Rapport fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i Bamble kommune 2018
Oppfølging av tilsynet
I dette tilsynet ble det ikke funnet avvik fra lov eller forskrift. Tilsynet er derfor avsluttet.
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Bamble kommune fra 24.05.2018 til 25.05.2018. Vi undersøkte om virksomheten sørger for at tjenester til personer med rusmiddelproblematikk og psykisk lidelse (ROP-lidelser) blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.
Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Vi har i tilsynet undersøkt om kommunen gjennom god internkontroll sikrer forsvarlige tjenester. Spesielt når flere instanser er involvert i tjenesteyting, blir det viktig at overordnet ledelse legger til rette for og følger opp at nødvendig samhandling fungerer på tvers av organisatoriske enheter.
Vi har i tilsynet undersøkt hvordan kommunens ledelse følger med på at styringen av tjenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelige for å gi forsvarlige tjenester.
Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.
1. Tilsynets tema og omfang
I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.
Tilsynet er rettet mot kommunens tjenester til voksne personer (>18 år) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid. Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon.
Fylkesmannen undersøkte om kommunen legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Fylkesmannen undersøkte videre om kommunen ved helse- og omsorgtjenesten og sosiale tjenester i NAV
- Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
- Ivaretar brukernes rett til å medvirke ved utforming og gjennomføring av det samlede tjenestetilbudet
- Kartlegger brukernes samlede behov for tjenester
- Yter helsetjenester og oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer
- Samarbeider med fastlegen og spesialisthelsetjenesten ved behov
- Bistår med å beholde varig bolig
- Yter tjenester for å mestre praktiske oppgaver ved å bo
Tilsynet er rettet mot kommunens tjenester til brukere som er uten fast bolig og brukere som eier eller leier bolig, herunder samlokaliserte kommunale boliger med/uten fast bemanning. Kommunens samarbeid med andre tjenesteytere, f.eks. spesialisthelsetjenesten, fastlege og fengsel vil også være en del av tilsynet.
2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet
Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 12-3 og helsetilsynsloven § 2, og sosiale tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl) § 9.
Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn for tilsynet.
Forsvarlighetskravet
Kravet om forsvarlighet, jf. hol § 4-1 og sotjl § 4 er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.
Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Kravet til forsvarlighet må gjelde tilgjengelighet, kvalitet, innhold og omfang.
Det er utarbeidet flere publikasjoner som gir innhold til hva som er faglig forsvarlig og som er aktuelle for dette tilsynet:
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (IS-1948) utgitt av Helsedirektoratet (Heretter kalt ROP-retningslinjen).
- Rundskriv til sosialtjenesteloven utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012 med senere endringer
- Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning. NAV September 2013. Sist endret april 2016.
- Veileder til sosialtjenesteloven § 17 - utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014.
- Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (IS-2076). Utgitt av Helsedirektoratet i 2014.
Plikten til systematisk styring
Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:
- kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5
- kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd.
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning er en forutsetning for forsvarlig tjenesteyting i helse- og omsorgstjenesten og ved NAV-kontoret. Kravet om brukermedvirkning fremgår av følgende:
- Pasienter og brukere skal få mulighet til å medvirke ved utforming og gjennomføring av tjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 3-1 første ledd og annet ledd. Når tjenestetilbud utformes, skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener jf. pbrl. § 3-1 annet ledd annet punktum, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b.
- Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker, og det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener, jf. sotjl. § 42.
Kravet om brukermedvirkning fremgår også av andre bestemmelser i lovverket, for eksempel i reglene om individuell plan i sotjl. § 28 og hol § 7-1 første ledd.
Samarbeid for å koordinere tjenestene til bruker
Kommunen i helse- og omsorgstjenesten og ved NAV-kontoret er forpliktet til å samarbeide med andre deltjenester, tjenesteytere og sektorer. Kommunens plikt til å samarbeide er presisert i følgende bestemmelser:
- Kommunen har en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, der dette er nødvendig for å tilby tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. hol. § 3-4.
- NAV-kontorets plikt til å samarbeide med andre på individnivå fremgår av bestemmelsene om de sosiale tjenestene, som sotjl. § 17.
Krav til skriftlighet
Det stilles krav om skriftlighet og begrunnelse ved tildeling av sosiale tjenester i NAV. Dette gjelder også vedtak om tjenester etter hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, § 3-6 og § 3-8, som forventes å vare mer enn to uker. Videre må kommunen sørge for at NAV- kontoret og helse- og omsorgstjenesten dokumenterer sentrale opplysninger om bruker skriftlig i den løpende tjenesteytingen.
Det er presisert i hol. § 5-10 at kommunen skal sørge for at pasient- og informasjonssystemene som brukes er forsvarlige. Det er kommunens ansvar å opprette pasientjournalsystemer som gjør det mulig for de ansatte å overholde journalføringsplikten.
Alle ansatte som yter helsehjelp har plikt til å føre pasientjournal, jf. helsepersonelloven (hpl) § 39. Pasientjournalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. hpl. § 40. Hvilke opplysninger som skal journalføres er konkretisert i forskrift om pasientjournal (journalforskriften) § 8.
3. Beskrivelse av faktagrunnlaget
Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.
Organisering og kompetanse
Bamble kommune ligger i nedre Telemark og har 14.183 innbyggere våren 2018.
Bamble kommune har en administrativ organisasjon med flat struktur. Administrasjonen er organisert i fem kommunalområder og to stabfunksjoner. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Hver kommunalsjef representerer rådmannen. Alle virksomheter ledes av en virksomhetsleder.
Tilsynet omfattet kommunalområdet helse og omsorg med kommunalsjef Birgit Sannes. Ett av virksomhetsområdene under helse og omsorg er virksomheten psykisk helse og avhengighet med virksomhetsleder Anne Melie Henriksen. Virksomheten psykisk helse og avhengighet består av avdeling for psykisk helse med avd. leder Camilla H. Kvisvik og avdeling for avhengighet med avd. leder Gitte Westlund samt psykisk uteteam der Camilla H. Kvisvik har det faglige ansvaret og Anne Melie Henriksen har personalansvar.
Avdeling for avhengighet består av (fra kommunens egen dokumentasjon):
Basen, Øvre Nustadvei:
Bemannet omsorgsbolig for mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser (ROP).
Rusteam:
Oppfølging av mennesker i et helhetlig behandlingsløp, innsøking til behandling, ruskontrakter, håndtering av bekymringsmeldinger og pårørende veiledning. Se beskrivelse av Psykisk helseteam nedenfor.
Uteteam:
Praktisk bistand og oppfølging av rusmiddelavhengige i Bamble kommune. Uteteam jobber både forvern og ettervern, men har i hovedsak ansvar for motivasjonsarbeid i forhold til mennesker i aktiv rus.
Boveileder:
Har som har som målsetning å bedre boevne og bosituasjon for de i Bamble med størst utfordringer på dette området. Økt selvstendighet hos beboere i kommunale boliger som har redusert evne til å ivareta egen bolig. Økt aktivitet og arbeidsoppgaver som bidrar til en meningsfull hverdag. Tilhører organisatorisk rusteam, men jobber for alle avdelinger som har utfordringer på dette området.
Psykisk helse
Krogshavn bofellesskap
Består for tiden av 14 boliger for primært alvorlig psykisk syke, men også noen få med noe rusproblem i tillegg.
Psykisk helseteam («uteteam»)
Kommunen skriver at psykisk helseteam og rusteam ivaretar generell oppfølging av mennesker med psykiske vansker og/eller avhengighetsproblematikk. Teamene er tverrfaglig sammensatt og består av spesialutdannede terapeuter som har oppfølgingen tilpasset den enkeltes behov.
Oppfølgingen er en viktig del av det forebyggende arbeidet, spesielt med hensyn til unge som sliter med sin psykiske helse og/eller avhengighet, og som står i fare for å utvikle alvorlige konsekvenser på mange områder i livet som følge av sine problemer. Brukergruppen er alt fra personer som er alvorlig kronisk syke til de som har moderate og lettere lidelser, samt familie og pårørende.
Samarbeid og koordinering av tjenestene
For å sikre samarbeid og samhandling internt og eksternt er det etablert flere faste møtepunkter. Avdeling for avhengighet og avdeling for psykisk helse har felles inntaksmøter ukentlig (tirsdager) og jobber sammen rundt brukere med samtidig psykiske utfordringer og rusmiddelproblematikk, virksomhetsleder deltar i disse møtene.
Avdeling for psykisk helse har fast møte på tirsdager. Det er opplyst i intervju at tiltaksplanene gjennomgås kontinuerlig ved at de tas opp på disse møtene.
Avdeling for avhengighet har faste møter hver onsdag og en gang pr. måned foretas gjennomgang av alle brukerne. Avd. leder har møter med virksomhetsleder hver 14. dag.
Det er opplyst i intervju at fastlegene stiller opp i ansvarsgruppemøter. I intervju er det opplyst at avdeling for psykisk helse gjennomfører samarbeidsmøter med DPS kvartalsvis. Samarbeidsmøte har også vært gjennomført med LAR-team, dette er avsluttet. Det ble opplyst i intervju at det innhentes samtykke til samarbeid med andre instanser, samtykket innhentes fra aktuelle samarbeidspartnere. Det er utarbeidet skjema for innhenting av samtykke og det er dokumentert at dette brukes.
Ansatte i de ulike avdelingene fremhever at i tillegg til de faste møtene er det lav terskel og lett å komme i kontakt med de ulike instansene ved behov. Dette gjelder både interne og eksterne samarbeidspartnere.
Utforming, gjennomføring og justering av tjenestetilbudet til den enkelte bruker forutsetter at enheten som har ansvar for å yte tjenesten har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om brukernes rusmiddelproblem og psykiske lidelser og følger med på endringer.
Det opplyses gjennom intervju at kompetansehevende tiltak og opplæring blir satt i verk ved behov.
Det fremgår av intervju at det har vært en målsetting at alle ansatte i helse- og omsorg skal ha høyskoleutdanning. Av de vi intervjuet, til sammen 13 inkludert leder, var kun en uten høyskoleutdanning.
Fylkesmannen gjennomførte også samtale med brukere. Disse hadde tjenester fra både avdeling for avhengighet og avdeling for psykisk helse samt fra NAV. Samtalen dreide seg om brukernes syn på tjenestene de mottok fra kommunen, om de mente de hadde medvirkning ved utforming av tjenestene og om tilgjengelighet.
Hjelp til å mestre å bo i egen bolig
Bistand til å mestre å bo i egen bolig, som kan være alt fra opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 og innholdet i tjenestene i hol. § 3-2, går noe over i hverandre. Det er derfor avgjørende at det er klart definert hvem som har ansvar for de ulike tjenestene, og hvilken avdeling som gir hva slags tjenester.
I Bamble kommune er det ansatt boveileder. Boveilederen har vært ansatt i et prosjekt direkte organisert i avdeling for avhengighet. Prosjektet er avsluttet og boveilederen er nå fast ansatt i kommunen, men bidrar inn i samtlige avdelinger der det er behov.
Psykisk helseteam oppgir at de gir boveiledning. Det ble opplyst i intervju at dette er en viktig del av jobben for teamet og tjenestene gis etter vedtak om praktisk bistand og opplæring.
Avdeling for avhengighet sier i intervju at de ikke gir boveiledning men at dette gjøres av boveileder.
I Bamble kommune defineres deler av tjenesten boveiledning som et lavterskeltilbud som tildeles uten vedtak til brukergruppa med rus- og/eller psykisk helseproblemer.
Målsetningen med denne boveiledertjenesten er ifølge kommunen å bedre boevne og bosituasjon for de i Bamble med størst utfordringer på dette området samt økt selvstendighet hos beboere i kommunale boliger som har redusert evne til å ivareta egen bolig.
Når det gjelder boveiledning framkom det av intervju og tilsendt dokumentasjon at det ikke er rutiner for når lavterskel boveiledning skal gis og det er ikke et kjent system som forteller hvem som til enhver tid har boveiledning eller for varigheten av veiledningen.
Det opplyses i intervju at det skrives journal om denne lavterskel boveiledningen i de tilfeller brukeren har tjenester fra psykisk helse, ellers skrives ikke journal.
Boveileder er med på faste møter med inntaksteam, avdeling for psykisk helse og avdeling for avhengighet.
NAV opplyser at de de deltar på samarbeidsmøter med psykisk helseteam og rusteam og at boveileder kobles på ved behov. Boveileder deltar også på møter på NAV-kontoret.
Kartlegging av brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester
Helse- og omsorgstjenesten må være opptatt av brukerens økonomiske situasjon, og forhøre seg om brukeren har en grei eller vanskelig økonomi, og eventuelt behov for økonomisk støtte og/eller råd og veiledning. Tilsvarende må de som yter sosiale tjenester også være opptatt av brukerens somatiske helsesituasjon, spørre om eventuelle fysiske helseproblemer og om han/hun får eller ønsker oppfølging fra helsevesenet.
Om kommunen ikke sørger for en bred nok oversikt over brukerens situasjon, kan det medføre at behov blir oversett, slik at bruker ikke får nødvendig hjelp med sine problemer.
Den nasjonale faglige retningslinjen anbefaler også at en slik bred kartlegging bør gjøres.
Hva som inngår i en oversikt over brukerens situasjon og mulig behov for tjenester vil være tilnærmet det samme for NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten, men med ulik vektlegging ut fra tjenestens egenart. Det må forventes at begge tjenestene innhenter opplysninger om andre forhold rundt brukeren enn hva de selv har ansvar for.
Kartlegging må skje på en strukturert måte, evt. bruk av kartleggingsverktøy egnet for dette formålet. Dersom det ikke benyttes kartleggingsverktøy, må kommunen ha et annet opplegg som sikrer at relevant og tilstrekkelig informasjon blir innhentet. Kartleggingen må gi tilstrekkelige opplysninger om brukerens rusmiddelproblemer og brukerens psykiske lidelser og om hvordan brukeren opplever at problemene påvirker hverandre og får konsekvenser for fungering i hverdagen.
Ifølge intervju kommer søknader om tjenester fra tildelingskontoret til inntaksmøtet som gjennomføres hver tirsdag og hvor avdeling for psykisk helse og avdeling for avhengighet deltar. Sakene blir deretter fordelt til rett avdeling på onsdagsmøter.
Brukerne tar ellers selv kontakt med avdelingene ved behov for bistand.
I avdeling for avhengighet ble det opplyst i intervju at det gjennomføres førstegangssamtale med alle nye brukere. Miljøterapeut og ruskonsulentene kartlegger. Det opplyses i intervju at kartleggingsskjema ikke brukes bortsett fra ved henvisning til videre behandling, men at alle opplysninger skrives i journal. Det opplyses gjennom intervju at kartleggingsperioden kan bli noe lang og vedtak blir ikke fattet før kartleggingen er avsluttet. Kartleggingsprosessen viser hva behovet er, og vedtak blir fattet etter dette.
I avdeling for psykisk helse er det besluttet at kartleggingsskjemaet (metoden) FIT (Feedback-Informed Treatment) skal brukes av alle fra april 2018 og det ble uttrykt stor entusiasme knyttet til dette.
Det opplyses i intervju at brukernes helse alltid kartlegges. Journalgjennomgang viser at det er innhentet opplysninger om rus, psykisk hele, somatikk, bolig og om brukerne har barn.
I intervju fremkommer at det er utarbeidet et nytt skjema som skal ivareta barneperspektivet. Dette er helt nytt, og fremdeles ikke tatt i bruk. Det opplyses om godt samarbeid med barneverntjenesten.
Avd. leder i avdeling for avhengighet fatter vedtak mens i avdeling for psykisk helseteam fatter alle ansatte vedtak.
Det opplyses i intervju at NAV kartlegger rus i førstegangssamtale. NAV tar kontakt med helsevesenet og med barnevernstjenesten når det er bekymring.
Individuell Plan
Kommunens ansvar for forsvarlig tjenesteyting til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, vil i de aller fleste tilfeller innebære at det må utarbeides en plan for samordning og koordinering av tjenesteytingen til den enkelte bruker.
I tilsendt dokumentasjon har vi sett at det i Bamble kommune er utarbeidet rutine for utarbeidelse av Individuell plan og Beredskapsplan/kriseplan for tjenestemottakere innen Avdeling for psykisk helse og Avdeling for avhengighet.
De ansatte kjenner til individuell plan og at brukerne kan ha rett til IP. Under intervju fremkom det at brukerne som oftest ikke vil ha IP. Det blir opplyst at det krysse av i journal dersom brukerne ikke ønsker IP. Ved gjennomgang av journal fremkommer kun at bruker ikke har IP, det fremgår ikke om bruker er spurt og har sagt nei takk til IP.
I den nasjonale faglige retningslinjen er det en anbefaling at det bør utarbeides planer for samhandling og koordinering også for brukere som ikke ønsker IP.
Gjennomgang av journal til de brukere vi undersøkte viste at samtlige av disse hadde tiltaksplaner, og det kommer tydelig frem både begynnelse og slutt på tiltakene. Planene revideres ofte.
4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag
I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.
Som det fremkommer foran er hovedtemaene vi har undersøkt i dette tilsynet om det legges til rette for løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og med fastleger og spesialisthelsetjenesten. Om det innhentes informasjon og brukernes helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester. Om tjenestene som tilbys og ytes er individuelt tilpassede og forsvarlige mot brukernes rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Om helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer og om det tilbys og ytes individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig.
Det er ikke avdekket avvik på det reviderte området og vurderingen her gjøres derfor kort. I Bamble kommune er det etablert flere faste møtepunkter som bidrar til god samhandling internt og eksternt. Vi har gjennom tilsynet blant annet hørt at tiltaksplaner gjennomgås på disse møtene og at endrede behov fanges opp. I tråd med regelverk innhentes samtykke til samarbeid med andre instanser og alle vi intervjuet var kjent med dette. De ansatte i de ulike avdelingene fremhever at det er lav terskel og lett å komme i kontakt med de ulike enhetene. Dette bidrar til at kravet til løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Det samme gjelder for samarbeidet med fastlegene og spesialisthelsetjenesten.
Når det gjelder informasjon og brukernes helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester finner vi at kommunen oppfyller kravet til å ha rutiner for å kartlegge viktige områder hos brukerne med rusmiddelproblematikk og psykiske lidelser. Alle brukerne vi undersøkte journalen til var kartlagt med IPLOS, men IPLOS kartleggingen var noe mangelfull.
Endringer og samordning av tjenestebehovet blir drøftet på fellesmøter i avdeling for avhengighet og avdeling for psykisk helse. I tillegg tas alle brukernes behov opp til vurdering en gang i måneden.
Det framkom under tilsynet at kravet om å kartlegge og følge opp somatiske helseproblemer blant annet blir ivaretatt ved at helse alltid kartlegges.
Selv om det som hovedregel ikke blir benyttet kartleggingsskjema, mener vi kommunen sørger for at informasjon om brukernes situasjon og behov for tjenester blir fanget opp, blant annet fordi innhentede opplysninger alltid journalføres. Likeledes vurderer vi at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å foreta kartleggingen.
For å ivareta en plan for tjenesteytingen for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester er det i kommunen utarbeidet rutine for utarbeidelse av IP og Beredskapsplan/kriseplan. Gjennom tilsynet fremkom at samtlige ansatte kjente til at brukerne kan ha rett til IP, men at brukerne som oftest ikke vil ha en slik plan. I kommunen er det en oppfatning av at tiltaksplaner er bedre egnet som oppfølging av brukerne.
Samtlige gjennomgåtte journaler viste at alle hadde tiltaksplaner og det ble også bekreftet gjennom intervju at planene blir brukt aktivt og blir jevnlig evaluert.
Vi undersøkte om tjenestene som tilbys og ytes er individuelt tilpassede. Selv om vi så en del vedtak som var noe uspesifiserte, mener vi at journal og intervjuer viste at tjenestene er individuelt tilpasset. Endringer i brukernes behov kommer frem ved gjennomgang av brukerne på faste fagmøter og tjenesten justeres deretter.
I Bamble kommune har boveilederen en sentral rolle for at brukere kan mestre å bo i egen bolig. Selv om den delen av tjenesten boveiledning som gis som et lavterskeltilbud tildeles uten vedtak, vurderer vi at kommunen ivaretar plikten til å sørge for at brukerne får bistand til å mestre å bo i egen bolig. Dette fordi denne delen av boveiledningen kommer i tillegg til praktisk bistand og veiledning som det fattes vedtak på etter helse- og omsorgstjenesteloven. Alle vi intervjuet var klar over boveilederens rolle. Fylkesmannen vurderer at det er en sårbarhet i systemet når det er ulike aktører som gir boveiledning uten at det er rutiner for hvem som gjør hva. Vi har imidlertid ikke avdekket at dette har medført at brukere ikke får behov for tjenesten oppfylt.
Oppsummert viser Fylkesmannens gjennomgang at kommunen sørger for at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får forsvarlige tjenester i Bamble kommune.
5. Fylkesmannens konklusjon
Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.
Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.
Med hilsen
May-Trude Johnsen
ass.fylkeslege/revisjonsleder Hilde Bøyesen
seniorrådgiver/revisor
Merete Tholfsen
seniorrådgiver/revisor
Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.
Saksbehandler:
Hilde Bøyesen.
Kopi til: NAV Bamble, 3970 Langesund
Gjennomføring av tilsynet
Varsel om tilsynet ble sendt 14.03.2018
Forberedende møte med virksomheten og befaring av omsorgsboliger/bofellesskap ble gjennomført 23. mai 2018. Intervju med to brukere gjennomført samme dag.
Tilsynet ble gjennomført i Bamble kommune og innledet med åpningsmøte 24.05.2018. Sluttmøte med gjennomgang av funn ble avholdt 25.05.2018.
En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens annen dokumentasjon ble gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket.
Vi ba om å få oversendt følgende dokumentasjon fra kommunen, inkl. sosiale tjenester i NAV:
Organisasjonskart/beskrivelse av kommunens administrative og faglige oppbygging
Opplæringsplan som omfatter ansatte som jobber med personer med rusmiddelproblem og psykisk lidelse
Stillingsbeskrivelser for ansatte som jobber med personer med rusmiddelproblem og psykisk lidelse
Rutiner/prosedyrer for
-tildeling av helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester
-kartlegging av
funksjonsnivå og vurdering av behov for tjenester (herunder praktisk bistand og opplæring for å
kunne mestre boforhold, personlig økonomi, personlig hygiene med mer
rusmiddelbruk og psykisk helsesituasjon
somatisk helsesituasjon, spesielt på områdene rusrelaterte overdoser, ernæring, tannhelse, hepatitt C og hudinfeksjoner
familiesituasjon og eventuell oppfølging av barn
psykososial oppfølging
oppfølging i bolig
sosial eller arbeidsrettet aktivisering
arbeid med individuell plan
arbeid med kriseplan
generell oppfølging og veiledning
henvisning til behandling
brukermedvirkning, herunder samarbeid med pårørende
samarbeid internt i kommunen
samarbeid med eksterne (fastlege, spesialisthelsetjeneste, barneverntjeneste etc)
avviksbehandling
Kopi av meldte avvik på området i 2015-2017
Oversikt over eventuelle relevante klager fra pasienter/pårørende 2015-2017
Kopi av de siste 15 vedtak på tjenester til personer med rusmiddelproblem og psykisk lidelse fra NAV og avdeling for psykisk helse og avdeling for avhengighet
Oversikt over ansatte (navn, utdanning/kompetanse) i kommunale helse- og omsorgstjeneste og NAV som jobber med personer med rusmiddelproblem.
I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.
Ikke publisert her
Med hilsen
Steinar Aase
Fylkeslege/avdelingsdirektør
Hilde Bøyesen
seniorrådgiver
Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift