Rapport fra tilsyn med kommunens helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming over 18 år som bor i egen bolig Nesna kommune, Miljøterapeutiske tjenester 2018

Sammendrag

Fylkesmannen i Nordland gjennomførte tilsynsbesøk 12. -15. mars 2018 med tjenester for brukere tilknyttet miljøterapeutiske tjenester i kommunen.

Tilsynet har undersøkt om kommunen sikrer at mennesker over 18 år med utviklingshemming, og som bor i egen eid eller leid bolig, får forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Tilsynet har undersøkt om kommunen legger til rette for personlig assistanse i form av:

•  tilsyn og bistand til å ivareta egenomsorg
•  bistand til aktivisering
•  opplæring i dagliglivets gjøremål, personlig stell og egenomsorg
• Tilsynet har undersøkt om kommunen legger til rette for:
• helsetjenester i hjemmet
• tilgang til medisinsk undersøkelse og utredning og behandling

Det inngår videre ved undersøkelser av tema om kommunen legger til rette for at brukere får medvirke, og om kommunen legger til rette for samhandling internt og samarbeider med fastlege og spesialisthelsetjenesten.

Under tilsynet ble det gitt to avvik.

Avvik 1:

Kommunen har ikke etablert et system som sikrer forsvarlig kvaliteten på tjenestene som gis i form av personlig assistanse i miljøterapitjenesten.

Avvik 2:

Kommunen har ikke etablert et system som sikrer at bruker får forsvarlige helsetjenester.

Dato: 10.4.2018

Benthe Westgaard
revisjonsleder

Berit Kjølmoen
revisor

 

                

Steffen M. Bredesen
revisor

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med Nesna kommune, miljøterapeutiske tjenester i perioden 8.1.2018 – 10.4.2018.  Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år. Revisjon er initiert på bakgrunn av at Fylkesmannen har mottatt flere bekymringsmeldinger fra pårørende/verger til brukere av miljøterapeutiske tjenester i kommunen.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2, jf.  helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
• tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
• tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

• Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
• Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Nesna kommune har pr. 1.1.18 i alt 1 837 innbyggere. Kommunen er organisert i 20 avdelinger med rådmann som øverste leder.

Miljøterapeutiske tjenester (MTT) yter tjenester til personer med fysiske- og/eller psykiske funksjonsnedsettelser. Totalt er det 17 brukere i tjenesten, disse har varierende behov for bistand. Fem brukere har heldøgnsomsorg i egen bolig med personalressurs 1:1.

Pr. dato er det 27,43 årsverk fordelt på 51 stillinger tilknyttet tjenesten. I tillegg administrerer tjenesten rundet 25 tilkallingsvakter.

I all hovedsak bor tjenestemottakerne i eget hus, noen få leier bolig/leilighet.

To brukere bor på RIBO i Saltdal, bakgrunn for dette er at kommunen ikke har kompetanse eller aktivitetstilbud som er nødvendig for å opprettholde brukers funksjonsnivå (opplyst fra kommunen)

I hovedsak er det miljøterapeutiske tjenester som er ansvarlig for alle tjenester til sine brukere. Kommunens hjemmetjenester er i liten grad involvert i disse brukerne bortsett fra noen tilsynsoppgaver til enkelte brukere på natt og utdeling av dosetter i forbindelse med legemiddelhåndtering.

Kommunen har etablert en praksis som sikrer at det innhentes politiattester ved nyansettelser i miljøterapeutiske tjenester.

Deloitte har i samsvar med bestilling fra kontrollutvalget i Nesna kommune 8. september 2016 gjennomført en forvaltningsrevisjon av ressursbruk og arbeidsmiljø innen miljøterapeutiske tjenester MTT i Nesna kommune. Med bakgrunn i rapport fra denne revisjon har rådmannen nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å imøtekomme anbefalingene i forvaltningsrapporten. Utkast til endringer ble fremlagt under Fylkesmannens tilsynsbesøk.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 8.1.2018.

Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Forundersøkelse ble gjennomført gjennom skjematisk kartlegging av kommunens legemiddelhåndtering ved enheter for miljøterapeutiske tjenester.

Det er gjennomført telefonmøter mellom tilsynet og rådgiver for helse- og omsorgstjenestene i forkant av tilsynsbesøket for å tilrettelegge best mulig.

Åpningsmøte ble avholdt 13.3.2018.

Intervjuer
14 personer ble intervjuet. I tillegg er det gjennomført samtaler med fem brukere/pårørende.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Det ble gjennomført befaring i fire boliger/leiligheter.

Sluttmøte ble avholdt 15.3.2018.

4. Hva tilsynet omfattet

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen gjennom systematisk styring sikrer at mennesker over 18 år med utviklingshemming, og som bor i egen eid eller leid bolig, får forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Tilsynet har undersøkt om kommunen legger til rette for at mennesker med utviklingshemming får personlig assistanse i form av:

• tilsyn og bistand til å ivareta egenomsorg
• bistand til aktivisering
• opplæring i dagliglivets gjøremål, personlig stell og egenomsorg
• Tilsynet har undersøkt om kommunen legger til rette for at mennesker med utviklingshemming får:
• helsetjenester i hjemmet
• tilgang til medisinsk undersøkelse og utredning og behandling
• samt om kommunen legger til rette for samhandling internt og samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten

I tilknytning til hvert tema har vi også undersøkt om kommunen legger til rette for tjenestemottakers medvirkning ved planlegging, utforming, og evaluering av sine helse- og omsorgstjenester. Vi har også undersøkt om kommunen innhenter politiattest ved tilbud om ansettelse.

5. Funn

Avvik 1:

Kommunen har ikke etablert et system som sikrer forsvarlig kvalitet på tjenestene som gis i form av personlig assistanse i miljøterapitjenesten.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, 3-1 og 4-1, jfr. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

Avviket bygger på følgende:

• I dokumentasjon som foreligger fremgår det ikke klart hvilken brukergruppe som ivaretas av miljøterapeutisk tjenester (MTT)
• Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for koordinator og boleder, disse har til dels sammenfallende oppgaver. Det var uklart for flere ansatte hvilket ansvar som var tillagt de ulike stillingene
• Det er utarbeidet få prosedyrer, rutiner for tjenesten. De prosedyrer/rutiner som er framlagt mangler i all hovedsak datering og det fremgår ikke hvem som har utarbeidet eller godkjent prosedyrer/rutiner
• De fleste brukere med utviklingshemming har individuell plan eller mitt «sykehuspass» som beskriver hjelpebehovet noe. De individuelle planer som foreligger er ikke datert og de inneholder i liten grad målrettede tiltak
• Gjennom intervju av ansatte og samtaler med pårørende fremkommer:
  - ikke alltid samsvar mellom planlagte tiltak og det som faktisk gjennomføres
  - individuelle planer ikke alltid utarbeidet i samarbeid med bruker/pårørende eller øvrige samarbeidspartnere. Mål og tiltak er ikke alltid tydelig dokumentert
  - det er ikke utarbeidet en overordnet plan for hvordan samarbeid og informasjonsutveksling mellom pårørende og MTT skal skje
• IPLOS (funksjonskartlegging) er ikke oppdatert – ingen rutiner for oppdatering av IPLOS, nyeste IPLOS-registering på gjennomgått dokumentasjon er fra 2014
• Det er ikke utarbeidet noen rutine for oppdatering av IPLOS og ansvaret for IPLOS registrering var ikke plassert
• Vedtak på tjenester er lite beskrivende, vedtakene samsvarer ikke alltid med de reelle tjenestene som ytes per dato
• Det er uklart for mange ansatte hvem som er ansvarlig for å fatte vedtak på tjenester
• Flere av vedtakene er ikke oppdatert eller de er utløpt på dato
• Vedtakets innehold er ikke alltid kjent for bistandsytere
• Ikke etablert noe system for at tjenesteyter bidrar med å evaluere vedtakene. Vanskelig å finne spor i vedtak som løper over flere år at de blir evaluert, før nye vedtak fattes
• Varierende forståelse blant de ansatte om hva som skal meldes som avvik og i hvilke tilfeller det skal meldes avvik
• Flere opplyser i intervju om underrapportering av avvik i tjenesten og at det er usikkerhet om hvordan avvik blir fulgt opp
• Det er ikke kjennskap blant de ansatte om at det er gjennomført risikovurdering av tjenestetilbudet i MTT
  - Gjennom intervju av ansatte og samtaler med pårørende fremkommer det at enkelte ansatte ikke har tilstrekkelige språkferdigheter til å kommunisere med brukere/kollegaer/samarbeidspartnere
  - Det foreligger ingen kompetanseplan for tjenesten, og det er ikke fastsatt/kartlagt hvilken kunnskap og kompetanse de ansatte trenger for å gi den enkelte bruker tilfredsstillende tjenester
  - Ansatte har ikke alltid nødvendig kunnskap og felles forståelse hvordan individuelle tjenester skal utføres, f.eks. hvordan ADL (dagliglivets gjøremål) utføres og hvordan unngå bruk av tvang og makt
• Flere brukere har behov og potensial for tilbud og aktiviteter på dagtid.
• I intervju av ansatte og samtale med pårørende fremkommer det at det er manglende tilbud om tilrettelagt arbeid/ dagaktivitetstilbud for brukerne av tjenesten
• Det er ikke etablert noen fast gjennomgang fra ledelsen for å etterse at rutiner/tiltak fungerer etter hensikten og etterleves

Kommentarer:
Kommunen er forpliktet til å etablere internkontroll med kommunale tjenester som ytes alle pasienter og brukere. Et sentralt element i virksomhetens internkontroll er en beskrivelse av virksomhetens oppgaver, mål, ansvar og myndighet.

Kommunale helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming er et område der det er stor fare for svikt fordi brukerne ofte ikke selv klarer å ivareta sine rettigheter, melde fra om mangler i tjenestetilbudet eller endrede behov. De er derfor avhengig av at andre, herunder ansatte i helse- og omsorgstjenesten, oppdager relevante forhold ved deres helse og bistandsbehov.

Det må være avklart hvem som har henholdsvis faglig ansvar og ansvar for tjenesteytingen ovenfor hver enkelt bruker. I faglig ansvar kan det inngå å avklare og utarbeide mål, IP og tiltaksplaner.

I døgnkontinuerlige tjenester må ofte flere personer ha ansvar for de samme oppgavene knyttet til enkeltbrukere. Det innebærer i seg selv en risiko for at oppgaver ikke blir utført eller fulgt opp.

Det er ikke uvanlig at mange er tilsatt i deltidsstillinger. Dette kan medføre at det går lang tid mellom hver gang en ansatt yter tjenester til en bruker. Selv med gode rutiner for informasjonsutveksling, kan det være vanskelig for den ansatte å holde seg oppdatert med hensyn til hva som skal gjøres og hvordan tjenesten skal utføres. Det er stor fare for at tjenester ikke utføres på samme måte når mange forskjellige yter tjenester til en bruker. Situasjonen vil oppleves som lite forutsigbar og krevende for brukeren som må forholde seg til mange.

Mange av de deltidsansatte tjenesteyterne mangler formell kompetanse, og vil kunne ha mindre forutsetninger for å utøve faglig skjønn når de må ta konkrete avgjørelser i den løpende tjenesteytingen. Dette er særlig viktig når brukeren ikke ønsker at bestemte rutiner eller planer skal følges, eller fordi det oppstår nye ukjente situasjoner.

De ansatte jobber ofte selvstendig med direkte hjelp til brukerne i deres eget hjem, uten at det er andre tilstede for å følge med på at tjenestene ytes som forutsatt, til å gi veiledning eller følge med på at brukerne ikke blir utsatt for overgrep. Ifølge SUMO- rapporten er mennesker med utviklingshemming særlig utsatt for overgrep fordi de ofte er totalt avhengige av hjelp til ivaretakelse av personlig hygiene, og de kan ha utfordringer med å sette grenser for seg selv.

Avvik 2:

Kommunen har ikke etablert et system som sikrer at bruker får forsvarlige helsetjenester.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a, 3-4, 5-10, 3-1 tredje ledd, jfr. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring §§ 6-9
• Forskrift om legemiddelhåndtering § 4
• Forskrift om pasientjournal § 4

Avviket bygger på følgende:

• Det er i liten grad beskrevet i individuell plan eller «sykehuspass» hvordan helsemessige forhold skal følges opp hos den enkelte bruker
• Det er i varierende grad avtalt oppfølgning hos fastlege for brukerne
• I flere tilfeller er det ikke avklart hvem som har ansvaret for å sikre oppfølgning hos fastlege/spesialisthelsetjenesten/tannhelsetjenesten. Herunder hvem ledsager bruker til fastlege eller spesialisthelsetjenesten, om det er pårørende eller de ansatte
• Det er ikke dokumentert at medisinskteknisk utstyr blir fulgt opp som forutsatt
• Alle ansatte har ikke opplæring i førstehjelp
• Det er ikke kartlagt tilstrekkelig at alle ansatte har kompetanse til å følge opp helsemessige utfordringer hos den enkelte bruker
• Det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner for legemiddelhåndtering i tjenesten
• Ansvar for legemiddelhåndtering er ikke plassert på ansatte med rett kompetanse
• I noen tilfeller deler ansatte ut medisiner uten at det foreligger opplæring eller delegasjon
• Det er ikke etablert et fast samarbeid/samhandling med hjemmesykepleien om felles brukere utover vedtaksmøter (fagrådsmøter)
• Det er ikke etablert et pasientjournalsystem som gjør de ansatte i stand til å overholde journalføringsplikten. Det er ikke etablert en felles elektronisk journal. Daglig rapport skrives som hovedregel fortløpende i en egen bok som oppbevares hjemme hos brukerne

Kommentarer:
Flere brukere i MTT har hyppig kontakt med både fastlege og spesialisthelsetjenesten.

Det er imidlertid viktig at det etableres ordninger som sikrer at de brukerne som ikke er regelmessig i kontakt med helsetjenesten sikres dette.

Mange studier har vist at jevnlige helsekontroller hos allmennlege av voksne og eldre personer med utviklingshemming avdekker symptomer og funn som kan behandles før de gir helsetap og økende funksjonstap. Helsekontrollene kan avdekke udiagnostiserte tilstander, alt fra alvorlige lidelser som kreft, hjertesykdom og demens, til tilstander som nedsatt hørsel og syn. Gjennomsnittsalderen til mennesker med utviklingshemming har økt, og dermed også forekomsten av aldersrelaterte sykdommer. I tillegg er vedvarende tilstander som overvekt, dårlig ernæring, lite fysisk aktivitet og andre livsstilssykdommer ofte udiagnostisert og ubehandlet. Både Norske og internasjonale retningslinjer anbefaler derfor regelmessig helsesjekk av personer med utviklingshemming (Robertson J, Roberts h, Emerson E mfl., 2011). I følge denne litteraturen vil det for de fleste være tilstrekkelig med årlige kontroller. Noen brukere vil ha behov for hyppigere kontroller, mens for enkelte vil lengre intervaller være tilstrekkelig.

Personer med utviklingshemming vil ha behov for bistand fra ansatte for å bestille time hos lege enten det dreier seg om avtalte (regelmessige) kontrolltimer hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten eller konsultasjoner hos fastlegen på bakgrunn av endringer i brukerens helsetilstand.

På tjenestestedet må det være rutiner som sikrer at kontrolltimer bestilles i henhold til avtaler med fastlege / spesialisthelsetjenesten om hvor ofte slike konsultasjoner skal foretas. Kommunen må sikre at avtalte timer blir gjennomført. Det må være klart hvem som skal sørge for at brukeren møter opp til disse. 

Det legges til grunn at det for alle brukere må være avklart med fastlegen hvordan brukeren skal følges opp, og hva de ansatte skal være særlig oppmerksom på. For enkelte brukere vil det ikke være behov for spesielle oppfølgingstiltak, men også dette må være avtalt.

Legemiddelhåndtering til utviklingshemmede som bor i eget hjem er et område med stor fare for svikt. Forhold som kan føre til dette er blant annet mangelfull oppdatering av legemiddellister, mangelfullt samarbeid med forskrivende lege, utilstrekkelig opplæring og veiledning av ansatte (herunder ufaglært personell og vikarer) som settes til å dele ut legemidler, vansker med å få den enkelte bruker til å ta legemidlene, svakheter ved dokumentering og rapporteringsrutiner. Norske studier har vist at en stor andel (30-50 %) av personer med utviklingshemming behandles med legemidler som skal påvirke psykiske forhold (psykotrope legemidler/psykofarmaka). Fra faglig hold er det påpekt at feil bruk av denne type legemidler er svært vanlig bl.a. på grunn av mangler ved samhandling mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten om diagnostisering, legemiddelvalg/-dosering og evaluering. Mangelfull kunnskap om psykiske lidelser og de aktuelle legemidlenes virkninger og bivirkninger er også viktige risikofaktorer. 

Ansatte som yter helsehjelp har etter helsepersonelloven (hpl) § 39 plikt til å føre pasientjournal. Krav til pasientjournalens innhold går frem av hpl. § 40 og er nærmere beskrevet i pasientjournalforskriften § 8. Det påligger kommunen å opprette pasientjournalsystemer og å sette de ansatte i stand til å overholde journalføringsplikten, pasientjournalforskriften § 4.  Forskrift om IKT-standarder i helse- omsorgstjenester fra 1. september 2015 krever at behandlingsrettede helseregistre (pasientjournal) skal føres elektronisk.

Journalen skal gi en oppdatert oversikt over hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, beslutninger og konkrete tiltak, slik at journalen gir det enkelte helsepersonell grunnlag for sine vurderinger og beslutninger.  For at journalen skal fungere som kommunikasjon mellom de ansatte og mellom de ansatte og ledere må nødvendige journalopplysninger gjøres lett tilgjengelig for de som skal bruke opplysningene. Det må videre sikres at nødvendige og relevante opplysninger føres fortløpende slik at journalen kan sikre kvalitet og kontinuitet i behandlingen.

Ansatte som yter personlig assistanse er unntatt fra journalføringsplikten, jf. forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, § 2. Selv om de som yter personlig assistanse ikke har plikt til å føre journal, må likevel kommunen sørge for at omsorgstjenester dokumenteres i den utstrekning som er nødvendig for å sikre at tjenestene er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven. § 4-1. Dette innebærer blant annet at kommunen må sikre at det lar seg gjøre å kontrollere hvilke tjenester brukere faktisk har mottatt. I løpende tjenesteyting hvor det settes mål for tjenester og utarbeides planer, forutsettes det at iverksatte tiltak, observasjoner og vurderinger blir dokumentert, slik at tjenesten har et grunnlag for å evaluere og for å kunne beslutte eventuelle endringer, samt for å kunne rapportere i ansvarslinjen. Der det er mange personer som yter tjenester, vil det også for personlig assistanse være nødvendig at informasjonssystemet fungerer som et kommunikasjonsverktøy.

6. Vurdering av virksomhetens styringssystem

Ved tilsynet er det avdekket gjennomgående mangler ved styringen av miljøterapeutiske tjenester som etter vår vurdering øker risikoen for svikt i tjenestene til personer med utviklingshemming. Forsvarlig virksomhetsstyring forutsetter at det blir arbeidet systematisk for å forebygge og avdekke situasjoner der det kan oppstå svikt, korrigere og forebygge at det samme skjer igjen.

Tjenestene blir i stor grad gitt fragmentert av enkeltansatte som er tilknyttet de ulike boliger.

Ledelsen har ikke etablert noe systematisk gjennomgang av tjenestetilbudet for å sikre at rutiner etterleves, om rutiner fungerer etter hensikten og er oppdatert og om avvik på områdene meldes, ved å ha klare rapporteringslinjer og selv etterspørre informasjon. Ledelsen har i liten grad etablert noe styringssystem som sikrer at tjenesten blir evaluert, om praksis og rutiner er god nok for å ivareta brukernes behov og om tjenestene etterlever kravene i helse- og omsorgslovgivningen.

7. Regelverk

Lov 1984-03-30 nr. 15 Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.

Lov 2011-06-24 nr. 30 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Lov 1999-07-02 nr. 64 Lov om helsepersonell m.m.

Lov 1999-07.02 nr. 63 Lov om pasient- og brukerrettigheter

Lov 1967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Forskrift om pasientjournal 

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester (kvalitetsforskriften)

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten (internkontrollforskriften)

Forskrift om legemiddelhåndtering

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

Organisasjonskart

• Rapport fra forvaltningsrevisjon av ressursbruk og arbeidsmiljø i Miljøterapeutiske tjenester mars 2017
• Rutiner for nyansatte datert 29.1.18
• Taushetserklæring
• Søknad om politiattest
• Tjenestereglement – Nesna kommune – vedtatt 17.12.2004
• Etiske retningslinjer – datert 6.4.2011
• Retningslinjer for bruk av sosiale medier for deg som jobber i Nesna kommune – 16.9.15
• Informasjon om opplæring av nyansatte og vikarer
• Oversikt over brukere
• Informasjon om rutiner for dokumentasjon
• Årshjul – administrative aktiviteter miljøterapeutiske tjenester – ajourført 12.11.12
• Kartlegging av kommunens legemiddelhåndtering
• Administrative vedtak – IPLOS vurderinger av 8 brukere
• Oversikt ansatte
• Individuelle planer

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

• Info og forslag til endring – «ansvar og lederoppgaver i MTT» dokument utarbeidet etter forvaltningsrevisjon – ikke datert
• Omorganisering i MTT pr mars 2018 – til brukere, pårørende og fast ansatte i MTT
• Brukerpermer
• Aktivitetsplaner
• Prosedyreperm for å unngå bruk av tvang og makt
• Stillingsbeskrivelser for koordinator og boleder, oppdatert oktober 2016
• Stillingsbeskrivelse for assistent og miljøterapeut – ikke datert
• Perm for faglige aktiviteter og gode ideer
• Felles rutiner for nattevakt ved Havnetunet
• Daglige rapportbøker
• Referat fra ansvarsgruppemøter

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

• Brev av 8.1.18 fra Fylkesmannen i Nordland til Nesna kommune med varsel om tilsyn
• Brev av 8.2.18 fra Nesna kommune med oversendelse av dokumenter
• Brev av 15.2.18 fra Fylkesmannen i Nordland med program for tilsynet. Brevet ble også sendt på e-post samme dato til kontaktperson
• Brev av 15.2.18 til fem brukere med spørsmål om å bidra til opplysninger om tjenestetilbudet
• Mail av 14.2.18 – oversendelse av individuelle planer
• Mail av 5.3.18 – korrigering av program

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her

*Noen pårørende ønsket å delta på sluttmøte, dette ble det åpnet for fra kommunen, men p.g.a en misforståelse kom de (tre) pårørende en ½ time etter at møtet var startet opp.

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Steffen M. Bredesen, rådgiver/jurist
Berit Kjølmoen, seniorrådgiver
Benthe Westgaard, seniorrådgiver