Tilsyn med utredning av brystkreft hos kvinner på vestlandet
Hvert år får ca 2800 kvinner brystkreft. For hver som får diagnosen er det mange flere som må utredes. Riktig behandling gir svært gode prognoser. Erkjennelsen av at behandlingsresultat av brystkreft har sammenheng med hvor mange tilfeller/kvinner en avdeling og hver kirurg behandler, har ført til store endringer i behandlingstilbudet de senere år. Antall sykehus som utreder og behandler brystkreft er redusert fra 60 til 20. Ett grunnleggende prinsipp i utredning av tumor mammae er et forpliktende og tett samarbeid mellom kirurg, radiolog og patolog. Disse faglige anbefalingene fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG), er blitt førende for all utredning med spørsmål om brystkreft. Mammografiprogrammet har ført til en betydelig kvalitetsheving for virksomheten totalt sett. Tilsynet bekreftet dette.
Risikovurdering av kreftbehandling
Høsten 2009 gjennomførte Statens helsetilsyn en nasjonal risikovurdering av kreftbehandling. 24 spesielt kvalifiserte fagfolk deltok i en gjennomgang for å velge ut områder med risiko for svikt innenfor kreftbehandling. Forsinket diagnostikk var det området som gruppen mente det var størst risiko ved. Ved gjennomgang av NPE saker som omhandlet kreft, var brystkreft hyppigst. På denne bakgrunn ble diagnostisering og utredning av brystkreft valgt ut som tema for tilsyn og i Helse Førde, Helse Stavanger og Helse Bergen og Helse Fonna. Tilsynet ble utført i juni med enhetene som inngår i trippeldiagnostikk, nemlig kirurgisk-, røntgen- og patologisk avdeling. Fordi flere private røntgeninstitutt utfører undersøkelser som inngår i utredning av brystkreft, valgte vi i tillegg ett privat røntgeninstitutt i Bergen.
Tilsyn virker
Tilsynet bekreftet at anbefalingene i mammografiprogrammet er tatt i bruk. I Helse Stavanger, Helse Fonna og Helse Førde fant vi at utredningen var i samsvar med nasjonale anbefalinger. Ved Haukeland Universitetsklinikk, Helse Bergen tok det for lang tid før det forelå svar på vevsprøver fra patologisk avdeling. Forsinkelsene omfattet både svar på grovnålsbiopsi, histologi og frysesnitt. Ventetiden var de lengste i landet og ble vurdert til å være en urimelig belastning for kvinnene. De fikk derfor et avvik for lange ventetider på patologisvar. I løpet av et par sommermåneder har Helse Bergen redusert denne ventetiden til et akseptabelt nivå og tilsynet er avsluttet. Ventetid på svar på vevsprøver ved annen kreftdiagnostikk var også lang, og sykehuset informerte i samme brev om at de har laget en plan og startet arbeidet med å redusere ventetider på prøvesvar for all kreftdiagnostikk. Kort ventetid er av stor betydning for både pasienter og leger. Det er derfor gledelig at tilsynet ser ut til å ha bidratt til dette, også utover det som var tema for tilsynet.
Private røntgeninstitutt bør gjøre trippeldiagnostikk
Tre av helseforetakene får en god del kvinner henvist fra private røntgeninstitutt. Disse utfører mammografi, men ikke trippeldiagnostikk. Det er faglig enighet om at kvinner skal tilbys trippeldiagnostikk. Når dette ikke kan gjennomføres samtidig og på ett sted, fører det til at mange kvinner blir bekymret, det tar lenger tid å avklare diagnosen og det er mindre effektiv bruk av ressursene. Det er og mindre faglig tilfredsstillende for radiologene.
Vår anbefaling til de regionale helseforetakene er at når de inngår avtaler med private institutt, bør dette omfatte full trippeldiagnostikk.
IT-system må ikke være avgjørende for kvinnens prioritet eller rettighet
Et annet funn ved tilsynet var at sykehusene benytter ulike it-system for å prioritere henviste pasienter. Henvisninger til kirurgisk avdeling fører til vanlig registrering og prioritering. Disse blir synlig på ventelistene til sykehuset og kvinnen får rettigheter etter pasientrettighetsloven. Hvis henvisningene styres til røntgenavdelingen, registreres pasientene i et annet system (RIS). Her blir de ikke synlig på sykehusets ventelister og de får ikke pasientrettigheter. Dette er meldt til Statens helsetilsyn som en nasjonal problemstilling og som derfor og må løses nasjonalt.
Nasjonale risikovurderinger bør legges til grunn ved flere tilsyn
Forsinket diagnostikk ble utpekt som den viktigste utfordringen ved risikovurdering av fagområdet. Patologi og røntgen var og pekt ut som risikoområder. Dette tilsynet omfattet alle tre elementene. Tilsynet påviste svikt og risiko for svikt på alle disse tre områdene.