Rapport fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i Drangedal kommune 2018

Fylkesmannen i Telemark har gjennomført tilsyn med omsorgstjenester i Drangedal kommune. Tilsynet ble varslet til 29. november til 1. desember 2017. Grunnet sykdom ble tilsynet utsatt, og gjennomført 9. og 10. januar 2018. Vi undersøkte om Drangedal kommune gjennom systematisk styring og ledelse legger til rette for og følger opp at helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV yter helhetlige og koordinerte tjenester til personer over 18 år med samtidig rusmiddelproblemer og psykisk lidelse (ROP-lidelser).

Tilsynet ble gjennomført som del av det landsomfattende tilsynet for 2017 og 2018. Fylkesmannen konkluderer med følgende:

Lovbrudd 1: Drangedal kommune dokumenterer ikke systematisk kartlegging av rusmiddelproblemer eller psykiske/somatiske helseproblemer. 

Lovbrudd 2: Drangedal kommune sørger ikke for at tjenesteytingen til alle brukere er planmessig og samordnet.

1. Tilsynets tema og omfang

Fylkesmannen undersøkte i systemrevisjonen om Drangedal kommune gjennom systematisk styring og ledelse legger til rette for og følger opp at helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV yter helhetlige og koordinerte tjenester til personer over 18 år med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser).

Fylkesmannen undersøkte om kommunen gjennom sosialtjenesten i NAV og helse- og omsorgstjenesten samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte, og om retten til å medvirke ved utforming og gjennomføring av det samlede tjenestetilbudet ble ivaretatt. Videre undersøkte vi om brukernes behov for tjenester ble kartlagt. Vi undersøkte om kommunen yter helsetjenester og oppfølging av rus-, psykiske og somatiske helseproblemer. Om kommunen samarbeider med fastlegen og spesialisthelsetjenesten ved behov ble også undersøkt.

Avslutningsvis undersøkte vi om kommunen bistår med å beholde bolig og om den yter tjenester for å mestre praktiske oppgaver ved å bo.

Tilsynet var rettet mot kommunens tjenester til brukere som er uten fast bolig og brukere som eier eller leier bolig, herunder samlokaliserte kommunale boliger med/uten fast bemanning.

I tilsynet gjennomførte vi i alt 9 intervjuer. Vi mottok i forkant av tilsynet dokumentasjon slik vi hadde etterspurt i brev herifra 14.09.2017.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 2.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Aktuelle lover er:

• Helse- og omsorgstjenesteloven
• Pasient- og brukerrettighetsloven
• Sosialtjenesteloven
• Forvaltningsloven

Aktuelle forskrifter er:

• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten – forskrift av 28.10.16 nr. 1250
• Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen
• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
• Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen

Aktuelle publikasjoner:

• Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-LIDELSER (IS-1948) utgitt av Helsedirektoratet i 2012 (nasjonal faglig retningslinje)
• Rundskriv til sosialtjenesteloven utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012.
• Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning. NAV September 2013. Sist endret april 2016.
• Veileder til sosialtjenesteloven § 17 – utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014.
• Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (IS-2076). Utgitt av Helsedirektoratet i 2014.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Organisering og kompetanse

Drangedal kommune har i underkant av 4200 innbyggere og ligger i nedre Telemark. Kommunen er organisert i en tradisjonell hierarkisk struktur med en sentraladministrasjon/stabsfunksjon og tre kommunalområder. Øverste administrative leder er rådmannen. Hvert kommunalområde ledes av en kommunalsjef.

Tilsynet omfattet kommunalområdet Sektor for Helse og Velferd og kommunalområdet NAV Drangedal.

Kommunalsjef i Sektor for Helse og velferd er Hilde Molberg. NAV leder er Hilde Holte Gare.

Virksomheten Familiens Hus ledes av Ole- Ivar Luggens og består av følgende avdelinger; helsestasjon, dagaktivitetssenter, rus/psykiatri, prosjekt Tippen og bolig enslige mindreårige, Skoleveien 8.

Årsverk i Familiens Hus er ifølge dokumentasjon fordelt slik;

Helsestasjon: 2,05 årsverk, leder Familiens Hus/merkantil: 1,0 årsverk, rus og psykiatri: 3,0 årsverk, Prosjekt Tippen: 1,6 årsverk, dagsenter for psykiatri: 1,0 årsverk og bolig for enslige mindreårige med 6,0 årsverk.

Avdeling for rus og psykiatri yter tjenester til personer med rus og/eller psykiske utfordringer. Ruskonsulent, sykepleier Mari Ellen Vøllestad, er fagansvarlig i avdelingen.

Det er etablert et lavterskeltilbud, «Tippen». «Tippen» er et gammelt industribygg som er pusset opp av brukere og ansatte i tjenesten og er åpen mandag til fredag fra 09.00 til 15.00. Her kommer brukere med ulike behov, ikke nødvendigvis bare de som tilhører avdeling for rus og psykiatri. Her er det også en bruktbutikk med tilhørende verksted. Brukere og ansatte henter brukt (f.eks. fra dødsbo), pusser opp og selger videre i butikken.

Utforming, gjennomføring og justering av tjenestetilbudet til den enkelte bruker forutsetter at enheten som har ansvar for å yte tjenesten har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om brukernes rusmiddelproblem og psykiske lidelser og følger med på endringer.

I Drangedal kommune er det utarbeidet kompetanseplan, som beskriver status nå og utviklingsmål på kort og lang sikt. Det ble opplyst i intervju at Drangedal kommune har arbeidet med å rekruttere ansatte med 3-årig høyskoleutdanning og videreutdanning.

Gjennom dokumentasjon framkommer at alle fast ansatte med stillings hjemmel over 50% skal tilbys mulighet til å begynne på relevant videreutdanning innen 5 år etter fast ansettelse. Fagansvarlige innen rus og psykiatri har et hovedansvar for å holde seg oppdatert innen sitt felt, dette innebærer blant annet å være oppdatert på veiledere ol. Det framkom av intervju at ansatte har mulighet til veiledning fra DPS i enkeltsaker.

Det framgår av dokumentasjon at Luggens sitter i kommunalsjefens lederforum som møtes ca. 8 ganger i året. Det er også opplyst om samarbeidsmøter mellom fagansvarlig i avdeling for rus og psykiatri og tildelingskontoret månedlig. Det gjennomføres morgenmøte daglig, noe som også gjelder «Tippen». Videre gjennomføres det utvidet fagmøte hver tirsdag samt

fagmøte om prosjekt «Tippen» hver mandag. Av tilsendt dokumentasjon framgår at det gjennomføres samarbeidsmøte med NAV og prosjekt «Tippen» hver uke.

Det er etablert tjenestekontor i Drangedal kommune. Brukere tar selv kontakt med tjenestekontoret eller blir henvist fra fastlege. I intervju ble det opplyst at vedtak om tjenester til og/eller oppfølging av rusmiddelmisbrukere og/eller personer med psykiske lidelser blir fattet av tjenestekontoret i samarbeid med avdeling for rus og psykiatri.

Avdeling for rus og psykiatri følger opp innholdet i vedtakene. Det opplyses i intervju at avdelingen gir tilbakemelding til tjenestekontoret ved endring av behov. Det framkom av intervju og dokumentasjon at det ikke er utarbeidet rutiner for hvordan melde fra til tjenestekontoret ved endring av behov.

I kommunen er det opprettet boligkontor, organisert som prosjekt (ut 2018), og organisatorisk direkte underlagt kommunalsjef for helse- og omsorg. Boligkontoret har 2 årsverk; 1 stilling

• sykepleier med videreutdanning i psykiatri, veiledningskompetanse og kognitiv terapi utdannelse samt 1 stilling – hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri samt erfaring med arbeid med husbanken sine støtteordninger.

Ifølge tilsendt dokumentasjon består boligkontoret sine oppgaver blant annet av følgende:

• drifter boligforum
• drifter ambulant boligteam som er en tverrfaglig og tverretatlig sammensatt gruppe
• behandler søknader om kommunal bolig
• hjelper folk å flytte
• hjelper folk å bo, veiledning, praktiske gjøremål
• kopler på andre tjenester f.eks. hjemmehjelp, handling, økonomi, NAV og andre kommunale tjenester
• økonomisk veiledning og bistand
• utøve praktisk bistand etter vedtak i profil

Fylkesmannen gjennomførte også samtale med 2 brukere og 1 erfaringskonsulent. Disse brukerne er begge faste brukere av «Tippen», og uttrykte stor takknemlighet for tjenesten. Begge brukerne mente de ble hørt og at tjenestetilbudet ble utarbeidet i tråd med deres ønsker. Erfaringskonsulenten hadde sitt daglige virke i tiltaket, og har fast stilling i Drangedal kommune.

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester

Kravet om forsvarlig virksomhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og sosialtjenesteloven § 4, er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Hva som er faglig forsvarlig endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatning, og bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Ethvert avvik fra god praksis vil ikke nødvendigvis være uforsvarlig. Beskrivelsene i faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere gitt uttrykk for nasjonale myndigheters oppfatning av hva som er god praksis og hvilke prioriteringer som er i samsvar med vedtatt politikk for tjenestene. Disse

anbefalingene er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende slik at avvik fra disse bør begrunnes.

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å samarbeide med andre deltjenester, tjenesteytere og sektorer. Samarbeid og samhandling kan være avgjørende for at brukere skal få forsvarlige tjenester. Forsvarlighetskravet innebærer at kommunens tilbud som helhet må være forsvarlig. Det er ikke tilstrekkelig at kommunens deltjenester hver for seg er forsvarlige.

Ved tilsynet har vi undersøkt om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

• legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, og med fastleger og spesialisthelsetjenesten
• innhenter informasjon om brukernes helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
• samordner tjenestene brukerne mottar fra kommunale enheter, og fra fastleger og spesialisthelsetjenesten
• tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester rettet mot brukernes rusmiddelproblem og psykisk lidelse
• kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer
• legger til rette for og følger opp at brukermedvirkning ivaretas
• tilbyr og yter tjenesten opplysning, råd og veiledning for at brukerne kan mestre å bo i egen bolig

Samarbeid og koordinering av tjenestene

Det er opplyst i intervju at det er godt samarbeid mellom de ulike instansene i kommunen. I likhet med andre små kommuner vektlegges fra de ansatte at det er «små forhold» og at det er lett å ta kontakt med samarbeidspartnere.

Det ble opplyst i intervju at det innhentes samtykke til samarbeid med andre instanser, samtykket innhentes fra aktuelle samarbeidspartnere. Det er utarbeidet skjema for innhenting av samtykke og det er dokumentert at dette brukes.

Når det gjelder samarbeid med fastlegen framgår det av intervju at samarbeidet med fastlegen fungerer bra. Fastlegen tar selv også kontakt når det er pasienter som har behov for oppfølging fra avdeling for rus og psykiatri. Fastlegene har bekreftet dette i gjennomført spørreundersøkelse. Fastlegen følger opp LAR pasienter. Utdeling av medisiner til LAR pasienter gis av hjemmetjenesten.

Bistand til å mestre å bo i egen bolig, som kan være alt fra opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven og innholdet i tjenestene i hol. § 3-2, kan gå noe over i hverandre. Det er derfor avgjørende at det er klart definert hvem som har ansvar for de ulike tjenestene. I Drangedal kommune gis bistand til å mestre å bo i egen bolig av avdeling for rus og psykiatri, av boligkontoret, hjemmesykepleien, NAV og avdeling for rehabilitering.

Det framkom av intervju og tilsendt dokumentasjon at det ikke er rutiner for koordinering av tjenestene og ansvars og oppgavefordeling er ikke klart og kjent i enhetene som yter tjenestene. Det er heller ikke klart når tjenestene skal fastsettes i enkeltvedtak.

Kartlegging av behov

De som yter sosiale tjenester må også være opptatt av brukerens somatiske helsesituasjon, spørre om eventuelle fysiske helseproblemer og om han/hun får eller ønsker oppfølging fra helsevesenet. Tilsvarende må helse- og omsorgstjenesten være opptatt av brukerens økonomiske situasjon, og forhøre seg om brukeren har en grei eller vanskelig økonomi, og eventuelt behov for økonomisk støtte og/eller råd og veiledning.

Om kommunen ikke sørger for en bred nok oversikt over brukerens situasjon, kan det medføre at behov blir oversett, slik at bruker ikke får nødvendig hjelp med sine problemer. Den nasjonale faglige retningslinjen anbefaler også at en slik bred kartlegging bør gjøres.

Hva som naturlig inngår i en oversikt over brukerens situasjon og mulig behov for tjenester vil være tilnærmet det samme for NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten, men med ulik vektlegging ut fra tjenestens egenart. Det må forventes at begge tjenestene innhenter opplysninger om andre forhold rundt brukeren enn hva de selv har ansvar for.

Kartlegging må skje på en strukturert måte, evt. ved bruk av kartleggingsverktøy egnet for dette formålet. Dersom det ikke benyttes kartleggingsverktøy, må kommunen ha et annet opplegg som sikrer at relevant og tilstrekkelig informasjon blir innhentet. Kartleggingen må gi tilstrekkelige opplysninger om brukerens rusmiddelproblemer, om brukerens psykiske lidelser og om hvordan brukeren opplever at problemene påvirker hverandre og får konsekvenser for fungering i hverdagen.

I helse- og omsorgstjenesten i Drangedal kommune er det kommunens tildelingsenhet som først kommer i kontakt med brukeren og som starter kartleggingen. En ansatt fra avdeling rus og psykiatri er med på det første møtet, dersom det lar seg gjøre. Det kom fram i intervju at tjenestekontoret kartlegger alle nye brukere ved bruk av kartleggingsskjema før det fattes vedtak. Kartleggingsskjemaet er omfattende, men kun få punkter fylles ut. Skjemaet blir i hovedsak brukt for å registrere nødvendige opplysninger om personalia og som en start på relasjonen mellom tjenestemottaker og tjenestekontoret.

En mer inngående kartlegging av brukerens rusmiddelproblem og psykisk lidelse vil som oftest foregå over noe tid og løpe samtidig med tjenesteytingen. Avdeling for rus og psykiatri i kommunen følger ikke opp den påbegynte kartleggingen som tjenestekontoret har påbegynt, da det fremgår at de er av den oppfatning at tjenestekontoret gjør dette. Intervjuer og journaldokumentasjon bekrefter at kartleggingen ikke blir brukt i planleggingen av tjenestene.

Det ble opplyst i intervju at det ikke blir benyttet skjema spesielt for kartlegging av rusproblemer. De ansatte har ikke fått opplæring i bruk av kartleggingsskjemaer spesielt utarbeidet for kartlegging av rusmiddelproblemer.

Gjennom dokumentasjon og intervju framkommer at råd og veiledning etter sosialtjenestelovens § 17 ikke er begrenset til kun å gjelde økonomi.

Eventuell kartlegging av rusproblemer, psykiske- og somatiske helseproblemer kommer ikke fram i vedtak om tjenester. Av vedtakene framgår at det ikke utarbeides spesifiserte mål for tjenesteytingen. Det er ikke dokumentert at vedtakene blir evaluert systematisk.

Ved gjennomgang av journal for ti brukere fremkommer at det er mangelfull dokumentasjon på systematisk kartlegging av rusmiddelproblemer, psykisk helse og somatikk, utover IPLOS- kartlegging, bortsett ved innsøking til rusbehandling. Det framkom i intervju at utvidet kartlegging ikke gjøres med mindre brukerne selv tar opp problemområder.

Individuell Plan og Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en forutsetning for forsvarlig tjenesteyting ved NAV-kontoret og i helse- og omsorgstjenesten. Kommunens ansvar for forsvarlig tjenesteyting til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, vil i de aller fleste tilfeller innebære at det må utarbeides en plan for samordning og koordinering av tjenesteytingen til den enkelte bruker.

Når det gjelder brukernes rett til medvirkning framgår av dokumentasjon at i mandatet for koordinerende enhet foreligger en beskrivelse av arbeidet med individuell plan. Det er opplyst i intervju at individuell plan skal prioriteres i 2018.

De ansatte kjenner til individuell plan og at brukerne kan ha rett til IP. I rutinebeskrivelse fra tjenestekontoret er det eget punkt om hvorvidt det er behov for IP. Slike planer blir likevel, som klart utgangspunkt, ikke utarbeidet. I tilsendt dokumentasjon foreligger to individuelle planer, disse er mangelfulle og ikke evaluert.

I den nasjonale faglige retningslinjen er det en anbefaling at det bør utarbeides planer for samhandling og koordinering også for brukere som ikke ønsker IP.

Plan for håndtering av akutt forverring og kriser (kriseplan) kan være en del av plan for samhandling og koordinering. I tilsendt dokumentasjon har vi sett at det i Drangedal kommune er utarbeidet rutine for tiltaksplan ved tegn på kriser. Det framkom i intervju at de ansatte kjente til denne.

Når det gjelder samarbeid med spesialisthelsetjenesten ble det opplyst i intervju at samarbeid i all hovedsak er knyttet til veiledning av enkeltpasienter ved behov. Det er ikke dokumentert systematisk samarbeid utover dette.

Det ble opplyst under intervju at kommunen systematisk tilbyr tannbehandling der det er behov. Utover dette foreligger det ikke rutiner for systematisk kartlegging av somatiske helseproblemer. Det er opplyst i intervju at de ansatte i tjenestene tar kontakt med fastlege og evt. følger til lege dersom det fremkommer behov for legetime.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Nødvendige helse- og omsorgstjenester

Plikten til systematisk styring
Kravet vil ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår;

• Kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5
• Kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd

Innholdet i styringsplikten for de kommunale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er regulert i forskrift 19. nov. 2010 nr. 1463 om internkontroll i kommunale Nav (interkontrollforskriften). Internkontrollplikten innebærer at kommunen gjennom systematiske tiltak sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tjenester planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene.

Kravet til styring, organisering og ledelse i helse- og omsorgstjenesten er konkretisert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, som trådte i kraft 1. januar 2017. Den nye forskriften anses for å være en videreføring av gjeldende rett, selv om enkelte ansvarsforhold og oppgaver utdypes og tydeliggjøres.

Et sentralt element i begge forskrifter er krav om at kommunen gjennom systematisk styring sikrer: klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver, oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt, behov for kvalitetsforbedring eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, håndtering av avvik og systematisk kvalitetsforbedring av tjenestene.

Det framgår av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten og forskrift om internkontroll i kommunalt NAV at styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse.

Vi fikk inntrykk av at de ansatte kjente godt til de ulike treffpunktene for møter internt i kommunen, og at deres oppfatning var at samarbeidet mellom de ulike enhetene i kommunen fungerte godt. At det er såkalte «små» forhold gjør at de ansatte lett kan ta kontakt med hverandre. Dette blir nødvendigvis personavhengig.

Kommunen må ha utarbeidet rutiner med klar oppgave- og ansvarsfordeling, for hvordan samarbeid mellom ulike enheter i kommunen skal foregå. Rutinen må være kjent av ansatte i de aktuelle enhetene. Ledelsen må følge med på om samarbeidet fungerer i den daglige tjenesteytingen og om det fungerer som forutsatt, og gjøre evt. endringer ved behov. I Drangedal kommune er det ikke utarbeidet rutiner for hvordan samarbeid mellom de ulike enhetene skal foregå. Selv om det i Drangedal kommune er forholdsvis små forhold, og de ansatte mener det er enkelt å ta kontakt med de andre enhetene finner tilsynsmyndigheten dette sårbart og at det derved er fare for at brukerne ikke får nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Det er heller ikke klart definert og kjent hvilke avdelinger/enheter som har ansvar for å yte hvilke tjenester. Dette medfører fare for svikt.

Kommunen har et ansvar for å gi nødvendige tjenester til alle innbyggere, enten kun i kommunen eller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Brukergruppen vi har sett på i  dette tilsynet har sammensatte problemer, og det er viktig at de får adekvat hjelp på områdene de strever. Det er derfor av avgjørende betydning at tjenestenes organisering er kjent og at det er en klar oppgavefordeling mellom de ulike tjenestene.

I Drangedal kommune er det ikke klart og kjent hvem som har ansvaret for å kartlegge brukerne. Kartlegging av rus- og eller psykisk lidelse samt somatisk helsesituasjon framstår som mangelfull.

Det bør innhentes informasjon/erfaringer fra brukere av tjenesten som kan brukes i forbedringsøyemed. Det forventes at ledelsen har et system for å vurdere risiko for svikt og iverksette tiltak for å forebygge dette, herunder at kommunen har et avvikssystem.

Det framgår av tilsendt dokumentasjon at det foreligger rutine for avvikshåndtering. Av intervju framkom at de ansatte ikke har meldt avvik, rent bortsett fra HMS avvik.

En viktig del av internkontrollen overfor sårbare grupper er å følge med på om tjenestetilbudet er i tråd med brukernes vedtak, herunder om det er en endring i hjelpebehovet. Vi fant at det ikke regelmessig gjøres en gjennomgang og evaluering av saker, og at det ikke foreligger gode rutiner for å sikre evaluering og justering av tjenestene i tråd med brukernes behov.

Brukere skal involveres i valg og vurderinger gjennom hele tjenesteytingen. Gjennom intervjuer med ansatte og brukere fikk vi gjennomgående inntrykk av at det legges til rette for brukermedvirkning og innflytelse på tjenestenes utforming.

Når det gjelder individuell plan fant vi at de ansatte kjente godt til at brukere kan ha rett på en slik plan. Vi fant likevel at slike planer i utgangspunktet ikke blir utarbeidet for denne brukergruppen. Det er positivt at det er opplyst at individuell plan er satsingsområde i kommunen for 2018. ROP pasienter som gruppe har i stor grad ofte behov for flere tjenester over en lengre tidsperiode. Vi stiller oss derfor undrende til at kommunen ikke utarbeider individuelle planer for å koordinere sine tjenester og involvere brukerne i deres rehabiliteringsprosess.

Det framgår av dokumentasjon og intervjuer at det finnes et avvikssystem i kommunen. Det meldes HMS avvik. Det er ikke meldt avvik på det reviderte området.

Dokumentunderlag
Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

Organisasjonskart for Drangedal kommune

Fra rus og psykiatri
Virksomhetsplan
Tiltaksplan ved tegn på kriser Rutiner for avvikshåndtering Rutiner for akuttsituasjoner
Liste over ansatte i rus og psykiatri
Ansvar og oppgavebeskrivelse for fagleder/sykepleier ved Rus/psykiatritjenesten
Ansvar og oppgavebeskrivelse for vernepleier ved Rus/psykiatritjenesten Delegering av fullmakt til Ole-Ivar Luggens leder av Familiens Hus

Fra tjenestekontoret
Saksbehandlingsrutine ved tjenestekontoret Drangedal kommune Kartleggingsskjema voksne
Koordinerende enhet – mandat for virksomheten i kommunen Tjenestekontoret rutinebeskrivelse
Tjenestekontorets rolle i tildeling av tjenester innenfor rus-/psykiatritjenesten 10 gule mapper med vedtak

Boligkontoret Boligkontoret
Sjekkliste ved flytting til bolig Ambulant boligteam
Startlån Boligforum
Tilskudd-Husbanken Bostøtte
Tilskudd til utredning og prosjektering
Føring av kommunal bolig i 360
Bolig sosial handlingsplan

NAV
Ansatte som jobber eller er i kontakt med personer med ROP-lidelser Rutine mota søknad om økonomisk stønad
Rutinebeskrivelse sosiale tjenester
Sjekkliste for samtale- sosiale tjenester ved NAV Drangedal Saksbehandlingsrutine ved NAV Drangedal
Navn på personer med vedtak 11 vedtak hos NAV

5. Tilsynsmyndighetens konklusjon

Tilsynsmyndigheten ar avdekket to lovbrudd. Fylkesmannen påpeker følgende:

1. Drangedal kommune dokumenterer ikke systematisk kartlegging av rusmiddelproblemer eller psykiske/somatiske
2. Drangedal kommune sørger ikke for at tjenesteytingen til alle brukere er planmessig og

Dette er brudd på:

• Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a, annet ledd
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forvaltningsloven §§ 24, 25,

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi ber om at Drangedal kommune retter de påpekte lovbrudd.

• Fylkesmannen ber om at kommunen gjør sin egen vurdering av hvilke forhold som påvirker og bidrar til
• Fylkesmannen ber om å få opplyst hvilke tiltak kommunen setter i verk for å rette lovbruddene, samt hvordan ledelsen vil følge med på å kontrollere at tiltakene blir iverksatt.

Frist for tilbakemelding settes til 01. september 2018.

Med hilsen

Steinar Aase
Fylkeslege/avdelingsdirektør

Hilde Bøyesen
revisor/seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 14.09.2017.

Tilsynet ble varslet gjennomført til 29.11.2017 - 01.12.2017, men måtte avlyses grunnet sykdom. Tilsynet ble gjennomført 09.01.2018 - 10.01.2018.

Åpningsmøte ble gjennomført 09.01.2018.

Oppsummeringsmøte med gjennomgang av funn ble avholdt 10.01.2018.

Befaring på «Tippen» lavterskeltilbud ble gjennomført i forkant av tilsynet. Vi hadde der samtale med to brukere av lavterskeltilbudet samt en erfaringskonsulent.

Vi gjennomgikk journal for 10 brukere, gjennomgikk x antall vedtak og gjennomførte til sammen 9 intervjuer.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, hvem som deltok på åpningsmøte og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver/revisjonsleder Merethe Boyesen
• Rådgiver Grete Eriksen
• Seniorrådgiver Hilde Bøyesen

 

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk