bidrar også til å forebygge tvang

Gjennomføring av tvang

Det er spesifikke rutiner rundt tvangsbruk

Institusjonen har utviklet egne protokoller for tvangsbruk. Disse protokollene ble utviklet i samarbeid med Fylkesmannen. Vi ser i ettertid at det skulle ha vært et punkt om hva en kan lære av den enkelte tvangssituasjon.

Del av avsnitt fjernet

Det foretas overlapp ved hvert vaktskifte, to ganger pr uke. Her er som regel alltid boleder til stede.

Overlappingsmøtene er med på å skape stabilitet i omsorgen og for å overføre aktuell kunnskap om hvordan beboer har det og forhold man skal være spesielt oppmerksom på på det aktuelle tidspunktet.

Institusjonen har detaljerte rutiner for hvordan unngå tvang og hvordan utføre tvang. Disse ble forevist tilsynsmyndigheten, og intervjuene stadfestet at de ble fulgt.

Institusjonsplanen er generell, men har også et eget avsnitt om avdelingen.

4 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Institusjonen har gjennom sine omfattende rutiner og dagplaner en fast struktur. Under intervju med beboer kom det fram at rutinene representerer trygghet, noe beboer uttrykker eksplisitt i intervjusituasjonen.

Del av avsnitt fjernet

Dette har etter personalets syn sammenheng med de faste og tydelige rammer som er på institusjonen, og som i liten grad fires på. Institusjonen er liten og ivaretar en beboer xxxxxx xxxxxx xxxxxx.

Det er voksne som har en god kjemi med beboer som arbeider der og man bruker mye tid på å samsnakke og samkjøre praksis rundt beboer, slik at det skal fremstå som stor grad av enighet innad i personalgruppen. Boleder er ofte på institusjonen, i alle fall på overlappsmøter og veileder personalet løpende om forhold rundt beboer. Fylkesmannen mener enkelte rutiner kan bedres for å gjøre institusjonen enda bedre. For det første bør man fra ledelsens side forsikre seg om at alle nyansatte leser og gjør seg kjent med rettighetsforskriftens regler. Rutiner for å bekrefte at dette er gjort mangler. Imidlertid er tvang og tvangsbruket gjennomgående tema på personal møter, veiledning og overlappsmøter.

5 Fylkesmannens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Fylkesmannen finner å ville gi en merknad til institusjonen:

Gjennom intervjuer kom det fram at det kan gå lang tid fra ansettelse av personale til institusjonen tilbyr kurs i rettighetsforskriften. Det bør lages en rutine som sikrer at de ansatte kort tid etter ansettelse og som ledd i egenstudier bekrefter at de har gjort seg kjent med innholdet i rettighetsforskriften. Dessuten mener Fylkesmannen at det i protokollene som benyttes bør føyes til et punkt om evaluering av tvangsbruk. Dette ble alltid gjort i overlappsmøter og i personalmøter, men skriftlige rutiner for dette mangler.

Vedlegg

Ikke publisert

27.04.2018

Med hilsen

Tore K. Haus (e.f)
utdanningsdirektør

Hans Gunnar Ganes
seniorrådgiver

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Saksbehandler: Hans Gunnar Ganes, tlf: 37 01 75 29

Kopi til:
Statens helsetilsyn anonymisert
Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Sør

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet