Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Kvinesdal kommunes tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblemer og psykisk lidelse 2018

Tidsrom for tilsynsbesøket:

05.06.2018 – 06.06.2018

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 31.08.2018

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Kvinesdal kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 05.06.2018 til 06.06.2018. Vi undersøkte om kommunen sørger for at kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannen påpeker følgende:

Kvinesdal kommune sikrer ikke systematisk kartlegging og journalføring av ROP- brukernes helhetlige situasjon, og mulige behov for

Dette er brudd på:
Helse- og omsorgstjenestelovens § 4-1.
Forvaltningsloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6,7,8,9

Vurdering av ledelsens styring av aktuelle tjenester:

Ledelsen følger med på tjenesten via møter og stikkprøver i journal og dokumentasjonskontroll. Funn i tilsynet viser behov for at ledelsen skal forbedre og implementere nødvendige prosedyrer, for å rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen.

Vi ber i kap 6 i denne rapporten om en plan for virksomhetens oppfølging for retting av lovbrudd.

1. Tilsynets tema og omfang

Tilsynet er rettet mot kommunens tjenester til voksne personer (> 18 år) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid. Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon.

Tilsynet inkluderer brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter (alkohol, legemidler, illegale rusmidler) og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse. Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.). Det skilles heller ikke på om personene aktivt benytter rusmidler eller om de er i rehabilitering etter behandling for sitt rusmiddelbruk.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Vi har undersøkt om kommunen, ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

Kartlegger brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester
Gir oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer
Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
Tilbyr og yter tjenester slik at brukerne kan mestre å bo i egen bolig
Ivaretar brukernes rett til å medvirke

Vi har undersøkt om kommunen systematisk kartlegger viktige områder hos brukerne som:

rusmiddelbruk og psykisk helsesituasjon
somatisk helsesituasjon
hvilken hjelp bruker mottar fra kommunen, spesialisthelsetjenesten eller andre instanser (for eksempel private psykiatere/psykologer eller lavterskeltilbud)
bosituasjon og behov for tjenester for å mestre å bo i egen bolig
økonomi
familie og annet nettverk, særlig om brukeren har omsorg for barn
arbeid/aktivitet

Videre har vi sett på om brukerne får nødvendig hjelp innenfor alle områder de trenger hjelp, og om kommunen har et system som sikrer at tjenestene samarbeider for å gi brukerne et helhetlig og koordinert tilbud. Når det gjelder samarbeid tenker vi både på internt samarbeid mellom kommunale tjenester, NAV og fastleger m.m, og med spesialisthelsetjenesten der det er aktuelt.

Kommunens ansvar for å medvirke til å skaffe varig bolig til vanskeligstilte har ikke vært omfattet av tilsynet.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Dette innebærer at vi i tilsynet har undersøkt om kommunen gjennom god internkontroll sikrer forsvarlige tjenester. Spesielt når flere instanser er involvert i tjenesteyting, blir det viktig at overordnet ledelse legger til rette for og følger opp at nødvendig samhandling fungerer på tvers av organisatoriske enheter.

Vi har i tilsynet undersøkt hvordan kommunens ledelse følger med på at styringen av tjenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelige for å gi forsvarlige tjenester.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 2.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 12-3 og helsetilsynsloven § 2 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl) § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Forsvarlighetskravet
Kravet om forsvarlighet, jf. hol § 4-1 og sotjl § 4 er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Kravet til forsvarlighet må gjelde tilgjengelighet, kvalitet, innhold og omfang

Det er utarbeidet flere publikasjoner som gir innhold til hva som er faglig forsvarlig og som er aktuelle for dette tilsynet:

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (IS-1948) utgitt av Helsedirektoratet (Heretter kalt ROP-retningslinjen).
Rundskriv til sosialtjenesteloven utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012 med senere endringer
Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning. NAV September 2013. Sist endret april 2016
Veileder til sosialtjenesteloven § 17 - utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014
Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (IS-2076). Utgitt av Helsedirektoratet i 2014

Plikten til systematisk styring
Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:

kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5
kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd.

Brukermedvirkning
Brukermedvirkning er en forutsetning for forsvarlig tjenesteyting ved NAV-kontoret og i helse- og omsorgstjenesten. Kravet om brukermedvirkning fremgår av følgende:

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker, og det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener, jf. sotjl. § 42
Pasienter og brukere skal få mulighet til å medvirke ved utforming og gjennomføring av tjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 3-1 første og annet ledd. Når tjenestetilbud utformes, skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener
jf. pbrl. § 3-1 annet ledd annet punktum, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b.

Kravet om brukermedvirkning fremgår også av andre bestemmelser i lovverket, for eksempel i reglene om individuell plan i sotjl. § 28 og hol § 7-1 første ledd.

Samarbeid for å koordinere tjenestene til bruker
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å samarbeide med andre deltjenester, tjenesteytere og sektorer. Kommunens plikt til å samarbeide er presisert i følgende bestemmelser:

NAV-kontorets plikt til å samarbeide med andre på individnivå fremgår av bestemmelsene om de sosiale tjenestene, som sotjl. § 17
Kommunen har en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, der dette er nødvendig for å tilby tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. hol. § 3-4

Krav til skriftlighet
Det stilles krav om skriftlighet og begrunnelse ved tildeling av sosiale tjenester i NAV. Dette gjelder også vedtak om tjenester etter hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, § 3-6 og § 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker. Videre må kommunen sørge for at NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten dokumenterer sentrale opplysninger om bruker skriftlig i den løpende tjenesteytingen.

Det er presisert i hol. § 5-10 at kommunen skal sørge for at pasient- og informasjonssystemene som brukes er forsvarlige. Det er kommunens ansvar å opprette pasientjournalsystemer som gjør det mulig for de ansatte å overholde journalføringsplikten.

Alle ansatte som yter helsehjelp har plikt til å føre pasientjournal, jf. helsepersonelloven (hpl.) § 39. Pasientjournalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. hpl. § 40. Hvilke opplysninger som skal journalføres er konkretisert i forskrift om pasientjournal (journalforskriften) § 8.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Beskrivelse av virksomhetens organisering:
Kvinesdal er en kommune med om lag 6000 innbyggere. Kommunens øverste administrative ledelse består av rådmann og 5 kommunalsjefer som sitter i stab. Tjenesteproduksjonen er organisert i enheter som ledes av hver sin enhetsleder. Oppfølgingstjenester til innbyggere med rus- og psykisk helseproblematikk utføres i hovedsak av NAV og levekårsenheten.

NAV Kvinesdal er organisert i 10 faggrupper med egen fagansvarlig på hvert område. Det er blant annet fagansvarlig på rus, boligfinansiering og på økonomisk rådgivning.

Enhet levekår består av tre avdelinger med hver sin avdelingsleder. Avdeling for psykisk helse er organisert i tre team, team Åmot bofellesskap, team Arbeideren og psykisk helseteam. Alle teamene yter oppfølgingstjenester til personer i målgruppen.

NAV Kvinesdal har ansvar for oppfølging av innbyggere med rus- og psykisk helseproblematikk i forhold til råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, økonomisk- og gjeldsrådgivning, midlertidig og kommunal bolig, kvalifiseringsprogram, arbeid for sosialhjelp og arbeidsrettet oppfølging og henvisning til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Avdeling for psykisk helse gir oppfølgingssamtaler, praktisk bistand, administrering og utlevering av LAR medikasjon og dagsentertilbud. Ansatte ved Åmot bofellesskap drifter både bofelleskapet og gir ambulante tjenester i form av praktisk bistand til innbyggere som bor i egen bolig. På Arbeideren gis det et lavterskel tilbud i form av et treff- og værested hvor det serveres mat flere ganger i uken. Teamet er blant annet bemannet med to erfaringskonsulenter som også yter råd og veiledningssamtaler og annen praktisk bistand.

Arbeideren er lokalisert i tilknytning til utleveringssted for LAR medisiner.

Kartlegging av brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester

Det er utarbeidet nytt kartleggingsskjema (skjema), men det er ikke
Skjema ble gjenfunnet i 1 av 15 journaler
De ansatte formidlet usikkerhet omkring bruk og lagring av skjema
IPLOS- registrering var utført på 15 av 15 brukere
NAV har rutine for arbeidsevnevurderinger der arbeid/ aktivitet er aktuelt med kartlegging av rus, psykisk helse, bolig, nettverk, somatiske problemstillinger. Dette gjenfinnes i 3 av 15 journaler
Psykisk helse har laget kort sammenfatningsnotat for 15 av 15 brukere med sammendrag av tilstand og funksjon
Det undersøkes om bruker har omsorg for barn
Kommunen bistår brukeren ved behov for å komme i kontakt med andre instanser
Kommunen har oversikt over de ansattes kompetanse og det gis mulighet til etter- og videreutdanning.
Det framgikk av intervjuer at enheten opplever behov for mer ruskompetanse i avdeling for psykisk helse, og dette framgår av kompetanseplan for 2018-2019.
Det framgår at flere ansatte har etterutdanning innen kognitiv terapi og motiverende intervju
Mål/ tiltak er definert i 15 av 15 journaler
Alle vedtak ble evaluert i april 2018
Det framgår av intervju og journalgjennomgang ulik praksis med tanke på evaluering av vedtak ved at noen ansatte skriver evalueringsnotat og noen sender mail om endret/ uendret behov til saksbehandler.
Tjenesten følger med på brukernes situasjon og endrede tjenestebehov ved at det tas opp i ROP-møter.
Det skrives referat fra ROP- møter som lagres i sikker sone
Vi fant evalueringsnotat i 7 av 15 journaler, men vurderingene som ligger til grunn for nytt vedtak er mangelfullt dokumentert.

Oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer

Bakgrunnsopplysninger/ kartlegging av brukerens rus- og psykisk helse og somatisk problematikk var delvis nedtegnet, men gjennomføres ikke strukturert
Det framgår av journal og intervju med brukere og ansatte at tjenesten har fokus på somatisk problematikk, og får oppfølging, men det framgår av intervjuer at det er uklarhet om ansvar rundt f. eks. sårstell
Brukere kan få tilbud om systematisk samtalebehandling, men kun 1 av 15 har dette.
Mål, tiltak og planer er dokumentert, men kartleggingen som ligger til grunn er mangelfullt dokumentert
Det blir gitt råd og veiledning om skadereduserende tiltak.
Ledere følger med på tjenestene ved å delta på møter og ved stikkprøver i journal
I tillegg gjennomføres dokumentasjonskontroll i Profil etter utarbeidet sjekkliste.

Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte

Det framgår av intervjuer at ansvarsfordelingen mellom hjemmesykepleien og psykisk helse har vært omdiskutert
Det framgår av styringsdokumentasjon at NAV skal henvise til rusbehandling, men av intervjuer framgår at oppgavefordelingen er uklar for ansatte og ledelsen
Kommunen har skjema for samtykke.
Opplysninger om gitt samtykke ble kun gjenfunnet i 5 av 15 journaler
Det framgikk fra brukerintervjuer at ingen husket at de var spurt om samtykke til deling av opplysninger
Det er kjent hvem som er brukers fastlege, dette er journalført.
Det framkom i intervjuer med brukere og ansatte at kommunen samarbeider med fastlege og spesialisthelsetjenesten ved behov.
Kommunen involverer i samråd med bruker, fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten for å koordinere det samlede tjenestetilbudet.
Det framgår av møtestrukturen at det skal være ROP- møter annen hver uke. Faste deltagere i møtet skal være representanter fra forvaltningen, psykisk helse, hjemmesykepleien og NAV. Det framgår av referater at det kun er avholdt 5 møter i 2018 hvor NAV har deltatt i 2 av 5 møter , og hjemmesykepleien har deltatt ved behov.
Kommunen har meldt avvik på grunn av svikt i samhandling med spesialisthelsetjenesten.
Vi fant at 7 av 15 brukere har individuell plan (IP) som er aktiv. Det er dokumentert at ytterligere 4 brukere har fått tilbud.
7 har kriseplan
Alle har fått oppnevnt primærkontakt som også har en koordinerende funksjon. De som har IP har fått koordinator
IP er utformet i tråd med faglige retningslinjer
Mål/ tiltak er nedfelt skriftlig og er tilgjengelig for personell som har behov for det.

Tilbyr og yter tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

Det framgår av journalgjennomgang ved NAV at det gis opplysning, råd og veiledning, men det fattes ikke alltid vedtak etter sosialtjenesteloven § 17
Høy andel av brukere i målgruppen har fått bistand til kjøp av bolig
Mange har frivillig forvaltning
Bruker får bistand til å komme i kontakt med andre enheter dersom hjelpebehovet går ver NAV sitt ansvars- og kompetanseområde
ADL ferdigheter kartlegges via IPLOS
Ansatte ved psykisk helse (Åmot bofellesskap og erfaringskonsulenter) er fleksible ved behov for praktisk bistand.
Av intervjuer med brukere og ansatte og journalgjennomgang framgår at det ikke alltid gjøres en konkret individuell vurdering ved utmåling av hjemmehjelpstjeneste
Det framgår av intervjuer at brukere har gitt uttrykk for misnøye over volum på tjenesten uten at dette er blitt behandlet som klage

Ivaretar brukernes rett til å medvirke

Ved gjennomgang av journal gjenfinnes mål/ tiltak. Disse er utformet i samarbeid med bruker.
Risikoforhold er vurdert og aktuelle tiltak avklart med bruker.
Tjenesten bistår bruker i å komme i kontakt med fastlege hvis bruker ønsker dette.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I intervjuer kom det frem at ansatte har opplevd uklare ansvarslinjer mellom enhet for levekår, enhet for åpen omsorg og rehabilitering og NAV når det gjelder oppgaver som medisinadministrering, sårstell og henvisninger til rusbehandling. Av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 bokstav fremgår at det klart skal fremgå hvordan ansvar og oppgaver er fordelt i virksomheten. Uklare ansvars- og oppgavelinjer medfører risiko for at brukerne ikke få tjenester de har behov for. Av intervjuer fremgår at uklarheter har blitt løst fra sak til sak gjennom etablerte samarbeidsmøter og lav terskel for å ta kontakt tjenestene i mellom.

Kvinesdal er en forholdsvis liten kommune, og Fylkesmannen finner ikke at uklare ansvarslinjer har fått konsekvenser for brukere i form av manglende tjenester. Samarbeid mellom de ulike tjenester i og utenfor kommunen er imidlertid, sammen med kartlegging av den enkeltes situasjon og tjenestebehov, viktige forutsetninger for å kunne yte forsvarlige tjenester som oppleves som samordnet for bruker. Fylkesmannen finner at kommunen har et forbedringspotensial når det gjelder å tydeliggjøre ansvarslinjene på områdene som nevnt ovenfor.

Når det gjelder kartlegging av tjenestebehov har kommunen nylig utarbeidet skjema for å kartlegge alle viktige områder hos brukere med psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk i tråd med anbefalinger i nasjonale retningslinjer. Kartleggingsskjemaet er foreløpig ikke implementert og ble kun gjenfunnet i 1 av 15 journaler. I de øvrige journalene fant Fylkesmannen ikke at det var dokumentert systematisk kartlegging av brukernes helhetlige situasjon og behov for helse- og omsorgstjenester. Kravet etter forvaltningsloven § 17 er at kommunen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og helsepersonell har dokumentasjonsplikt etter helsepersonelloven §§ 39 og 40. Flere av brukerne var kjent for de ansatte over år, men manglende dokumentasjon som nevnt over gjør det vanskelig å vurdere om brukerne får tjenester tilpasset behov. Når vedtaket blir fattet og mål og tiltak utformet uten at kartlegging er nedtegnet det fare for ulik praksis, og at det kan bli personavhengig hvilke tjenester som iverksettes.

Av intervjuer med brukere og ansatte fremgår at brukerne får tjenester, men at noen opplever lavt volum på hjemmehjelpstjenester og at det er få som har systematisk samtalebehandling. Manglende systematisk kartlegging og journalføring av denne gjør det vanskelig å vurdere om innhold og omfang av tjenester er i tråd med behov. Dette utgjør etter Fylkesmannens vurdering en uakseptabel risiko for svikt.

5. Tilsynsmyndighetens konklusjon

Fylkesmannen påpeker følgende:

Kvinesdal kommune sikrer ikke systematisk kartlegging og journalføring av brukernes helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester.

Dette er brudd på:
Helse- og omsorgstjenestelovens § 4-1.
Forvaltningsloven § 17 jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6, 7, 8, 9

Vurdering av ledelsens styring av aktuelle tjenester:

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd.

Fylkesmannen ber Kvinesdal kommune utarbeide en plan for å rette lovbruddet innen 08.10.2018

Planen må inneholde en oversikt over tiltak som må iverksettes og hvordan ledelsen vil følge opp arbeidet framover. Det må lages en plan for implementering av gjeldene/nye rutiner og på hvilken måte det skal følges opp at disse fungerer i praksis.

Planen må gjøre rede for hvordan ledelsen vil gjennomgå og vurdere om de planlagte tiltakene virker som forutsett.

Lovbruddet må være rettet innen 01.12.2018. Fylkesmannen vil følge opp dette i dialog med kommunen.

Med hilsen

Anne Sofie D. Syvertsen(e.f)
fylkeslege

Eva Dolva
seniorrådgiver

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Eva Dolva, tlf: 38 17 61 69

Kopi til:
NAV Kvinesdal Postboks 141, 4490 KVINESDAL

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 03.04.2018.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 22.05.2018.

Tilsynet ble gjennomført ved kommunen, og innledet med et kort informasjonsmøte 05.06.2018. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 06.06.2018.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Organisasjonskart/beskrivelse av kommunens/NAVs administrative og faglige oppbygging når det gjelder enheter som yter tjenester til personer med rus- og psykiske lidelser
Oversikt over kommunens tjenestetilbud til brukere med samtidig psykisk lidelse og rusproblematikk
Oversikt over / navn på ansatte i de ulike tjenestene som er involvert i kartlegging, vurdering av hjelpebehov, og som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak overfor den aktuelle brukergruppen, hvor funksjon/ stilling/ plassering i organisasjon og stillingsstørrelse framgår.
Rutiner/beskrivelse av hvordan brukernes rett til informasjon og medvirkning ivaretas
Rutiner / prosedyrer for å kartlegge hjelpebehov og fatte vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) § 3-2 5, 6 a, b og sosialtjenesteloven (STL) § 17.
Rutiner for samhandling/samarbeid internt i kommunen (inkl. med NAV og fastleger) og med spesialisthelsetjenesten.
Rutiner for innhenting av samtykke ved NAV og kommunen.
Rutiner for bruk av Individuell plan (IP) eller liknende planer.
Eventuelle kompetanseplan og oversikt gjennomførte opplæringstiltak fra 2015 til d.d.
Resultat av aktuelle risiko- og sårbarhetsanalyser evt. BrukerPlan.
Prosedyrer /praksis for avviksbehandling og oppfølging av avvik.
Resultat av eventuelle brukerundersøkelser gjennomført på området.
Eventuelle årsmeldinger som gjelder på området.
Eventuelt andre opplysninger/dokumenter som kan være relevante for dette tilsynet.
Relevante avviksmeldinger for 2016 og frem til d.d.
Liste/ ID-nummer over alle personer som kommunen definerer har ROP-lidelser, med navn og fødselsdato, hvor det framgår hva slags hjelp/ tjenester brukeren får/ har tilbud om.
Nummerert liste over alle personer som NAV definerer har ROP-lidelser, med navn og fødselsdato, hvor det framgår hva slags hjelp/ tjenester brukeren får/ har tilbud om.

Under tilsynsbesøket mottok vi også: Sjekkliste «Dokumentasjon i pasientjournal» Referat fra ROP- møter

Det ble valgt 15 journaler etter følgende kriterier:

Journaler til brukere som mottok flere tjenester
Brukerne som ikke hadde langvarig opphold i spesialisthelsetjeneste, fengsel, omsorgsinstitusjon

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

seniorrådgiver, Hanna Hurv Nilsen, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor
seniorrådgiver, Bjørn Vidar Gundersen, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor
seniorrådgiver, Eva Dolva, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk