Tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid - tilbakemelding på egenvurdering Nærøy kommune 2014

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte i 2014, som ledd i landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn, tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid. Det ble gjennomført tilsyn i seks kommuner, to av disse som systemrevisjon og fire kommuner som egenvurdering.

Vedlagt oversendes tilbakemelding på Nærøy kommune sin egenvurdering av kommunens folkehelsearbeid.

På bakgrunn av Nærøy kommune sin egenvurdering, vurderer Fylkesmannen i Nord­ Trøndelag, at kommunen sikrer ivaretakelse av kravene i folkehelseloven § 5, jf. §§ 30 og 27 og forskrift om oversikt over folkehelsen §§ 3 og 4.

Med hilsen

Bente Kne Haugdahl
revisjonsleder

Audhild Buan
revisor

Toril Bjørken Skjørholm
revisor

Margaret Halle
revisor

Per Arne Stavnås
revisor

Anton Rikstad
revisor

Siri Ingeborg Bruem
revisor

Dato: 05.01.2015

Bakgrunn for tilsynet

Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 1.januar 2012. Det nye regelverket angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet, jf. Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid (1-6/2011), som sier at:

"Gjennom å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal man identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etterplan- og bygningsloven, og som grunnlag for tiltak." 

De mer detaljerte kravene til kommunens oversikt over folkehelsen og hva oversiktsarbeidet består av, er regulert i forskrift om oversikt over folkehelsen som trådte i kraft 1.juli 2012. Kommunen skal i følge denne både foreta et løpende oversiktsarbeid og utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Denne forskriften regulerer også hva kommunens oversikt skal inneholde av informasjon og vurderinger.

I loven fikk Fylkesmennene og Statens helsetilsyn ansvar for tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver etter folkehelseloven, slik de beskrives i §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30. I folkehelsemeldingen (Meld.St. 34 (2012-2013) kapittel 7.1.3) går det frem at tilsyn med folkehelseloven skal bidra til å støtte kommunesektorens egne aktiviteter for å ivareta folkehelse gjennom kommunens/fylkeskommunens plan- og styringssystem.

Statens helsetilsyn besluttet at det i 2014 skulle gjennomføres landsomfattende tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid. For å være tilpasset kommunenes fireårige plansyklus, ble tilsynet rettet inn mot det løpende oversiktsarbeidet som kommunene skal foreta i periodene mellom utarbeidelsene av de fireårige oversiktsdokumentene. Statens helsetilsyn la følgende målsetting til grunn for dette første landsomfattende tilsynet på området:

• Tilsynet skal påse at kommuner, som ikke har satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kommer i gang med dette.
• Tilsynet skal bidra til at kommuner som har startet opp det løpende oversiktsarbeidet, videreutvikler dette.

I Nord-Trøndelag ble det holdt tilsyn med seks kommuner, to av disse som systemrevisjon og fire kommuner som egenvurdering.

Systemrevisjon medfører en systematisk gjennomgang av om kommunen har etablert nødvendig styring og ledelse for a sikre at krav til tjenesten som er stilt i lov og forskrift blir etterlevd i praksis. Det er utarbeidet egen rapport til disse kommunene etter dette tilsynet.

Fylkesmannen utarbeidet et eget skjema for kommunenes egenvurdering. Det primære formålet var kommunes egen gjennomgang og forbedringsarbeid.

Egenrapporteringen fra kommunene gir ikke nok grunnlag for å påpeke avvik fra Fylkesmannen. Det er imidlertid lagt opp til at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gir tilbakemelding til den enkelte kommune på bakgrunn av egenvurderingene.       

Fylkesmannens vurdering av folkehelsearbeidet i Nærøy kommune basert på innsendt egenvurdering

I Helsedirektoratets veileder IS - 2110 «God oversikt - en forutsetning for god folkehelse» fremgår det under punkt 2.2:

«Oversiktsoppgaven inngår som en del av kommunens helhetlige folkehelseansvar etter folkehelseloven og omfattes dermed av de generelle kravene til kommunens styringssystem for oppfølging av folkehelseloven, se bl.a. § 30 om internkontroll. Dette innebærer at

kommunens I fylkeskommunens ledelse er ansvarlig for å legge til rette for at oppgaven blir ivaretatt, herunder at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andreforutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er betryggende rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt. 

I egenvurderingen går det frem at koordinering og samordning av folkehelsearbeidet er forankret i ledelsen. Status for folkehelsearbeidet blir tertialvis rapportert til rådmanns ledergruppe og politisk ledelse. Kommunen sikrer nødvendig organisering og at det er pågående aktivitet på området.

I Nærøy kommune er det rådmann som er øverst ansvarlig for folkehelsearbeidet, men det daglige ansvaret er delegert til folkehelsekoordinator. Folkehelsekoordinator er organisert i rådmannens stab og er ansatt i 50 % stilling.

Kommunen sikrer tverrsektoriell deltagelse i folkehelsearbeidet ved at den har opprettet en ressursgruppe som består av rådmann, folkehelsekoordinator, oppvekst- og kultursjef, helse­ og sosialsjef, leder for Innvandringstjenesten, leder for NAV, drift- og utviklingssjef, brukerkontoret, personalsjef og enhetsleder for kultur og fritid.

Det følger av egenvurdering at det er avklart hvilke enheter som har de ulike oppgaver knyttet til oversiktsarbeidet og hvordan arbeidet skal koordineres.

I Helsedirektoratets veileder IS - 2110 «God oversikt - en forutsetning for god folkehelse» fremgår det under punkt 2.5 fremkommer:

«Det er ikke meningen at lokalt og regionalt oversiktsarbeid skal avgrenses til å være enengangsøkthvert fjerdeår. Skal folkehelsearbeidet være treffsikkert både mht.problemforståelse og mht. valg av løsninger må arbeidet være kontinuerlig og oppdatert. 

Løpende oversiktsarbeid innebærer jevnlig åfølge med på ulike kilder til informasjon, vurdere informasjonen og utforme grunnlag for beslutninger tilknyttet ulike planer og tiltak i kommunen/fylkeskommunen. Dette kan være underlagfor beslutninger i flere faser av folkehelsearbeidet, bl.a. for å vurdere justeringer av eksisterende mål, strategier eller planer, som folkehelseinnspill til nye kommune- / fylkesplaner, sektorplaner eller som bakgrunn for å vurdere behov for snarlige tiltak. Løpende oversiktsarbeid er nødvendig for å fange opp ny vesentlig informasjon om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. 

I periodene mellom planlovgivningens fireårsintervaller er det behov for å fange oppforhold av betydning for det langsiktige folkehelsearbeidet. Det er altså en nær sammenheng mellom løpende oversiktsarbeid og oversiktsdokumentet som skal utarbeides hvert fjerde år»....

Nærøy kommune har startet arbeidet med et oversiktsdokument. Det er innhentet informasjon fra mange samfunnssektorer og det er benyttet sentrale og lokale kilder. Det blir foretatt faglige vurderinger av innhentet informasjon i et tverrsektorielt perspektiv.

Nærøy kommune har kommuneoverlege i 20 % stilling som har samfunnsmedisinsk kompetanse. Det fremgår av egenvurderingen at kommunelege deltar i liten grad i oversiktsarbeidet. Det foreligger ingen rutiner for involvering av lege i folkehelsearbeidet.

Medvirkning er et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet. En aktiv og tidlig involvering av befolkningen vil bidra til at viktig kunnskap inkluderes. Det kan være hensiktsmessig å invitere bl.a. frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører lokalt til dialog og medvirkning om oversiktsarbeidet.

Avsluttende kommentar

Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen stiller ikke krav til hvordan oversiktsarbeidet skal organiseres, med unntak av krav til kommunene om å ha samfunnsmedisinsk kompetanse og til fylkeskommunens understøtte rolle overfor kommunene. Hver enkelt kommune må selv ta stilling til organisering av arbeidet.

I Helsedirektoratets veileder IS - 2110 anbefales at:

«arbeidet bør være del av den ordinære virksomheten», hvilket kan bety å bruke eksisterende opplegg for å ivareta informasjon til bruk for styring og planlegging av kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Videre korresponderer kravet om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer med krav til oversikt i arbeidet med miljørettet helsevern og smittevern. Det vil væreformålstjenlig å avklare hvordan arbeidet med oversikt bør organiseres slik at det blir nyttig i flere sammenhenger, og for å unngå dobbeltarbeid».

Vi minner om at folkehelsearbeidet skal sees i sammenheng med plan- og bygningsloven. På bakgrunn av Nærøy kommune sin egenvurdering, vurderer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, at kommunen sikrer ivaretakelse av kravene i folkehelseloven § 5, jf. §§ 30 og 27 og forskrift om oversikt over folkehelsen §§ 3 og 4.

Alle tilsynsrapportene fra det landsomfattende tilsynet