Hordaland landsomfattende tilsyn forsvarlig omsorg i barneverninstitusjoner 2 2018

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med XXXXXX 20-22. mars 2018. Tilsynet inngår som en del av fylkesmannen sitt planlagte tilsynsvirksomheten i dette året.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn i barnevernsloven §§ 2-3 b og 5-7. Tilsynsansvaret er presisert i tilsynsforskriften §§ 2, 7 og 8 hvor det blant annet fremgår at tilsynets formål er å påse at barna får forsvarlig og respektfull omsorg og behandling.

Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten tar hånd om ulike krav i lovgivningen gjennom sin styring.

Tilsynet ble utført som systemrevisjon. En systemrevisjon blir gjennomført ved å granske dokument, ved intervju og andre undersøkelser.

Rapporten handler om avvik som er avdekket under tilsynet og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av det arbeidet virksomheten har gjort innenfor de områdene som tilsynet omfattet. Avvik dreier seg om at krav som er gitt i eller i tråd med lov eller forskrift, ikke er oppfylte.

2. Omtale av virksomheten

XXXXXX er en institusjon for jenter som fra 2016 er del av Aberia Healthcare. Institusjonens målgruppe er særlig jenter med atferdsproblematikk og psykiske vansker. Institusjonen er godkjent for 11 plasser, plassene er fordelt på tre hus som er geografisk adskilt. Institusjonens ledelse er daglig leder og to avdelingsledere, der den ene er faglig leder for alle tiltakene og stedfortreder for daglig leder. Personalet går i langturnus, to i hvert team. Det er tre team i hvert hus. Hvert hus har i tillegg våken nattevakt. Det er to timer overlapping mellom teamene.

Avsnitt fjernet

En forutsetning for godkjenning er at de ulike målgrupper ikke plasseres sammen. XXXXXX er en institusjon for jenter. De tar ikke imot alvorlig rusproblematikk. Institusjonen tar i sin behandlingsmodell hensyn til at ungdommene har ulike behov i ulike faser av oppholdet.

3. Gjennomføring

Tilsynet omfattet følgende aktiviteter: Melding om tilsyn ble sendt 22. januar 2018. Åpningsmøte ble holdt 20. mars 2018. Under tilsynet ble sju ansatte intervjuet og vi snakket med barna som bor i avdelingen. Sluttmøte ble gjennomført 22. mars 2018. Vi gjennomgikk vedtak tiltaksplaner, behandlingsplaner, kvartalsrapporter, risikovurderinger og rømningslogger.

Oversikt over deltakere ved tilsynet, dokumenter vi fikk fra institusjonen før tilsynet og dokumenter som ble gjennomgått under tilsynet, er gitt i kapittel 8.

4. Hva tilsynet omfattet

Ved tilsynet undersøkte vi hvordan institusjonen gjennom sin styring sørger for at barna som bor på XXXXXX får forsvarlig omsorg og behandling ut fra formålet med oppholdet. En forutsetning for å gi forsvarlig omsorg er blant annet at ledelsen følger godt med på og legger til rette for at ansatte arbeider med barna på en måte som gir dem trygghet, forutsigbarhet og stabil og god voksenkontakt. Videre så vi på om institusjonen håndterer tvang i akutte faresituasjoner i samsvar med lovens krav. Vi undersøkte også institusjonens arbeid med forebygging og oppfølging av all bruk av tvang. Barnas rett til medvirkning var gjennomgående terna.

5. Funn

Avvik

Institusjonen sikrer ikke at det blir gjort systematisk evaluering av behandlingen til det enkelte barn, og sikrer heller ikke at det ligger til grunn en felles forståelse for hvordan institusjonen arbeider med barnet.

Avvik fra:
Lov om barneverntjenester § 5-9, jamfør forskrift om internkontroll i barnevernsinstitusjoner § 12.

Avviket bygger på:
Avdelingsleder har ansvar for å utarbeide behandlingsplan for det enkelte barn. Denne planen bygger på informasjon fra barneverntjenesten, barnet selv, foresatte og andre kilder. Den skal oppdateres med all ny informasjon og brukes aktivt i behandlingen av det enkelte barn.

Formålet med planen er blant annet å sikre at alle ansatte har nødvendig informasjon om barnet som blant annet barnets historie, situasjon, sårbarhet og ressurser. Behandlingsplanen skal gi konkret informasjon om hvordan det enkelte barn skal bli møtt, hva som er sentralt i behandlingen og hvilke hensyn som ligger til grunn for å gjøre riktige vurderinger om hvordan barnet skal møtes. Vi fant ikke at behandlingsplanen var oppdatert eller brukt aktivt i behandlingen.

Hver tredje måned har hovedkontakt ansvar for å utarbeide en kvartalsrapport om barnets utvikling og behandling i tiltaket. Det skal da gjøres en evaluering av om barnet får behandling i samsvar med sine behov eller om det er behov for å justere. I rapportene vi har gjennomgått er det omfattende beskrivelser av barnet og arbeidet som gjøres, men det går ikke frem at institusjonen vurderer barnets situasjon og evaluerer tilbudet og behandlingen. Det går heller ikke frem om det er grunnlag for å gjøre endringer i behandlingen og oppfølgingen av barnet. I de andre dokumentene vi har gjennomgått går det heller ikke frem at institusjonen gjør slike vurderinger og evalueringer. Vi rar i intervju oppgitt at institusjonen skal gjøre evalueringer av barnas behandling også i fagmøter og i ansvarsgruppemøter, men vurderinger og evalueringer dokumenteres ikke. Vi får heller ikke oppgitt at det blir arbeidet systematisk med evaluering av behandlingen det enkelte barn får.

Overlapping skal brukes til å gi informasjon videre fra det ene teamet til det neste. Leder sier at overlapping brukes til å evaluere behandlingen for det enkelte barn. Ansatte sier imidlertid at i overlapping gis vanligvis bare løpende informasjon. Leder er ikke alltid til stede ved overlapping, og ingen er tildelt oppgaven med å lede overlappingsmøtet når leder ikke er tilstede.

Det er opp til den enkelte medarbeider å vurdere hva vedkommende har behov for veiledning om. Leder følger ikke systematisk med på om den enkelte har behov for veiledning. Leder deltar ikke alltid på overlapping, og kan da ikke fange opp veiledningsbehov der. Vi far oppgitt at det enkelte team er gitt ansvar for å følge med på hverandre og melde fra om veiledningsbehov. Med veiledning i denne sammenheng, menes blant annet å følge med på, og justere dersom ansatte ikke håndterer barna i samsvar med det som er overordnet bestemt og i samsvar med barnets behov.

Leder sier at i den systematiske opplæringen inngår opplæringsvakter. Vi får likevel informasjon om at ansatte selv har fatt vurdere om de har behov for opplæringsvakt. Leder følger ikke systematisk med på om den enkelte har behov for opplæring.

Vi har ved gjennomgang av tvangsprotokoller og intervjuer av ansatte funnet at ansatte ikke har sammenfallende forståelse for det som ligger til grunn for vesentlige deler av behandlingen av enkeltbarn. Ledelsen sikrer ikke at vurderinger som ligger til grunn for oppfølgingen av barna er kjent for personalgruppen. Personalet har derfor ikke forutsetninger for å håndtere lignende situasjoner faglig rett. Det er sentralt at ansatte også vet hvorfor noe bestemt er viktig i behandlingen av enkeltbarn, ikke bare hva som skal gjøres.

6. Vurdering av styringssystemet i virksomheten

Styring med tjenestene (internkontroll) forutsetter at ledere følger med på egen virksomhet og setter i verk forebyggende og korrigerende tiltak når dette er nødvendig. Kommunen og ledere har ansvaret for å legge til rette og ha organisatoriske løsninger som gjør det mulig for de ansatte å oppfylle krav i barnevernlovgivningen.

Det er avdekket svikt ved styringen av arbeidet med å sikre at det blir gjort faglige vurderinger og evalueringer av det enkelte barns behandling. Det er også avdekket svikt når det gjelder leders ansvar for å følge med på ansattes veiledningsbehov.

7. Regelverk

Rettighetsforskriften § 1 omhandler institusjonens ansvar for å gi barn på barneverninstitusjon forsvarlig omsorg. Formålsparagrafens ordlyd er som følger: «Institusjonens ansvaret for å gi forsvarlig omsorg innebærer blant annet å gi beboerne vern og beskyttelse, tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling, oppfølging av skole- og opplæringstilbud og fritidsaktiviteter, stabil og god voksenkontakt, opplevelse av mestring og å bli sett og hørt, samt å lære beboerne respekt og toleranse. Hva som er å anse som forsvarlig omsorg vil blant annet avhenge av beboerens alder og modenhet og formålet med plasseringen.»

Leder har ansvar for å følge med på hvordan den enkelte ansatte fungerer overfor barna. Barna har krav på trygge relasjoner, og leder må legge til rette for at barnet har det.

Tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige, jf. barnevernloven § 1-4. Kjernen i forsvarlighetskravet er vurderinger av hva som kan betegnes som god praksis. Hva som er god praksis må avgjøres konkret i hver sak ut i fra anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i kravet vil endre seg i takt med fagutviklingen og med endringer i verdioppfatninger i samfunnet. Kravet til forsvarlige tjenester må ses i sammenheng med prinsippet om barnets beste. Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet. Det går frem av barnevernloven § 4-1 at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Det enkelte barns synspunkter er et vesentlig element når barnets beste skal vurderes.

Barns rett til medvirkning er hjemlet i barnevernloven § 4-1 annet ledd og forskrift om medvirkning og tillitsperson. I rettighetsforskriften § 7 og forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 9 er barns rett til medvirkning under oppholdet ved institusjonen presisert nærmere.

Med medvirkning forstås at barn skal få tilstrekkelig informasjon og få anledning til å komme med sine synspunkter. Barnets synspunkter må vurderes og tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Krav til internkontroll, jf forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 10 innebærer at institusjonen gjennom sin styring skal sikre at oppgaver blir utført i samsvar med lovkrav.

Krav til bemanning og de ansattes kompetanse fremgår av forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 5 første ledd. Institusjonen skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift. Dette innebærer at det til enhver tid må være forsvarlig bemanning sett i forhold til institusjonens målgruppe, målsetting og metodikk.

Tvang
I barnevernloven § 5-9 og rettighetsforskriften er det gitt regler om barns rettigheter under institusjonsoppholdet og grensene for hva institusjonen kan iverksette av tvang og begrensninger.

Rettighetsforskriften § 12 innebærer krav til institusjonen om å arbeide systematisk for å forebygge at barn blir utsatt for unødvendige begrensinger og tvang. Dette gjelder både generelt og i den enkelte situasjon.

Når tvang har vært brukt, er institusjonen forpliktet til å gjennomgå episoden for å ivareta barnet som har vært utsatt for tvang. I tillegg skal leder gjennomgå for å vurdere om det er nødvendig å gjøre endringer for å unngå tilsvarende bruk av tvang fremover.

Bruk av tvang skal dokumenteres i samsvar med reglene i rettighetsforskriften § 26.

8. Dokumentunderlag

Dokumentasjon fra virksomheten knyttet til den daglige driften og andre viktige forhold som ble sendt over ved forberedelse av tilsynet:

• Organisasjonskart
• Institusjonsplan datert 10.17
• Kompetanseplan

• Opplæringsplan
• Rutiner
• Maler
• Handlingsplaner for samarbeid
• Plan for veiledning
• Ansvarfordeling
• Oversikt over ansatte

Dokumentasjon som ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

• Gjennomgang av dokumenter knyttet til det enkelte barn som vedtak, tiltaksplaner, behandlingsplan, risikovurderinger, rømningslogger og

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen i Hordaland:

• E-poster med planlegging og avtaler knytt til gjennomføring av tilsynet, program for tilsynet.

Kapittel 9 Deltakere ved tilsynet fjernet

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet