Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem ved Frøya kommune, Frøya Hitra Barne- og familietjeneste 2013

Sammendrag

Fylkesmannen skal i 2013 undersøke den kommunale barneverntjenestes arbeid med barn som bor i kommunale fosterhjem. Barneverntjenesten skal jevnlig følge utviklingen til barn som er plassert i fosterhjem. Formålet med tilsynet er å undersøke om kommuner gjennom sine styringstiltak sikrer at oppfølging og kontroll av barnets situasjon i kommunale fosterhjem utføres i tråd med myndighetskrav, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester.

Denne rapporten beskriver avvik som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

• oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet
• barnets medvirkning
• råd og veiledning til fosterforeldre

Resultatet av tilsynet:

Det ble avdekket ett avvik. De aktuelle myndighetskrav fremkommer senere i rapporten.

Avvik:

• Frøya kommune sikrer ikke oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet.

Oda R. Reinfjord
revisjonsleder

Torbjørn Løvaas
revisor

 

Berit Hågensen
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Frøya kommune, Frøya Hitra Barne- og familietjeneste i perioden 1.02.13 – 19.08.13. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år, og er en del av et landsomfattende tilsyn med kommunale barneverntjenester i 2013, initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med den kommunale barnevernstjeneste jf. lov om barneverntjenester § 2-3 fjerde ledd.

Det er Statens helsetilsyn som har gitt føringer om tema og tilsynsmetode for Fylkesmannens tilsyn jf. lov om barneverntjenester § 2-3 b.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
• tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
• tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

• Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
• Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring.

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Frøya kommune er vertskommune for den interkommunale barneverntjenesten; Frøya Hitra Barne- og familietjeneste. Nabokommunene Hitra og Frøya samarbeider om mange oppgaver og tjenesteområder og er vertskommuner for hver sine områder. Den interkommunale Barne- og familietjenesten ble etablert 1.06.11 og har fram til sommeren 2013 vært basert på en ren administrativ vertskommunemodell. I løpet av juni 2013 endres modellen noe ved at det opprettes en politisk interkommunal nemnd i hver vertskommune for styring og samordning av de interkommunale samarbeidene. Frøya kommune vil fortsatt være vertskommune for Frøya Hitra Barne- og familietjeneste.

Frøya kommune har ca. 4.500 innbyggere. Fiske og fiskeindustri er store næringer i kommunen. Samarbeidskommunen Hitra er større i utstrekning men har like mange innbyggere og de samme hovednæringene.

Barne- og familietjenesten består av åtte hele stillinger inklusive 100 % merkantil og 100 % virksomhetsleder. Tjenesten har hatt langtidssykmeldinger over tid. Virksomhetsleder startet i stillingen 1.10.12. Hun er tredje leder etter oppstart av interkommunal tjeneste 1.6.11.

Barne- og familietjenesten er i en omorganiseringsprosess der de ansatte går fra å være generalister til å bli noe mer spesialisert. Tjenesten skal bestå av tre team. Et «omsorgsteam» med hovedansvar for oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet, et «undersøkelsesteam» og et team med hovedansvar for forebygging og oppfølging av hjelpetiltak. Organisasjonsmodellen er ikke kommet helt på plass, men «omsorgsteamet» har fungert i noen måneder.

På tilsynstidspunktet hadde Frøya Hitra Barne- og familietjeneste ansvar for å følge opp 19 barn bosatt i fosterhjem. Alle barna var under omsorg av Hitra eller Frøya kommune, jf. barnevernloven § 4-12, dvs. at ingen av barna lenger var plassert utenfor hjemmet på grunnlag av frivillig hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4, 5. ledd.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 1.02.13. Oversikt over dokumenter som virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Åpningsmøte ble avholdt 7.05.13.

Intervjuer

Sju personer ble intervjuet.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 11.06.13.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet omfattet å avdekke hvorvidt kommunen gjennom sine styringstiltak sikrer at oppfølging og kontroll av barnets situasjon i kommunale fosterhjem utføres i tråd med myndighetskrav i barnevernloven. Tilsynet omfattet temaene:

• oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet
• barnets medvirkning
• råd og veiledning til fosterforeldre

Lovkrav for området:

• barnevernloven § 4-22 med tilhørende forskrift om fosterhjem
• barnevernloven § 4-5, 4-15, 3. ledd og 4-16 om oppfølging av barneverntjenestens tiltak
• barnevernloven § 6-3 og FNs barnekonvensjon art 12 om barns rett til medvirkning
• barnevernloven § 2-1 om kommunens oppgaver med tilhørende forskrift om internkontroll

5. Funn

Det ble gitt ett avvik.

Avvik:

Frøya kommune sikrer ikke oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

• Barnevernloven § 2-1, 2. ledd jf. forskrift om internkontroll § 4 jf. barnevernloven § 4-16 (om oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse),
• forskrift om fosterhjem § 6, 1. ledd (om fosterhjemsavtaler) og § 7, 1. og 3. ledd (om oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet, herunder besøk i fosterhjemmet),
• barnevernloven § 4-19, 1. og 2. ledd (om samværsrett) og
• FNs barnekonvensjon art 12 jf. barnevernloven § 6-3, 1. ledd (barns rett til innflytelse) jf. forvaltningsloven § 11 d (dokumentasjon)

Avviket bygger på følgende observasjoner:

Vedr. planer for oppfølgingsarbeidet med det enkelte barn i fosterhjem:

Kommunen har uklar rutine ang. utarbeidelse av tiltaksplan i tillegg til omsorgsplan for barn bosatt i fosterhjem. Det foreligger tiltaksplan i tillegg til omsorgsplan i 3 av de 12 sakene som er gjennomgått ved tilsynet. Kommunen har utarbeidet felles mal for omsorgsplan, og kommunen har rutine og praksis for å utarbeide omsorgsplan for barn under omsorg.

Journalnotat etter seneste kontakt i saken gir retning for Barne- og familietjenestens arbeid. Ansatte opplever at den skriftlige informasjonen i saker ikke alltid gir tilstrekkelig informasjon til å sikre oppfølgingen. Saksinnsynet viser at det er ulik praksis på om og hva som dokumenteres angående behovet for oppfølging fra tjenesten på kort og lang sikt.

Plikten til å utarbeide individuell plan (IP) for barn med langvarige og koordinerte tiltak er lite kjent i tjenesten. Barne- og familietjenesten er etter anmodning fra annen tjeneste nå i gang med å utarbeide IP for ett barn under omsorg. Det foreligger ikke IP i noen av de 12 gjennomgåtte sakene. I 1 av 3 aktuelle saker er det dokumentert at behovet for IP er vurdert.

Vedr. oppfølging av barnet:

Det er opp til den enkelte saksbehandler å avgjøre hvordan barnet og fosterforeldrene skal følges opp. Inntil nylig har det vært saksbehandlers ansvar å ta opp spørsmål vedr. oppfølging til drøfting i det ukentlige internmøtet for alle ansatte. Ansatte uttrykker at det ikke er tilstrekkelig trygghet i miljøet til at alle nødvendige problemstillinger tas opp i internmøtet.

Det er en målsetting for kommunen at den nye organiseringen av tjenesten, med mer spesialisering og oppretting av bl.a. omsorgsteam, skal bidra til at to saksbehandlere kjenner alle saker om barn i fosterhjem samt jevnlige drøftingsmøter med virksomhetsleder.

Det er rutine og praksis for å opprette ansvarsgruppe for barn med særlige behov. Den enkelte saksbehandler har ansvar for å avklare når behovet er til stede. Det er etablert ansvarsgruppe for barnet i 4 av de 12 gjennomgåtte sakene.

Vedr. fosterhjemsavtaler og oppfølging av fosterforeldre:

Kommunen har rutine for å inngå avtale med fosterforeldre, og kommunen benytter malen utarbeidet av KS og Fosterhjemsforeningen. I 3 av 12 saker foreligger ingen fosterhjemsavtale. Avvik fra rutinen er ikke fanget opp og korrigert.

Fosterhjemsavtalen benyttes ikke som verktøy i oppfølgingen av barnet og fosterforeldrene. Fosterhjemsavtalene mangler tilpasning til det enkelte barn og fosterhjem. Fosterhjemsavtalene blir ikke evaluert eller endret i tråd med utviklingen av barnet og situasjonen i fosterhjemmet, og det utarbeides heller ikke tilleggsavtaler i forbindelse med forsterkningstiltak i fosterhjemmet. Saksinnsynet viser at det er satt inn forsterkningstiltak i flere fosterhjem, dokumentert gjennom skriftlige beslutninger og enkeltvedtak om tiltak. Saksinnsynet viser eksempler på at fosterforeldre må søke Barne- og familietjenesten om forsterkningstiltak.

Vedr. fosterhjemsbesøk:

I følge kommunens skriftlige rutine skal det gjennomføres fosterhjems-besøk minimum fire ganger pr år.

Av halvårsrapporteringen til Fylkesmannen og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for 2. halvår 2012 går det fram at det er 21 barn i fosterhjem som skal følges opp. Minimumsantall fosterhjemsbesøk er oppfylt for 1 av 21 barn.

I 8 av de 12 gjennomgåtte sakene er det ikke gjennomført antall besøk i fosterhjemmet i 2012 i tråd med minimumskravet.

For 2013 er det utarbeidet sjekkliste og rutine for kontroll med gjennomføring av antall fosterhjemsbesøk.

Saksinnsynet viser at det også gis råd og veiledning til fosterforeldre gjennom telefonsamtaler med fosterforeldre.

Den enkelte saksbehandler forbereder fosterhjemsbesøkene hovedsakelig på bakgrunn av møtereferat og journalnotat etter seneste kontakt i saken.

Saksinnsynet viser at det er stor variasjon i hva som dokumenteres etter fosterhjemsbesøk og faglige vurderinger i den forbindelse.

Vedr. bruken av tilsynsrapporter i oppfølgingen av barnet:

I følge kommunens skriftlige sjekkliste/rutine skal det kontrolleres at det er oppnevnt tilsynsfører for barn i fosterhjem. Det er imidlertid ikke rutine eller fast praksis for å innhente/etterspørretilsynsrapporter for barn i fosterhjem.

I 7 av de 12 gjennomgåtte sakene foreligger det ikke rapporter fra tilsynsførers besøk i fosterhjemmet for 2012 i tråd med minimumskravet. I 2 av 4 saker, der det ikke foreligger tilsynsrapporter fra 2012 og 2013 overhodet, er det ikke dokumentert at kommunen har etterspurt rapporter.

Vedr. samtale med barnet i fosterhjemmet:

Barns rett til medvirkning har ikke vært tatt opp til felles drøftelse i tjenesten den senere tid.

I følge kommunens skriftlige rutine skal det gjennomføres samtaler med barnet ved alle fosterhjemsbesøk. Det foreligger ikke rutine eller sjekkliste over hva det skal samtales med barnet om. De ansatte har ulik praksis vedrørende hvor ofte og hvordan det gjennomføres samtaler med barnet i fosterhjemmet. Ansatte uttrykker bekymring for hvorvidt alle barn i fosterhjem blir tilstrekkelig sett og lyttet til av kommunen.

I 2 av 12 saker foreligger det ingen dokumentasjon for at Barne- og familietjenesten har hatt samtale med barnet i 2012 eller 2013. I 6 av 12 saker er det dokumentasjon for 1 samtale i løpet av 2012 og 2013.

Avvik fra rutinen er ikke fanget opp og korrigert.

Vedr. samvær mellom barn og foreldre og oppfølging av biologiske foreldre:

I 6 av 12 saker foreligger det ingen plan over samvær mellom barn og foreldre for 2012 eller 2013. I 2 av 12 saker har Barne- og familietjenesten overlatt planlegging og organisering av samvær mellom barn og foreldre til fosterforeldrene.

Ansatte uttrykker usikkerhet om hvorvidt foreldre til barn i fosterhjem blir tilstrekkelig fulgt opp. Saksinnsynet viser at Barne- og familietjenesten har hatt begrenset kontakt med foreldre i 2012, og at kontakten hovedsakelig har omhandlet samvær. Det er få eksempler på dokumentasjon på tilbud om veiledning til foreldre.

Rutinene er endret etter tilsynssak for Fylkesmannen med påfølgende krav om rapportering. For 2013 er det etablert kontrollrutine for at det utarbeides samværsplan, at samvær følges opp og at foreldre kontaktes min. 2 ganger pr år.

I 2 av 12 saker har Barne- og familietjenesten satt vesentlig begrensning i foreldrenes telefonkontakt med barnet uten at dette er vedtatt av fylkesnemnd/domstol.

Kommentarer:

Når barneverntjenesten overtar omsorgen for et barn og barnet flytter i fosterhjem etter vedtak av fylkesnemnda, plikter barneverntjenesten å følge nøye med utviklingen til barnet, jf. barnevernloven § 4-16.

Vedr. planer for oppfølgingen:

Planer er viktige verktøy for barneverntjenestens oppfølging. Barneverntjenesten skal utarbeide foreløpig og endelig omsorgsplan om barnets framtidige omsorgssituasjon i alle saker om omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven § 4-15, 3. ledd. Da omsorgsplanen vanligvis har et langsiktig og overordnet perspektiv, vil det, for barn under omsorg som har særlig behov for tilrettelegging og hjelp, være behov for supplerende planer for barneverntjenestens oppfølging. Interne arbeidsplaner eller tidsavgrenset tiltaksplan, som er et lovpålagt verktøy når barneverntjenesten har iverksatt hjelpetiltak, vil kunne bidra til et styrt oppfølgingsarbeid fra barneverntjenesten og sikring av ivaretakelsen av barnet.

For barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester og der det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, plikter barnevern-tjenesten å utarbeide individuell plan (IP) for barnet, jf. barnevernloven § 3-2a.

Vedr. fosterhjemsavtale og oppfølging av fosterforeldre:

Når barnet flytter i fosterhjem, skal barneverntjenesten og fosterforeldrene inngå en skriftlig avtale som regulerer forholdet mellom dem, jf. fosterhjemsforskriften § 6. Barneverntjenesten skal legge fosterhjemsavtalen til grunn i oppfølgingsarbeidet. Barneverntjenesten skal gjennomgå fosterhjemsavtalen minst en gang pr. år for å sikre at det foretas en jevnlig vurdering av behovet for nye tiltak i fosterhjemmet. Nye tiltak skal inntas i fosterhjemsavtalen, eventuelt i en tilleggsavtale.

Vedr. fosterhjemsbesøk:

Barneverntjenesten skal følge nøye med utviklingen til de barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for. En viktig forutsetning for å kunne følge opp barnet og fosterforeldrene, er at barneverntjenesten besøker fosterhjemmet jevnlig. Det er fastsatt et minimumskrav om fire besøk i året, jf. fosterhjems-forskriften § 7. Dersom barnet har vært plassert i det samme fosterhjemmet mer enn to år og barnets situasjon vurderes som god, kan det besluttes å redusere antall besøk til to. Besøkshyppigheten må sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll og vil måtte variere fra sak til sak alt etter som hvor godt plasseringen fungerer og hvor stort behov barnet og fosterforeldre har for oppfølging og veiledning.

Vedr. bruken av tilsynsrapporter i oppfølgingen av barnet:

I tillegg til at barneverntjenesten skal foreta egne besøk i fosterhjemmet, skal det føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjemmet av en uavhengig tilsynsfører, jf. fosterhjemsforskriften § 8. Med mindre det er inngått avtale om annet, er det den kommunen der fosterhjemmet ligger som har ansvar for å oppnevne og følge opp tilsynsfører. Tilsynsrapportene skal bl.a. gi nyttig informasjon til den ansvarlige barneverntjeneste. Barneverntjenesten som har oppfølgingsansvaret for barnet, skal lese tilsynsrapportene og etterspørre dem dersom de uteblir.

Vedr. samtale med barnet i fosterhjemmet:

Barneverntjenesten skal sikre barns medvirkning i beslutningsprosessene vedrørende barnet. Barns rett til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp i FNs barnekonvensjon og gjenspeiles i bvl. § 6-3. Barnets synspunkt skal tillegges behørig vekt i samsvar med alder og modenhet. Barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt, har rett til å bli hørt i alle forhold som det direkte berøres av.

Vedr. oppfølging av barnets foreldre og samværsplaner:

Barneverntjenesten skal følge med på utviklingen til barnets foreldre etter omsorgsovertakelsen og tilby veiledning og oppfølging jf. barnevernloven § 4-16.

Barn og foreldre har rett til samvær med hverandre jf. barnevernloven § 4-19. Når barneverntjenesten har overtatt omsorgen til barnet, og fylkesnemnda har tatt stilling til omfanget av samværet, skal barneverntjenesten utarbeide samværsplan med oversikt over når samværene skal foregå og den praktiske gjennomføringen og tilretteleggingen av samværet. Planen skal sikre forutsigbarhet for barnet og foreldrene. Avskjæring eller vesentlig begrensning av biologiske foreldres telefonkontakt med eget barn, innebærer begrensning i retten til familieliv, beskyttet av EMK art 8 og retten til samvær jf. barnevern-loven § 4-19. En slik avgjørelse kan ikke tas av barneverntjenesten, men må besluttes av fylkesnemnd eller domstol.

Barneverntjenesten plikter å sikre at arbeidet med å følge opp barn i fosterhjem dokumenteres på en betryggende måte, jf. forvaltningsloven § 11 d.

6. Vurdering av enhetens styringssystem

Frøya kommune har to beslutningsnivå, dvs. at alle virksomhetsledere, herunder virksomhetsleder for Barne- og familietjenesten, rapporterer direkte til rådmannen. Rådmannen har et rådmannsteam der den nyetablerte funksjonen; kommunalsjef for oppvekst/barn/unge, inngår.

Rådmannen i Frøya kommune har månedlige fellesmøter for virksomhetslederne der også virksomhetsleder for Barne- og familietjenesten deltar. Det er i tillegg nylig etablert rutine for månedlige møter mellom virksomhetsleder for Barne- og familietjenesten og kommunalsjef for oppvekst/barn/unge. Før Fylkesmannens tilsyn ble varslet, har kommunens oppfølging og kontroll med barn i fosterhjem i liten grad vært tema i disse møtene. Det er ikke rutine for at Barne- og familietjenestens ½-årlige rapportering til Fylkesmannen/BLD oversendes rådmannen eller politikerne.

Frøya kommunes politiske organisering omfatter bl.a. Hovedutvalg for drift og Hovedutvalg for forvaltning. Delegeringsreglementet for Frøya kommune gir ikke klare opplysninger om hvilket av utvalgene som har ansvar for den kommunale forvaltningen på barnevernområdet. Virksomhetsleder, som startet i stillingen 1.10.12, har hittil ikke møtt i noen hovedutvalgsmøter på Frøya. Virksomhets-leder har vært invitert, og bidratt med informasjon fra Barne- og familietjenesten, i møter for politikerne i Hitra kommune.

Ved Fylkesmannens tilsyn med Frøya kommune i 2011 ble det redegjort for at kommunen var i ferd med å etablere kvalitetsprogrammet «Kvalitetslosen» der bl.a. system for avviksrapportering også for barneverntjenesten inngikk. «Kvalitetslosen» er fortsatt ikke implementert i Barne- og familietjenesten. Det er ikke etablert annet system for avviksrapportering for Barne- og familietjenesten.

Kommunen har ikke kompetanseplan for ansatte i barneverntjenesten. Ansatte uttrykker behov for mer kompetanse, bl.a. på det å samtale med barn. Enkelte lovbestemmelser med betydning for arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem er lite kjent i tjenesten.

Kommunen sikrer ikke at det er klart hvilke oppgaver som ligger i å følge opp og kontrollere barns situasjon i fosterhjemmet. Kommunen følger ikke tilstrekkelig med på om prosedyrer og retningslinjer er iverksatt og at de virker etter sin hensikt. Beskrivelsen av internkontroll er revidert i april 2012. Kommunens rutinebeskrivelser vedrørende oppfølging av barn i fosterhjem er ikke utarbeidet av tjenesten i fellesskap og er til dels lite kjent og implementert i tjenesten. Flere rutinebeskrivelser er generelle i sin utforming og gir begrenset veiledning for hvordan barneverntjenesten skal kontrollere og følge opp barnet i fosterhjemmet. Barne- og likestillingsdepartementets rutinehåndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem er kjent og benyttes i en viss grad.

For 2013 er det etablert nye rutiner for kontroll på viktige områder vedrørende oppfølgingen av barn i fosterhjem. Kontrollen har inntil nylig ligget i saksbehandlersystemet Familia, ved at leder og ansatte av og til gjennomgår status i aktive saker, ukentlig møte for drøfting i saker etter saksbehandlers initiativ og rapportering til Fylkesmann/BLD. Kontrollen har delvis bidratt til å avdekke avvik fra lovkrav og rutiner, men ikke til å rette opp manglene.

Det er en målsetting for kommunen at den nye organiseringen av tjenesten, med noe mer spesialisering og oppretting av bl.a. «omsorgsteam», skal bidra til at to saksbehandlere kjenner alle saker om barn i fosterhjem, jevnlige drøftingsmøter med virksomhetsleder og bedre kontroll for leder med at oppgavene utføres i tråd med rutinebeskrivelser og lovkrav.

7. Regelverk

• lov om barneverntjenester
• forskrift om fosterhjem
• lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker
• FNs barnekonvensjon om barnets rettigheter
• forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

• organisasjonskart
• delegeringsbestemmelser
• stillingsbeskrivelse for fagleder
• liste over ansatte i barneverntjenesten
• beskrivelse av internkontrollen etter barnevernloven
• rutinebeskrivelser
• liste med oversikt over alle barn som Frøya og Hitra kommune har plassert i fosterhjem
• dokumentliste for hver av barnas saksliste
• følgende dokumenter fra 12 saksmapper for barn i fosterhjem:
  - gjeldende vedtak for plassering i fosterhjem,
  - omsorgsplan
  - tiltaksplan
  - fosterhjemsavtale
  - flyttevedtak
  - beslutning om redusert antall oppfølgingsbesøk
  - tilsynsrapporter fra 1.1.12 til dato for varsel om tilsyn
  - møtereferat, journalnotat, brev, vurderinger m.m. vedrørende oppfølging av barn og fosterforeldre fra 1.1.12 til dato for varsel av tilsyn

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

• plan for oppfølging av samvær mellom barn og foreldre som kommunen har oppfølgingsansvar for, jf. § 4-19
• sjekkliste/oversikt for oppfølging – tiltak utenfor hjemmet 2013

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

• varselsbrev om tilsyn, datert 1.02.13
• dokumentasjon fra kommunen oversendt i henhold til avtale 27.02.13
• brev med krav om dokumentasjon i 12 konkrete saker, datert 23.3.13
• dokumentasjon fra kommunen oversendt i henhold til avtale 3.04.13
• brev med plan for tilsynsdagene, datert 23.04.13
• e-poster og telefonkontakt vedr. den praktiske gjennomføringen av tilsynet

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn	Funksjon / stilling	Åpningsmøte	Intervju	Sluttmøte
Roger Fredheim	Kommunalsjef for oppvekst barn og unge, Frøya kommune	X	X	X
Kristin B. Skaar	Virksomhetsleder for Barne- og familietjenesten	X	X	X
Mona Åsen	Fagleder, Barne- og familietjenesten		X	X
Tor O. Lervik	Saksbehandler, Barne- og familietjenesten	X	X	X
Eva Måsøval Antonsen	Saksbehandler, Barne- og familietjenesten	X		X
Reidun R. Hammervik	Saksbehandler, Barne- og familietjenesten	X	X	X
Renate Lotku Sandvik	Saksbehandler, Barne- og familietjenesten			X
Line Bremvåg	Saksbehandler, Barne- og familietjenesten	X	X	X
Hjørdis Helsø	Saksbehandler, Barne- og familietjenesten	X	X	X
Ester H. Aune	Enhetsleder, Helse, familie, rehabilitering, Hitra kommune			X
Harald M. Hatle	Kommunalsjef, HPO, Hitra kommune			X
Torfinn Stub	HOK, Hitra kommune			X

Fra tilsynsmyndigheten deltok:
Oda R. Reinfjord, revisjonsleder
Torbjørn Løvaas, revisor
Berit Hågensen, revisor

 

---

Alle tilsynsrapportene fra det landsomfattende tilsynet

2013-14 Oppfølging av barn i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk