Rapport fra tilsyn i Tvedestrand kommune med tjenester til personer med samtidig rus- og psykisk helseproblematikk

Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder gjennomførte tilsyn med Tvedestrand kommune den 16.04.- 17.04.2018. Vi undersøkte om virksomheten sørger for at tjenester til personer med rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse (ROP- lidelser) blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Brukernes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukerinvolvering. To brukere har derfor blitt intervjuet i forkant ved dette tilsynet.

Tilsynet har hatt fokus på om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

• kartlegger brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester
• yter helsetjenester og oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer
• samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
• tilbyr og yter tjenester for å mestre praktiske oppgaver ved å bo
• ivaretar brukernes rett til å medvirke

Fylkesmannen konkluderer med følgende:

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Det ble gitt en merknad:

Fylkesmannen finner at Tvedestrand kommune har et forbedringspotensial når det gjelder skriftliggjøring av planer for tjenester til brukere med rus- og psykiske lidelser.

1. Tilsynets tema og omfang

Tilsynet er rettet mot kommunens tjenester til voksne personer (> 18 år) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid. Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon.

Tilsynet inkluderer brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter (alkohol, legemidler, illegale rusmidler) og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse. Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.). Det skilles heller ikke på om personene aktivt benytter rusmidler eller om de er i rehabilitering etter behandling for sitt rusmiddelbruk.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Vi har undersøkt om kommunen, ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

• Kartlegger brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester
• Gir oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer
• Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
• Tilbyr og yter tjenester slik at brukerne kan mestre å bo i egen bolig
• Ivaretar brukernes rett til å medvirke

Vi har undersøkt om kommunen systematisk kartlegger viktige områder hos brukerne som:

• rusmiddelbruk og psykisk helsesituasjon
• somatisk helsesituasjon
• hvilken hjelp bruker mottar fra kommunen, spesialisthelsetjenesten eller andre instanser (for eksempel private psykiatere/psykologer eller lavterskeltilbud)
• bosituasjon og behov for tjenester for å mestre å bo i egen bolig
• økonomi
• familie og annet nettverk, særlig om brukeren har omsorg for barn
• arbeid/aktivitet

Videre har vi sett på om brukerne får nødvendig hjelp innenfor alle områder de trenger hjelp, og om kommunen har et system som sikrer at tjenestene samarbeider for å gi brukerne et helhetlig og koordinert tilbud. Når det gjelder samarbeid tenker vi både på internt samarbeid mellom kommunale tjenester, NAV og fastleger m.m, og med spesialisthelsetjenesten der det er aktuelt.

Kommunens ansvar for å medvirke til å skaffe varig bolig til vanskeligstilte har ikke vært omfattet av tilsynet.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Dette innebærer at vi i tilsynet har undersøkt om kommunen gjennom god internkontroll sikrer forsvarlige tjenester. Spesielt når flere instanser er involvert i tjenesteyting, blir det viktig at overordnet ledelse legger til rette for og følger opp at nødvendig samhandling fungerer på tvers av organisatoriske enheter.

Vi har i tilsynet undersøkt hvordan kommunens ledelse følger med på at styringen av tjenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelige for å gi forsvarlige tjenester.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 12-3 og helsetilsynsloven § 2 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl) § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Forsvarlighetskravet

Kravet om forsvarlighet, jf. hol § 4-1 og sotjl § 4 er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Kravet til forsvarlighet må gjelde tilgjengelighet, kvalitet, innhold og omfang

Det er utarbeidet flere publikasjoner som gir innhold til hva som er faglig forsvarlig og som er aktuelle for dette tilsynet:

• Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (IS-1948) utgitt av Helsedirektoratet (Heretter kalt ROP-retningslinjen).
• Rundskriv til sosialtjenesteloven utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012 med senere endringer
• Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning. NAV September 2013. Sist endret april 2016.
• Veileder til sosialtjenesteloven § 17 - utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014.
• Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (IS-2076). Utgitt av Helsedirektoratet i 2014

Plikten til systematisk styring

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:

• kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5
• kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en forutsetning for forsvarlig tjenesteyting ved NAV-kontoret og i helse- og omsorgstjenesten. Kravet om brukermedvirkning fremgår av følgende:

• Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker, og det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener, jf. sotjl. § 42.
• Pasienter og brukere skal få mulighet til å medvirke ved utforming og gjennomføring av tjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 3-1 første og annet ledd. Når tjenestetilbud utformes, skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener jf. pbrl. § 3-1 annet ledd annet punktum, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b.

Kravet om brukermedvirkning fremgår også av andre bestemmelser i lovverket, for eksempel i reglene om individuell plan i sotjl. § 28 og hol § 7-1 første ledd.

Samarbeid for å koordinere tjenestene til bruker

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å samarbeide med andre deltjenester, tjenesteytere og sektorer. Kommunens plikt til å samarbeide er presisert i følgende bestemmelser:

• NAV-kontorets plikt til å samarbeide med andre på individnivå fremgår av bestemmelsene om de sosiale tjenestene, som sotjl. § 17.
• Kommunen har en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, der dette er nødvendig for å tilby tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. hol. § 3-4

Krav til skriftlighet

Det stilles krav om skriftlighet og begrunnelse ved tildeling av sosiale tjenester i NAV. Dette gjelder også vedtak om tjenester etter hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, § 3-6 og § 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker. Videre må kommunen sørge for at NAV-kontoret

og helse- og omsorgstjenesten dokumenterer sentrale opplysninger om bruker skriftlig i den løpende tjenesteytingen.

Det er presisert i hol. § 5-10 at kommunen skal sørge for at pasient- og informasjonssystemene som brukes er forsvarlige. Det er kommunens ansvar å opprette pasientjournalsystemer som gjør det mulig for de ansatte å overholde journalføringsplikten.

Alle ansatte som yter helsehjelp har plikt til å føre pasientjournal, jf. helsepersonelloven (hpl) §39. Pasientjournalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. hpl. § 40. Hvilke opplysninger som skal journalføres er konkretisert i forskrift om pasientjournal (journalforskriften) § 8.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Beskrivelse av virksomhetens organisering:

Tvedestrand kommune er en kystkommune i Aust-Agder med i overkant av 6000 innbyggere. Kommunen øverste administrative ledelse består av rådmann og assisterende rådmann.

Kommunens tjenesteyting er organisert i 8 enheter ledet av hver sin enhetsleder.

Helse-, omsorg-, og sosiale tjenester til ROP-pasienter ytes i hovedsak av avdeling psykisk helse, rus og avhengighet. Administrering og utlevering av LAR medikasjon ivaretas av ansatte ved denne avdelingen. Flere av brukerne i målgruppen har også tilbud om dagaktiviteter i regi av avdeling for aktivitet og arbeidstrening. For brukere med rus- og psykiske lidelser er det særlig Marthaloftet og Dalane Gård som benyttes. Begge avdelinger er organisert i Oppfølgingsenheten.

Oppfølgingsteam i NAV har ansvar for inntektssikring, midlertidig bolig, råd og veiledning og arbeid, aktivitet og opplæring i arbeidsrettede løp for målgruppen.

For å sikre samarbeid og samhandling internt og eksternt er det etablert en rekke faste møtepunkter.

I psykisk helse, rus og avhengighet gjennomføres daglige møter ved vaktskiftene. Avdelingen har også fagmøter hver fjortende dag.

Oppfølgingsenheten og NAV har faste møter en gang pr. mnd. for drøfting av enkeltsaker, samordning og koordinering av tjenester til felles brukere.

Det er faste møter med Distriktspsykiatrisk senter og Avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus HF og med fastlegene.

Ansatte i de ulike avdelinger understreker at i tillegg til de faste møtene er det lav terskel og lett å komme i kontakt med de ulike instanser ved behov. Dette gjelder både interne og eksterne samarbeidspartnere.

Kartlegging av brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester

• IPLOS- registrering gjennomføres
• Det er utarbeidet felles kartleggingsskjema for brukere av psykisk helse, rus og avhengighet og avdeling for aktivitet og arbeid ( AAT)
• Journalgjennomgang viser at det er innhentet opplysninger om rus, psykisk helse, somatikk, bolig og om brukerne har barn.
• Utredning eller evaluering er gjennomført for alle brukere i utvalget.
• Det framkom i intervju at det gjennomføres førstegangssamtale med alle nye brukere.
• Tjenestene medvirker til at bruker kommer i kontakt med rett enhet ved behov
• Avdeling for psykisk helse, rus og avhengighet følger med på brukers situasjon og eventuelle endrede behov ved jevnlige møter.
• Det framkom av intervju at drøftinger av enkeltbrukere nedtegnes i journal.
• Avdelingsleder for rus og psykisk helse og avhengighet følger med på om behov vurderes og at tjenestene evalueres.
• Kommunen har oversikt over ansattes kompetanse og har utarbeidet strategisk kompetanseplan (2016 - 2018)
• Ledelsen gjennomfører kompetansehevende tiltak i tråd med enhetens behov og ansattes ønsker
• Kommunen har innført QM+ som avvikssystem
• Ansatte i avdeling psykisk helse, rus og avhengighet er kjent med og har fått opplæring i systemet
• Ansatte på NAV melder avvik i elektronisk system i statlig styringslinje. Rådmann orienteres muntlig ved alvorlige avvik på NAV kontoret
• QM+ benyttes hovedsakelig til å melde HMS avvik
• Faglige avvik meldes/journalføres i kommunens fagsystem
• Det tas ut rapporter på meldte avvik i forbindelse med rapportering

Oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer

• Bakgrunnsopplysninger/ kartlegging av brukerens rusproblematikk, psykiske og somatiske helse var nedtegnet
• Risikoforhold/ akutte forverringer er omtalt i 3 av 14 journaler, men aktuelle tiltak er ikke journalført.
• Det utarbeides ikke kriseplan i samarbeid med bruker.
• Det framkom av intervjuer at det var klart for ansatte hvem som måtte kontaktes ved kriser.
• I journal og gjennom intervjuer fant vi at ROP- brukerne får helse- og omsorg og sosiale tjenester i tråd med vedtak.
• Det er tilgang på tverrfaglig kompetanse for å følge opp brukerne

Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte

• Kommunen har klar plassering av hvilke enheter som har ansvar for å yte de ulike tjenestene til brukergruppen
• Det er kjent hvem som er brukers fastlege, dette er journalført i avdeling for psykisk helse, rus og avhengighet
• Det framkom i intervju med brukere og ansatte at kommunen har faste samarbeidsmøter med fastlege og spesialisthelsetjenesten
• Det er etablert faste samarbeidsmøter internt i kommunen
• Kommunen har samarbeidsavtale mellom NAV og avdeling for psykisk helse, rus og avhengighet.
• Ved journalgjennomgang fant vi referater fra samarbeidsmøter.
• Kommunen tar initiativ til samarbeid med fastlege, eller spesialisthelsetjenesten i samråd med bruker ved behov.
• Helse,- omsorg og sosiale tjenester samordnes i møter.
• NAV har rutine for å utarbeide aktivitetsplaner.
• Tjenesten har rutine for å tilby og utpeke koordinator og IP.
• Ingen av brukerne i utvalget hadde individuell plan ( IP) eller tilsvarende plan for samordning av tjenestene
• 2 av 14 av brukerne har koordinator, men alle brukerne i utvalget har primærkontakt.
• I intervju framkommer at primærkontakten i praksis ofte er de som samordner tjenestene.
• Overordnet målsetting framgår av vedtak og tiltaksplaner.
• Plan/ tiltak for å oppnå mål framgår ikke skriftlig.
• Opplæring om IP/ koordinatorrollen er gjennomført i kommunen.
• Ledelsen sikrer ikke at rutiner for IP / koordinator følges

Tilbyr og yter tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

• Det framgår av journalnotater ved NAV at det gis og fattes vedtak om opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17
• Det fattes vedtak om, og brukerne får praktisk bistand og opplæring
• Det framgikk av intervju at NAV kontakter andre enheter ved behov

Ivaretar brukernes rett til å medvirke

• Av intervjuer med ansatte og brukere fremgår det at brukers ønsker og fremlagte behov er førende for utforming av tjenestetilbudet
• Kommunen har skjema for samtykke, disse gjenfinnes ved journalgjennomgang
• Kommunen gjennomfører brukerundersøkelser annethvert år, neste gang er i 2019. Brukerundersøkelser ble gjennomførte i 2015 og i 2017.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Kommunen har rutiner for å kartlegge alle viktige områder hos brukere med psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk i tråd med anbefalinger i nasjonale retningslinjer. Alle brukerne vi undersøkte var kartlagt med IPLOS.

Kravet etter forvaltningsloven er at brukerens situasjon og tilstand skal være tilstrekkelig opplyst, før det blir fattet et vedtak eller besluttet hva slags tjeneste som vil være god nok hjelp for å dekke brukerens behov. Det var rutiner for dette i kommunen og kompetanse i kommunen til å utføre kartleggingen.

Det framkommer i de undersøkte journalene at brukerne får oppfølging i henhold til vedtaket. Endringer og samordning av tjenestebehovet blir drøftet på fagmøtet i avdeling for psykisk helse, rus og avhengighet hver 14. dag i tillegg til daglige møter i enheten. Videre har avdelingen rutine for evaluering av vedtak hvert halvår som dokumenteres i journal.

Brukerjournalene vi undersøkte hadde oppdaterte evalueringer av vedtak.

Det framkom både i intervjuer med brukere og ansatte at brukerne var med i utforming av sine tjenester og at de ansatte var tilgjengelige for brukerne og ivaretar deres rett til medvirkning.

Det var dokumentert at brukerne fikk hjelp til å rydde i økonomi og bistand til å søke om bolig og det ble fulgt med på brukerens behov for tjenester for å mestre å bo i de daglige overlappingsmøter og de månedlige fagmøtene.

Kommunen har rutine på at alle som har sammensatte tjenester skal tilbys IP og koordinator og det er gjennomført opplæring på området. Ved journalgjennomgang fant vi ikke skriftlige planer for samordning av tjenestene eller kriseplaner. Ledelsen mangler kontrollrutiner på dette området. Skriftliggjøring av plan for samordning av tjenester og kriseplaner om blant annet voldsrisiko, overdose, og selvmordsrisiko, er et forbedringsområde.

Det er imidlertid rutine for samarbeid om brukere mellom avdeling for psykisk helse, rus og avhengighet og NAV, og det ble bekreftet i intervjuer med ansatte at det var lav terskel for å ta kontakt mellom enhetene. De ansatte opplevde samarbeidet som godt og det var kjent hvem de kunne kontakte ved behov og akutte kriser.

Det framkom videre i intervju at det var lik forståelse i bruk av avvikssystemet blant de ansatte, men at det var høy terskel for å melde avvik. Ledelsen var oppmerksom på dette og ønsket at avvikssystemet skulle tas mer rutinemessig i bruk.

5. Tilsynsmyndighetens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4:

Det er gjennomført tilsyn med tjenester til personer med rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse (ROP- lidelser) i Tvedestrand kommune som er en del av et landsomfattende tilsyn. I oppsummeringen er det kommentert deler av tjenesten hvor det er rom for forbedring, men det ble ikke avdekket lovbrudd. Det ble gitt en merknad: Fylkesmannen finner at Tvedestrand kommune har et forbedringspotensial når det gjelder skriftliggjøring av planer for tjenester til brukere med rus- og psykiske lidelser.

Tilsynet er med dette avsluttet.

Med hilsen

Anne Sofie D. Syvertsen (e.f)
fylkeslege

Eva Dolva
seniorrådgiver

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Eva Dolva, tlf: 38 17 61 69

Kopi til: NAV Tvedestrand, Postboks 1853 Stoa, 4858 ARENDAL

Vedlegg:

Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 05.02.2018

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 04.04.2018 Intervju med tre brukere ble gjennomført den 04.04.2018.

Det ble sendt ut spørreskjema til alle fastleger i kommunen i forkant av tilsynet, og vi fikk inn svar fra to fastleger.

Tilsynet ble gjennomført ved Tvedestrand kommune og innledet med et åpningsmøte den 16.04.2018. Intervjuer med ansatte ble gjennomført den 16.04.2018. Sluttmøte med gjennomgang av funn ble avholdt 17.04.2018.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens annen dokumentasjon ble gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Vi ba om å få oversendt følgende dokumentasjon fra kommunen, inkl. sosiale tjenester i NAV:

1. Organisasjonskart/beskrivelse av kommunens/NAVs administrative og faglige oppbygging når det gjelder enheter som yter tjenester til personer med rus- og psykiske lidelser
2. Oversikt over kommunens tjenestetilbud til brukere med samtidig psykisk lidelse og rusproblematikk
3. Oversikt over / navn på ansatte i de ulike tjenestene som er involvert i kartlegging, vurdering av hjelpebehov, og som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak overfor den aktuelle brukergruppen, hvor funksjon/ stilling/ plassering i organisasjon og stillingsstørrelse framgår.
4. Rutiner/beskrivelse av hvordan brukernes rett til informasjon og medvirkning ivaretas
5. Rutiner / prosedyrer for å kartlegge hjelpebehov og fatte vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) § 3-2 5, 6 a, b og sosialtjenesteloven (STL) § 17
6. Rutiner for samhandling/samarbeid internt i kommunen (inkl. med NAV og fastleger) og med spesialisthelsetjenesten,
7. Rutiner for innhenting av samtykke ved NAV og
8. Rutiner for bruk av Individuell plan (IP) eller liknende
9. Eventuelle kompetanseplan og oversikt gjennomførte opplæringstiltak fra 2015 til d.d.
10. Resultat av aktuelle risiko- og sårbarhetsanalyser evt.
11. Prosedyrer /praksis for avviksbehandling og oppfølging av avvik
12. Resultat av eventuelle brukerundersøkelser gjennomført på området.
13. Eventuelle årsmeldinger som gjelder på området.
14. Eventuelt andre opplysninger/dokumenter som kan være relevante for dette tilsynet
15. Relevante avviksmeldinger for 2016 og frem til d.d
16. Nummerte liste/ ID-nummer over alle personer som kommunen definerer har ROP-lidelser, med navn og fødselsdato, hvor det framgår hva slags hjelp/ tjenester brukeren får/ har tilbud

Etter at vi hadde fått liste over brukerne i plukket vi ut et utvalg og så på elektronisk i kommunens journalsystem:

     a) Kopi av alle vedtak etter HOL § 3-2 punkt 5 og punkt 6 a, b og STL § 17

     b) Avslag på vedtak i 2016 og frem til d.d. etter HOL § 3-2 punkt 5 og punkt 6 a, b og STL § 17

     c) Fullstendig journal fra 01.01.2016 til d.d. herunder referat fra ansvarsgruppemøter, epikriser, henvisninger,

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver Bjørn Vidar Gundersen, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder,
• Seniorrådgiver Hanna Hurv Nielsen, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, revisor
• Vivian Bentsen, fra brukerorganisasjonen proLAR, fagrevisor
• Seniorrådgiver Eva Dolva, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, revisjonsleder

 

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk