Rapport fra tilsyn med Oslo kommune sitt arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 2014

Sammendrag

Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte 9. ogl0.12. 2014 tilsyn med Oslo kommune.

Tilsynet var en del av det første landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid som fylkesmennene gjennomfører høsten 2014 etter oppdrag fra Statens helsetilsyn.

Tema for tilsynet var kommunens arbeid med løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne.

Målsettingen for tilsynet var å påse at kommuner som ikke hadde satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kommer i gang med dette.

Fylkesmennene fikk i tillegg i oppdrag å foreta en kartlegging av det løpende oversiktsarbeidet  i kommuner der det ble påvist at arbeidet var kommet i gang, og ut fra denne kartleggingen gi kommunen en veiledende vurdering av status for arbeidet.

Fylkesmannens konklusjon ved tilsynet:

Det ble ikke påvist avvik ved tilsynet.

Hovedpunkter fra Fylkesmannens samlende vurdering av statusfor kommunens løpendeoversiktsarbeid: 

Samlet sett finner Fylkesmannen at kommunen på tidspunkt for tilsynet er kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet i henhold til §5 om bruk av kildene som er nevnt i bokstav a-c og §3 i forskrift om oversikt over folkehelsen a-f. Det arbeides tverretatlig og sektorovergripende, men vårt inntrykk er at det er ulikt hvor langt de enkelte virksomheter er kommet. Oslo kommune står ovenfor store utfordringer innen flere av områdene, som støy og luftforurensing og store levekårsforskjeller, og det er viktig at det kommer tydelig frem på hvilket grunnlag og hvilke områder kommunen arbeider med temaene og kildene. Med fordel kunne Helseetaten,  som er ansvarlig for helseovervåkningen i kommunen, hatt mer oversikt over områder som hører inn under bydelenes ansvar og som har relevans for folkehelsearbeidet.

Etter vår vurdering kan også kommunen på en bedre måte innarbeide begrepet løpende oversikt med folkehelsearbeidet, for å skape en felles forståelse av hva arbeidet innebærer.

Dato: 18.02.2015

Jorunn Hunderi
revisjonsleder Stein Jøssang
revisor

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Oslo kommune 9.-10.12. 2014 og Bydel Alna 02.12. 2014.

Tilsynet inngikk i det landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid som fylkesmennene gjennomfører høsten 2014 etter oppdrag fra Statens helsetilsyn.

Tema for tilsynet var kommunens arbeid med løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av §§ 4-9 og §§ 27-30 i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven).

Fylkesmannens tilsynsansvar og myndighet følger av folkehelseloven § 31, jf. kommuneloven § l0A.

Dette første landsomfattende tilsynet med kommunenes folkehelsearbeid har følgende innretning:

1. Lovlighetskontroll
   Fylkesmannen undersøker om kommunen har kommet i gang med et løpende oversiktsarbeid. Der fylkesmannen konkluderer med avvik, følges kommunen opp til forholdene er rettet.
2. Veiledende vurdering av kommunens løpende oversiktsarbeid:
   I kommuner der fylkesmannen konkluderer med at et løpende oversiktsarbeid har kommet i gang, foretas en kartlegging av dette arbeidet. Fylkesmannen gir kommunen en tilbakemelding i form av en veiledende vurdering av status. Kommunene står fritt i  forhold til om og i hvilken grad de følger opp denne vurdering.

2. Beskrivelse av kommunen

Oslo kommune har 634463 innbyggere pr. 01.01. 2014. Folketallet er økende, med ca 30% innvandrere med stort mangfold. Det er store levekårsforskjeller i kommunen, også innad i bydelene.

Oslo kommune har 15 bydeler, som ledes politisk av hvert sitt bydelsutvalg/ bydelsadministrasjon. Bystyret fastsetter budsjettet, og de årlige budsjettene blir fordelt av byrådet til bydelene/bydelsutvalgene og disse rapporterer direkte til byrådet/bystyret. Kommunen har et kriteriesystem som skal gjenspeile levekårsulikheter og befolkningssammensetning for utjamning.

Byrådet er den utøvende politiske myndigheten, og består av en byrådsleder og et visst antall politiske byråder. Bystyret er det øverste valgte politiske organ i kommunen. Bystyrets flertall utnevner Byrådet. Byrådet leder kommunens administrasjon, innstiller saker til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av vedtak i bystyret.  Hver byrådsavdeling ledes av en byråd, med kommunaldirektør  som øverste administrative leder. Kommunaldirektørene  har faste møter hver 14. dag.

I tillegg til byrådslederens kontor er det 6 byrådsavdelinger, som har følgende ansvar og oppgaver:

Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har Barne- og familieetaten, Helseetaten, Sykehjemsetaten, Velferdsetaten som underliggende etater og i tillegg sorterer Karea KF under denne byrådsavdelingen. Byrådsavdeling v/kommunaldirektør har administrativt instruksjonsmyndighet overfor bydelsdirektørene. Byrådsavdelingen har bl.a. ansvar for folkehelsearbeidet/folkehelseloven og at dette blir fulgt opp. Helseetaten utfører oppgavene på vegne av byrådsavdelingen, og dette er nærmere omtalt under Helseetaten nedenfor.

Byrådsavdelingen samarbeider bl.a. med Helse- Sør/Øst/ Spesialisthelsetjenesten. Bystyret har vedtatt den nåværende folkehelseplan for Oslo (2013-2016) 30.01. 2013, og de går inn for at folkehelsearbeidet i Oslo skal organiseres i en nettverksmodell, der Helseetaten har en sentral, faglig og koordinerende rolle som skal gjelde for hele det kommunale apparatet. Helseetaten blir derfor omtalt særskilt.

Helseetaten

Helseetaten er organisert med en direktør og 7 avdelinger; Administrasjonsavdelingen, Tannhelsetjenesten, Allmennlegevakten, Folkehelse- og omsorgsavdelingen, Fagsystemavdelingen, Psykososiale tjenester og Avdeling Aker. Avdelingsleder for folkehelse- og omsorgsavdelingen er også kommuneoverlege. Avdelingen for Folkehelse- og omsorg har koordineringen av folkehelsearbeidet. Denne avdelingen har tre seksjoner. En av disse, Seksjon for kvalitetsarbeid og epidemiologi har ansvar for å holde oversikten over helsetilstanden.

Helseetaten er Oslo kommunes fagetat på helse- og omsorgsområdet, og bistår Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester med implementering, koordinering og oppfølging av overordnede handlingsplaner og vedtak innenfor helse- og omsorgssektoren. Helseetaten har ingen instruksjonsmyndighet  overfor bydelene når det gjelder folkehelsearbeidet  i Oslo kommune.

Helseetaten utfører oppgavene. Alle etater, bydeler og foretak skal oppnevne en kontaktperson for folkehelse, og Helseetaten skal ha oversikt over kontaktpersonene.

Etaten ivaretar en støtte- og rådgivningsfunksjon overfor bydelene, samt utviklingsarbeid innen områdene helse, herunder psykisk helse, helsestasjons- og skolehelsetjeneste samt pleie og omsorgsområdet. Etaten koordinerer folkehelsearbeidet og er tillagt funksjoner som operativ systemeier for bydelenes IKT-systemer på helse- og velferdsområdet. Helseetaten skal være en viktig faglig premissleverandør og samarbeidspartner for spesialisthelsetjenesten i videreutviklingen av Samhandlingsreformen. Helseetaten ivaretar lovpålagte oppgaver forankret i smittevernloven og i helse- og omsorgsloven som trådte i kraft 1.1.2012, herunder kommunelegefunksjonen i byomfattende saker. Etaten er delegert myndighet etter smittevernloven og i folkehelselovens kapittel 3 om miljørettet helsevern isaker som gjelder to eller flere bydeler, og er et kompetansesenter for bydelene. Etaten ansetter kommuneoverlegen og smittevernoverlegen i Oslo og de har en viktig rolle  i kommunens helseberedskapsarbeid. Helseetaten har etablert et folkehelseforum for folkehelsekoordinatorer  og frisklivskoordinatorer  i bydelene.

Helseetaten er ansvarlig for tildeling av Oslo kommunes folkehelsepris. Prisen er utdelt hvert år siden 2007. Aktuelle kandidater er ideelle, frivillige eller offentlige virksomheter som har gjort en spesielt god innsats for å bedre folkehelsen til innbyggerne i Oslo kommune. Som nevnt i rapporten til Bydel Alna, fikk bydelen folkehelseprisen i 2012.

Byrådsavdeling for finans

Avdelingen har ansvar for koordineringen av kommuneplanens samfunnsdel, planstrategi og plangrunnlaget/oversiktsdokumentet, Oslotrender, som ligger til grunn for kommuneplanen. Byrådsavdelingen har også et overordnet ansvar for å utarbeide budsjett og økonomiplan for Oslo kommune samt å utvikle gode systemer for økonomistyring.

Byrådsavdeling for byutvikling

Byrådsavdelingen har blant annet Eiendoms- og byfomyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten, samt Byantikvaren som underliggende etater. Avdelingen har ansvar for kommuneplanens arealdel, koordinerende ansvar for Groruddalssatsingen.

Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Byrådsavdelingen  har sektoransvaret for Oslo-skolen og barnehagene. Dette innebærer ansvar for kommunens skoletilbud til barn, ungdom og voksne, fagopplæring i arbeidslivet og Oslo musikk­ og kulturskole. Ansvaret omfatter også barnehager og Aktivitetsskolen. Avdelingen er også bestiller av skolebygg og barnehager

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Byrådsavdelingen er ansvarlig for følgende underliggende enheter/etater/kommunale foretak; Beredskapsetaten, Brann- og redningsetaten, Bymiljøetaten, Klima- og energiprogrammet, Renovasjonsetaten, Vann- og avløpsetaten samt sykkelprosjektet og Oslo havn. Avdelingen har ansvar for Miljøportalen med oversikt over miljøfaktorer som har betydning for helsen, som overvåking av luftkvaliteten og støykartleggingen.

Byrådsavdeling for kultur og næring

Byrådsavdelingen  er ansvarlig for følgende undeliggende enheter/etater/kommunale  foretak ; Energigjenvinnings-,  Gravferds-, Kultur-, og Næringsetaten,  samt Kulturbyggene i Bjørvika, Munch-museet, Oslo 2022, Boligbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF og Undervisningsbygg Oslo KF.

3. Gjennomføringen av tilsynet

Varsel om tilsyn ble sendt ut 3.09. 2014.

Formøte: Fylkesmannen inviterte til formøte med kommunen 20. 10. 2014. Åpningsmøte ble avholdt 09. 12. 2014.

Intervjuer

21 personer ble intervjuet.

Gjennomgang av dokumentasjon under tilsynsbesøket:  Se oversikt i kapittel 8 dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 10. 12. 2014.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet omfattet kommunens arbeid med løpende oversikt over befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorene som kan påvirke denne (folkehelseloven §§ 5, 30, jf. 27, forskrift om oversikt over folkehelsen §§ 3 og 4).

Bakgrunn for valget av løpende oversiktsarbeid som tilsynstema

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer  er en nødvendig forutsetning for at kommunene skal ha et kunnskapsbasert  grunnlag for planlegging og tiltak på folkehelseområdet. Kravet til kommunen om å ha slik oversikt var derfor et naturlig temavalg for det første landsomfattende tilsynet med kommunenes  folkehelsearbeid.

Kommunene skal både ha løpende oversikt og hvert fjerde år (neste gang innen høsten 2016) ha utarbeidet et samlet oversiktsdokument som del av grunnlaget for sin planstrategi. Tilsyn med kommunens folkehelsearbeid skal være tilpasset kommunenes fireårige plansyklus. Siden det landsomfattende tilsynet skulle foregå høsten 2014, ble det rettet mot kommunenes løpendeoversiktsarbeid.

Lovlighetskontrollen ved tilsynet

Tilsynet hadde som målsetting å påse at kommuner som ikke hadde satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kom i gang med dette. A ha kommet i gang innebærer at kommunen gjennom sin internkontroll har lagt til rette for at det løpende oversiktsarbeidet kan gjennomføres slik folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen legger opp til, og at det er aktivitet på området.

Det ble herunder undersøkt

• om arbeidet hadde en tilstrekkelig forankring i kommunens ledelse
• om det var avklart hvilke forhold det løpende ville være behov for å innhente oppdaterte opplysninger om
• om det var lagt til rette for å kunne benytte aktuelle sentrale og lokale kunnskapskilder
• om det var lagt opp til at arbeidet med å innhente, gjennomgå og vurdere opplysningene hadde en tverrsektoriell innretning
• om oppgavefordeling var avklart og gjort kjent for involverte enheter/sektorer
• om det var sørget for at medarbeiderne hadde tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre oppgavene sine, herunder om kommunen hadde sørget for å ha nødvendig samfunnsmedisinsk  kompetanse
• om kommunens ledelse fulgte med på at det løpende oversiktsarbeidet var kommet i gang og at det pågikk aktiviteter på området

Kartlegging og veiledende vurdering av det løpende oversiktsarbeidet

I tillegg til selve lovlighetskontrollen, hadde det landsomfattende tilsynet som målsetting å bidra til at kommuner som allerede hadde startet opp et løpende oversiktsarbeid, videreutviklet dette. Med utgangspunkt i de aktuelle lovkravene foretok fylkesmannen i disse kommunene en kartlegging av kommunens løpende oversiktsarbeid. Kartleggingen dannet grunnlag for en tilbakemelding til kommunen i form av en veiledende vurdering av status for kommunens løpende  oversiktsarbeid.

Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen overlater i stor utstrekning til kommunen selv å vurdere, ut fra lokale forhold og prioriteringer, hva som er nødvendig innhold og omfang av opplysninger og vurderinger i kommunens løpende oversikt.

Aktuelle forhold som inngikk i fylkesmannens kartlegging og vurdering (ikke uttømmende): 

 

• mmunens  tilrettelegging/styring
• hvilke forhold kommunen hadde besluttet å følge med på sammenholdt med kommunens identifiserte  folkehelseutfordringer
• om kommunen hadde tatt stilling til hvilke opplysninger som skulle innhentes fra hvilke kilder og i hvilken utstrekning opplysningene ble hentet inn
• i hvilket omfang det foregikk faglige vurderinger av innhentede opplysninger
• i hvilket omfang det forelå skriftlig dokumentasjon av opplysninger og vurderinger

 

5. Fylkesmannens konklusjon ved lovlighetskontrollen

Det ble ikke påvist avvik ved tilsynet.

6. Fylkesmannens kartlegging og vurdering av status for kommunens løpende oversikt

Den nåværende folkehelseplanen for Oslo ble vedtatt av bystyret 30.01.2013 og tar bl.a. utgangspunkt i ny lov om folkehelsearbeid. Bydeler og etater har fått et ansvar for at hensyn til helse tas inn og sikres i ulike deler av planarbeidet. I vedtatte planstrategi (godkjent av Miljøverndep. 25.04. 2014)og i forslaget til ny kommuneplan  (høring mai 2014)har folkehelse også fått stor oppmerksomhet. Med utgangspunkt i folkehelseplanen skal folkehelsearbeidet i kommunen systematiseres. Planen angir fire hovedstrategier  som skal bedre innbyggernes helse og bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helse- og levekår. Dette er forankring, helseovervåking, kommunikasjon og satsningsgrupper. Helseetaten har fått i oppdrag å utarbeide en strategiplan for helseovervåking  i Oslo kommune(2014-2016).  Strategien trekker opp hovedmål og strategier som skal være førende for helseovervåkningsarbeidet,  og hensikten er å følge opp forskrift om oversikt over folkehelsen på en forsvarlig måte. Målgruppen for folkehelsearbeidet  er hele befolkningen, med spesiell prioritering av barn og unge 0-25 år. Målene som er nevnt i folkehelseplanen under strategi fire om satsingsgruppe i perioden for 2013-2016 er;

• Alle barn og unge opplever at de har voksne som de har tillit til og kan snakke med  
• Alle arenaer der barn og unge oppholder seg er tilrettelagt for utvikling, helse og trivsel 90 prosent av elevene ved videregående skoler fullfører utdanningsløpet
• Satsing på barn og unge fører til utjevning av sosial ulikhet i helse
• Forekomst av selvmordsatferd blant barn og unge er redusert
• Antall aborter i aldergruppen under 24 er redusert
• Forekomst av karies blant barn ved fem års alder er redusert

Folkehelsearbeidet  skal være en integrert del av etatenes og bydelenes arbeid innenfor ulike ansvarsområder i kommunen. Folkehelseplanens  handlingsplan har en rekke prioriterte tema som skal gjennomføres i samarbeid med ulike instanser. I samsvar med folkehelseplanen skal alle virksomhetene rapportere om folkehelseutfordringer  og tiltak i årsberetningen. I malen for årsberetninger rapporteres dette som et særskilt punkt i kap. 4.4. En gjennomgang av årsberetningene viser at de fleste kommunale instansene har utført dette. Eksempel som trekkes frem her er Bymiljøetaten, Utdanningsetaten og Helseetaten, se for øvrig beskrivelsen under de ulike byrådsavdelingene.  I følge Handlingsplan til statusrapport har Helseetaten og seksjon for folkehelsearbeid  ansvar for å gjennomgå årsberetningene.

Oslo kommune har drevet med helseovervåking i mange år, og statistikk av relevans for folkehelsearbeidet finnes bl.a. i de tre store statistikkbankene til Oslo kommune;

Oslostatistikken, Helseportalen (Oslohelsa) og Miljøportalen. I tillegg har også andre etater egne statistikker av relevans for folkehelsearbeidet. Folkehelseprofilene for Oslo kommune fra Folkehelseinstituttet var tilgjengelig fra 2012, og fra 2014 fikk bydelene sine egne profiler utarbeidet av Helseetaten. De har også statistikk fra UNG data undersøkelsen i 2012.

Fra 2014 startet kommunen ved Byrådsavdeling for finans (FIN) i samarbeid med Bymiljøetaten, Helseetaten og Utviklings- og kompetanseenheten arbeidet med å få opprettet en felles statistikkdatabank. Hensikten er å få samlet all statistikkdata i kommunen i en bank, og Byrådsavdeling for Finans vil ta initiativ overfor alle Byrådsavdelinger/etater for å få samlet all data på et sted.

 

Kommunen har utarbeidet en disposisjon til et oversiktsdokument, der temaene som er valgt i oversikten samsvarer med myndighetskravet i §3 i forskrift om oversikt over folkehelsen; befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert adferd og helsetilstanden. Dette dokumentet skal ferdigstilles i løpet av 2015.

 

Under tilsynet og i tilgjengelige dokumenter var «begrepet» den løpende oversikten lite omtalt, men samtidig så vi at de mange tilgjengelige data ble benyttet, vurdert og tiltak ble iverksatt.

Ikke minst var dette synlig på en systematisk måte i folkehelseplanens handlingsdel, samt Utdanningsetaten, Bymiljøetaten og Helseetaten. Nedenfor beskrives eksempler fra de ulike byrådsavdelingene og underliggende etater sitt arbeid med oversikt over relevante data, den løpende oversikten, samt hvordan dette synliggjøres i planer og årsberetninger. Eksemplene som er nevnt er ikke ment å være uttømmende. Oppgavene til den enkelte Byrådsavdeling omtales i kap 2.

Byrådsavdelingen  for eldre og sosiale tjenester

Byrådet og avdelingene fremlegger saker for bystyret/komiteene. Av fremlagte saker av relevans for det løpende oversiktsarbeidet fra denne byrådsavdelingen/byrådet i 2014 og oversendt i forbindelse med tilsynet, kan nevnes notat av 20. 10. 2014 om status i folkehelsearbeidet i Oslo kommune til Helse- og omsorgskomiteen. Der redegjøres det for status for de fire hovedstrategiene som er nevnt i folkehelseplanen. Byrådsavdelingen har også fremlagt et notat datert 15. 04. 2014 til Helse- og sosialkomiteen om sykdommer i Oslo. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ble fremlagt av byrådet ved byrådsleder og byråd for helse og sosiale tjenester den 22. 05. 2014. Handlingsplanen gir en situasjonsbeskrivelse på området, og hvilke tiltak som foreslås iverksatt. Byrådet, ved byrådsleder og byråd for eldre har også fremlagt Seniormelding: Selvstendig, aktive og trygge eldre den 13. 05. 2014, en strategisk plan for kommunens satsing, hvor muligheter og utfordringer i eldreomsorgen er beskrevet.

Ung i Oslo 2012 er en ungdomsundersøkelse som er gjennomført på niende og tiende trinn i grunnskolen, og første videregående trinn i Osloskolen i januar og februar. Forskningsinstituttet NOVA gjennomførte undersøkelsen på oppdrag fra Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, Rusmiddeletaten og Kompetansesenter for rus i Oslo kommune.

Helseetaten

Helseetaten er ansvarlig for nettsiden Oslohelsa. På nettsiden kan man finne folkehelseprofiler for bydelene, informasjon om befolkningens helsetilstand, sosiale helsedeterminanter, kommunens helsetjenester osv. Siden ligger på kommunens hjemmesider. Siden er disponert i samsvar med forskrift til folkehelseloven §3. Folkehelseprofilene for Oslo kommune fra Folkehelseinstituttet var tilgjengelig fra 2012. For å sikre Oslo tilsvarende statistikk også på bydelsnivå er det etablert et samarbeid mellom Oslo kommune, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Helseetaten har fra 2014 utarbeidet profiler for alle bydelene for 2014.

Helseetaten har ansvar for oppfølgingen av folkehelseplanens handlingsdel, og det vises nedenfor noen eksempel for den løpende oversikten

§5 bokstav b - De kommunale helse- og omsorgstjenester

Helseetaten innhenter systematiske data fra Sykehjemsetaten på ernæring, tannhelse og fall, samt gjennomfører brukerundersøkelser i sykehjem og hjemmetjenesten, og dette blir fulgt opp med tiltak. Et godt tiltak som nevnes for eldre er en modell for fellesmåltider ved eldresentrene.

Denne modellen er utviklet og utprøvd i samarbeid med Helseetaten og er nå i daglig drift i bydelene. Målgruppen er eldre personer ikontakt med bestillerkontoret, hjemmetjenesten eller seniorveiledertjenesten.

Det vises til følgende eksempler for barn og unge

• På bakgrunn av bl.a. dårlig tannhelse blant 5 åringer er det ved helsestasjonstjenesten og barnehagene satt i gang tiltak innen ernæring, sunt kosthold og god tannhygiene.
• På bakgrunn av data på selvmord blant ungdom er det satt i gang selvmordsforebyggende tiltak bl.a. i samarbeid med BUP.

 

§5 bokstav c Miljørettet helsevern m.m.

Når det gjelder eksempel for Faggruppe for Miljørettet helsevern i etaten nevnes at de har startet tilsynskampanjer i samarbeid med bydelene. I 2013 ble det gjennomført tilsynskampanjer overfor skadedyrsvirksomhet og barnehage. I 2014 har det blitt uført tilsynsaksjoner med psykososiale forhold, renhold og sanitære forhold i skoler.

Det vises for øvrig til tilsynsrapport om folkehelsearbeidet fra bydel Alna 2. desember for flere eksempel på løpende oversikt.

Helseetaten har startet opplæring i statistikkarbeid for relevante ansatte i kommunen. På tidspunkt for tilsynet var det bl.a personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten de arrangerte kurs for.

Samfunnsmedisinsk  kompetanse

Samfunnsmedisinsk kompetanse ligger både i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester(EST) Helseetaten og i bydelene. I EST har medisinsk fagsjef god kompetanse innen samfunnsmedisin. I Helseetaten er ass kommuneoverlege samfunnsmedisiner, kommuneoverlegen og smittevernoverlegen har god samfunnsmedisinsk kompetanse. I tillegg har Helseetaten kompetanse i miljørettet helsevern. På bakgrunn av at det i enkelte bydeler har vært vanskelig å få ansatt bydelsoverleger, er det startet et prøveprosjekt hvor den samfunnsmedisinske kompetansen legges sentralt i Helseetaten, med fysisk tilstedeværelse i bydelen noen dager i uken etter behovet ibydelen. Et av målene med dette, er å få bygget opp et felles fagmiljø for legene på dette området.

Byrådsavdelingen for finans

Byrådsavdeling for finans har som nevnt ovenfor bedt Utviklings- og kompetanseenheten (UKE) om å koordinere den nye statistikkdatabanken, som nå lanseres på kommunens nettside, samt gjennomføringen av Publikumsundersøkelsen 2014, som er en undersøkelsen der innbyggerne vurderer ulike forhold knyttet til Oslo som by å bo i. Innbyggerne ble blant annet bedt om å vurdere ulike kommunale tjenester og tilbud, samt spørsmål knyttet til miljø, samferdsel og eldres levekår.

Byrådsavdeling for byutvikling

Avdelingen har bl.a. ansvar for Grorudalssatsingen. Denne skal bidra til en bærekraftig utvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det er et samarbeidsprosjekt med statlige myndigheter. Byrådsavdelingen  er ansvarlig for å synliggjøre folkehelse i kommunens arealplan som inneholder egne temakart bl.a støy, luftforurensning, naturmiljø, blågrønnstruktur og de registrerer bl.a. barnetråkk.

 

Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning,

Utdanningsetaten har et systematisk samarbeid med Helseetaten og Undervisningsbygg når det gjelder å sette kvalitetskrav til nye skolebygninger. De samarbeider med Helseetaten i en tverretatlig gruppe, også for å utvikle kvalitetskriterier for skolene. Avvikssystemet ORRA er felles for Undervisningsbygg og Utdanningsetaten, og et system for å oppfylle kontrakten mellom etaten og undervisningsbygg ved eventuelle behov for utbedringer av det fysiske miljøet. Tilsynsrapporter fra miljørettet helsevern i bydelene sendes rektor på den enkelte skole og videre for oppfølging til Utdanningsetaten.  Utdanningsetaten har bl.a. gjennomført trivsels­ undersøkelser, interntilsyn i forhold til mobbing er utført på to skoler, samt brukerundersøkelser der foreldrene svarer på spørsmålene.

Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel

Bymiljøetaten har ansvar for Miljøportalen med oversikt over miljøfaktorer av betydning for helsen som luftkvalitet og støykartlegging, og data for luftovervåking og støykartlegging er tilgjengelig på kommunens nettsider. Det foregår en kontinuerlig overvåking av svevestøv og nitrogendioksyd som er de parametrene som forekommer i konsentrasjoner som kan gi overskridelse av kravene i forurensningsforskriften. Luftkvaliteten kan følges time for time. Miljøportalen beskriver tiltak som kan bidra til reduksjon av utslippene. Støy fra vei- og banetrafikk er hovedkilden til støyplager for befolkningen i Oslo. Handlingsplan mot støy beskriver tiltak for å redusere støy, jf. krav i forurensningsforskriften.

I Bymiljøetatens årsberetning vises det til tre innsatsområder relatert til Folkehelseplanen; fysisk aktivitet, nærmiljø og skadeforebygging. Bymiljøetaten rapporterer i årsmeldingen på mange områder av relevans for folkehelse, f.eks trafikksikkerhet, kartlegging og måling av støy, og ulike fritidstiltak. Det er rapportert reduksjon i svevestøv på grunn av utskifting av gamle vedovner.

I handlingsplaner  og meldinger,  eksempelvis plan for trafikksikkerhet  2011 -2014, Plan for idrett og friluftsliv, finnes nyere data av betydning for det løpende oversiktsarbeidet.  Bl.a. kartlegging av fysisk aktivitet i 8. klasse og 2. klasse ved videregående skole.

Byrådsavdelingen for kultur og næring

Fra denne byrådsavdelingen var det Undervisningsbygg som ble intervjuet i forbindelse med kartlegging av det løpende oversiktsarbeidet når det gjelder miljørettet helsevern på skolene. Det er etablert et samarbeid mellom Helseetaten, Utdanningsetaten og Undervisningsbygg i forbindelse med godkjenning av skoler og prosjektering av nye skoler.

Byrådsavdelingen  og underliggende  etater har også ansvar for andre viktige områder av betydning for det løpende oversiktsarbeidet. Vi vil kort vise blant annet til årsberetningene til underliggende etater som Næringsmiddeletaten  der det redegjøres for skjenkekontroller i 2013, og Kulturetatens oversikt over omfanget og bruken av kulturtilbudet i kommunen.

Vurdering av status

Etter Fylkesmannens  vurdering har Oslo kommune stor oppmerksomhet på folkehelse. Dokumentasjonen  viser at folkehelsearbeidet  og det løpende oversiktsarbeidet  er forankret inn mot den øverste ledelsen i kommunen. Dette synliggjøres gjennom planstrategien, kommuneplanen,  folkehelseplanens  og dens handlingsdel  som er vedtatt i bystyret, strategidokumentet  fra 2014 for helseovervåkning i Oslo kommune, disposisjon til oversiktsdokumentet,  årsberetningene,  tilgjengelige data og det systematiske arbeidet som nå gjennomføres med å koordinere alle dataene i en felles statistikkbank.

I oversikter for Oslo over folkehelsen og de positive og negative faktorene som virker inn på denne, scorer kommunen som sådan høyt på mange positive påvirkningsfaktorer.  Samtidig står kommunen ovenfor store utfordringer med hensyn til levekårsforskjeller og helsepåvirkninger i bl.a. luftforurensing og støy. Det er også store levekårsforskjeller mellom bydelene og internt i den enkelte bydel.

 

Oslo er en stor og kompleks kommune. Ved gjennomgang av alle byrådsavdelingene, og de ulike underliggende etater både av dokumenter og igjennom intervju, viser at det er mange steder å hente data i kommunen, vurdere disse og iverksette tiltak. Strategien kommunen har om åpne  data gjør at mange data er tilgjengelige på nett.  Som beskrevet tidligere i rapporten pågår det nå et systematisk arbeid for å koordinere de fleste dataene i en felles statistikkbank, noe som vil gjøre arbeidet lettere med å få en samlet oversikt. Det pågår også opplæring i dette arbeidet, bl.a. hvordan en systematisk kan innhente data fra de ulike kildene. Kommunen holder også på med å bygge opp et felles samfunnsmedisinsk miljø for legene for å sikre et helhetlig tilbud og kompetanse i hele kommunen.

Samlet sett finner Fylkesmannen at kommunen på tidspunkt for tilsynet er kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet i henhold til folkehelseloven §5 om bruk av kildene som er nevnt i bokstav a-c og §3 i forskrift om oversikt over folkehelsen a-f. Det arbeides tverretatlig og sektorovergripende, men vårt inntrykk er at det er ulikt hvor langt de enkelte virksomheter er kommet. Oslo kommune står ovenfor store utfordringer innen flere av områdene, som støy og luftforurensing og store levekårsforskjeller, og det er viktig at det kommer tydelig frem på hvilket grunnlag og hvilke områder kommunen arbeider med temaene og kildene. Med fordel kunne Helseetaten, som er ansvarlig for helseovervåkningen i kommunen, hatt mer oversikt over områder som hører inn under bydelenes ansvar og som har relevans for folkehelsearbeidet.

Etter vår vurdering kan også kommunen på en bedre måte innarbeide begrepet løpende oversikt, for å skape en felles forståelse av hva arbeidet innebærer.

7. Regelverk

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
(http:/llovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29)

Forskrift 28. juni 2012 nr. 692 om oversikt over folkehelsen
(https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-28-692)

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommune og fylkeskommune
(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107)

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27- 71)

 

8. Dokumentunderlag

Tilsendt dokumentasjon i forbindelse med tilsynet:

• Organisasjonskart  over kommunen
• Kommuneplanen for Oslo(høring våren 2014)
• Beskrivelse av folkehelse i kommuneplanen
• Planstrategi/planprogram (vedtatt av KMD våren 2014)
• Oversiktsdokument for Oslo for 2015(utkast)
• Statistisk årbok for Oslo 2013
• Strategiske planer- Helseetaten, Velferdsetaten, Plan- og bygningsetaten
• Årsmelding 2013 - Groruddalsatsningen
• Folkehelseplan for Oslo (2013-2016)
• Folkehelseprofil for Oslo (2012-2014) fra FHI
• Folkehelseprofil for bydelene
• Smittevernplan 2013
• Handlingsplan for psykisk helsearbeid (2012-2016)
• Årsberetninger for 2013 fra Byrådet, og ulike etater/foretak, eks Helseetaten, Utdanningsetaten og Bymiljøetaten
• Brev av 15.10. 2014 om invitasjon til deltakelse red.gr. for statistikkbank -Statistikkdatabanken
• Strategi (2014-2016) for helseovervåking i Oslo kommune (Helseetaten)
• Handlingsplan til statusrapport av 31.08.14
• Arbeidsdokument per 15.10.14- Oslohelse indikatoroversikt
• Handlingsplan for bl.a. trafikksikkerhet, behovsplan for idrett og friluftsliv
• Byrådssak 80/14, Vold i nære relasjoner
• Seniormelding 13.05.2014
• Ungdommens bystyre
• Rapport barnefattigdom i Oslo 2011
• Miljøstrategi 2012-2015 -et bærekraftig skolebygg å være stolt av
• Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune Skoleanlegg 2012 -Del 1 Virksomhetskrav
• Ungdata undersøkelsen (2012)

 

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Fra Fylkesmannen iOslo og Akershus deltok:
Revisjonsleder: Jorunn Hunderi, seniorrådgiver/helsesøster,  Helseavdelingen
Revisorer:
Petra Turet Olsen, ass. fylkeslege, Helseavdelingen
Stein Jøssang, seniorrådgiver, Helseavdeling
Marit Lillesveen, overingeniør, Miljøvernavdelingen

Observatører:
Rannveig Bjerkmo, ass. fylkesmann i Oslo og Akershus Grete Finstad, seksjonsleder, Sosial- og familieavdelingen

 

---

Alle tilsynsrapportene fra det landsomfattende tilsynet

2014 Kommuners folkehelsearbeid

Søk