Rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem ved Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste 2014

Sammendrag

Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem, herunder:

• Oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet
• Barns medvirkning
• Råd og veiledning til fosterforeldre

Resultat av tilsynet:

Det ble avdekket 2 avvik ved dette tilsynet. De aktuelle lovkrav fremkommer senere i rapporten.

Avvik 1:

Nordreisa kommune sikrer ikke oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet.

Avvik 2:

Nordreisa kommune sikrer ikke barns rett til medvirkning ved oppfølging av barn i fosterhjem.

Dato: 11.11.2014

Eva Angell
revisjonsleder

Janne Pedersen
revisor

 

Merete Jenssen
revisor

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Nordreisa kommune i perioden 26.5.2014 – 11.11.2014.  Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år, og er en del av et landsomfattende tilsyn med kommunale barneverntjenester i 2014, initiert av Statens helsetilsyn. Tema for tilsynet er en videreføring av tema fra fjorårets landsomfattende tilsyn med den kommunale barneverntjenesten.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med den kommunale barneverntjenesten, jf. Lov om barneverntjenester § 2-3 tredje ledd.

Det er Statens helsetilsyn som har gitt føringer om tema og tilsynsmetode for Fylkesmannens tilsyn, jf. lov om barneverntjenester § 2-3b.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

• hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
• tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
• tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

• Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
• Merknader forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste er en interkommunal barneverntjeneste. Det interkommunale samarbeidet ble inngått i 2008, og det er Nordreisa kommune som er vertskommune. Det er i 2014 registrert 4 864 innbyggere i Nordreisa og 1 223 innbyggere i Kvænangen kommune.

Den interkommunale barneverntjenesten er organisert som en del av Nordreisa Familiesenter, og tjenesten har lokaler både ved Familiesenteret og ved kommunehuset i Kvænangen kommune. To av de barnevernansatte har fast arbeidssted i Kvænangen. Barneverntjenesten har faste møter mellom de to kontorene i Kvænangen og Nordreisa, og barnevernleder har ukentlige møter med Kvænangenkontoret.

Familiesenteret er en enhet bestående av helsesøstertjenesten i kommunen, barneverntjenesten og Åpen barnehage. Senteret er et lavterskeltilbud og en møteplass med lett tilgang til ulike tjenester. «En dør inn» - prinsippet er utgangspunkt for brukernes møte med Familiesenteret.

Enheten har rådmann som øverste leder. Leder av Familiesenteret er definert som en del av barneverntjenesten og har økonomi- og personalansvar. Kommunens ansvar og oppgaver etter barnevernloven § 2-1 er i sin helhet lagt til barnevernleder.

Barneverntjenesten har totalt 9 fagstillinger knyttet til barnevern. Kommunen har i forbindelse med satsingen på kommunalt barnevern fått tildelt totalt 2 stillinger i perioden 2011 – 2014.

På tilsynstidspunktet var en stilling ubesatt. Tjenesten hadde over tid hatt utfordringer knyttet til bemanningssituasjonen på grunn av flere sykemeldinger, vakanser og permisjoner.

Barneverntjenesten hadde på tilsynstidspunktet 18 barn plassert i fosterhjem. To av barna var over 18 år, og ett av barna var plassert i statlig fosterhjem.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarselble utsendt 26.5.2014.

Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Åpningsmøte ble avholdt 23.9.2014.

Intervjuer

7 personer ble intervjuet.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 29.9.2014 via telematikk.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet omfattet å avdekke hvorvidt kommunen gjennom sine styringstiltak sikrer at deres oppfølging og kontroll av barnets situasjon i kommunale fosterhjem utføres i tråd med lovkrav. Tilsynet omfattet temaene:

• Oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet
• Barns medvirkning
• Råd og veiledning til fosterforeldre

Lovkrav:

• Barnevernloven § 4-22 med tilhørende forskrift om fosterhjem
• Barnevernloven § 4-5 og § 4-16 om planer for oppfølging av tiltak
• Barnevernloven § 6-3 og § 4-1 annet ledd, og FNs barnevernkonvensjon artikkel 12 om barns medvirkning
• Barnevernloven § 2-1 om kommunens oppgaver
• Internkontrollforskriften

5. Funn

Det ble gitt 2 avvik.

Avvik 1:
Nordreisa kommune sikrer ikke oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet

Avvik fra følgende lovkrav:
Barnevernloven § 2-1, Barnevernloven § 4-16, barnevernloven §§ 4-5 og 4-15, tredje ledd, barnevernloven § 4-19, Forskrift om fosterhjem §§ 6 og 7, og Internkontrollforskriften § 4.

Avviket bygger på følgende observasjoner:

Internkontroll:

• Kommunen har ikke gjennomført vurdering av sårbare områder knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem.
• Kommunen følger ikke med på om det finnes prosedyrer og retningslinjer og om disse er iverksatt og at de virker etter sin hensikt.
• Kommunen har ikke etablert praksis for informasjonsflyt fra barnevernleder til rådmannsnivå.
• Kommunen sikrer ikke systematisk opplæring og veiledning av nyansatte
• Kommunen har ikke systemer som sikrer at alle ansatte har nødvendig kompetanse og tilbys relevant opplæring

Fosterhjemsbesøk:

• Kommunen har ikke rutiner, retningslinjer eller lignende, når det gjelder innholdet i og gjennomføringen av besøk i fosterhjemmet.
• Kommunen oppfyller ikke kravet til lovpålagte besøk i fosterhjemmet. Ved gjennomgang av 15 saker var det ikke dokumentert gjennomført tilstrekkelig antall besøk i 13 av sakene.
• I Kvænangen og Nordreisa barneverntjenestes halvårsrapporter til BLD pr. 30.06.14 fremkommer det av rapporten for Kvænangen kommune at det ikke er gjennomført tilstrekkelige besøk i 2 av 4 saker hvor barnet hadde vært plassert i mer enn ett år. For Nordreisa kommune fremgår det at det ikke er gjennomført tilstrekkelige besøk i 9 av 12 saker hvor barnet hadde vært plassert i mer enn ett år.
• Kommunen har ikke etablert et system for melding og håndtering av avvik som kan fange opp lovbrudd angående lovpålagte krav til fosterhjemsbesøk.

Planer:

• Kommunen har ikke en rutine for utarbeidelse av omsorgsplan/tiltaksplan i forbindelse med oppfølging av fosterhjem. Avviket er ikke fanget opp og korrigert.
• Kommunen bruker ikke planene aktivt og er ikke alltid oppdatert i forhold til innholdet i planene.
• Ved gjennomgang av 15 saker manglet det omsorgsplan i 3 av sakene.
• I Kvænangen og Nordreisa barneverntjenestes halvårsrapporter til BLD pr. 30.06.14 fremkommer det av rapporten for Kvænangen kommune at det mangler omsorgsplan i 2 av 5 saker, og av rapporten for Nordreisa kommune mangler det omsorgsplan i 4 av 15 saker.
• Kommunen har ikke etablert et system for melding og håndtering av avvik som kan fange opp lovbrudd angående utarbeidelse av omsorgsplaner/tiltaksplaner.

Fosterhjemsavtaler:

• Kommunen har ikke fosterhjemsavtaler i alle saker. Ved gjennomgang av 15 saker hvor det er krav om fosterhjemsavtale mangler dette i 6 av sakene.
• Kommunen har ikke rutiner for årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen.
• Kommunen har ikke etablert et system for melding og håndtering av avvik som kan fange opp lovbrudd angående inngåelse av, og årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen.

Tilsynsrapporter:

• Kommunen har ikke et system eller en rutine som sikrer at kommunen gjennomgår tilsendte tilsynsrapporter, og fanger opp manglende bruk av disse i sitt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem.
• Kommunen dokumenterer ikke bruk av tilsendte tilsynsrapporter.

Samværsplaner:

• Kommunen har ikke skriftlig rutine for utarbeidelse av samværsplaner.
• Kommunen utarbeider ikke samværsplaner i alle saker. Ved gjennomgang av 15 saker manglet det gyldig samværsplan i 1 av sakene.
• Kommunen har ikke etablert et system for melding og håndtering av avvik som kan fange opp lovbrudd angående inngåelse av, og evaluering av samværsavtaler.

Dokumentasjon:

• Kommunen dokumenterer ikke fortløpende nødvendige og relevante opplysninger og vurderinger angående barnet i arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem.
• Kommunen skriver ikke fortløpende referat fra besøk i fosterhjemmet, møter og samtaler med barn.
• Ved gjennomgang av 15 saker, er det ikke skrevet referat fra fosterhjemsbesøk i løpet av det siste året i 6 av sakene. I 2 saker fremkommer det referat i journalnotat, og i ytterligere 4 saker er det fremlagt håndskrevne notater fra fosterhjemsbesøk.
• Kommunen dokumenterer ikke i alle sakene faglige vurderinger som ligger til grunn for barneverntjenestens beslutninger.
• Kommunen har ikke etablert et system for melding og håndtering av avvik som kan fange opp lovbrudd angående dokumentasjon av fosterhjemsbesøk, samtaler med barn og barnevernfaglige vurderinger.

Kommentar: Når et barn flytter i fosterhjem etter vedtak av barneverntjenesten (§ 4-4, fjerde ledd) eller fylkesnemnda (§ 4-12), inntrer flere forpliktelser for den kommunale barneverntjenesten. Herunder nevnes:

Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Ved vedtak om frivillige hjelpetiltak skal det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan, som skal evalueres regelmessig. Ved omsorgsovertakelse skal det utarbeides foreløpig omsorgsplan, og senest to år etter fylkesnemndas vedtak skal det utarbeides endelig plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon. Barneverntjenesten må derfor bruke planene aktivt og være oppdatert i forhold til innholdet i planene.

Når barnet flytter i fosterhjem skal barneverntjenesten og fosterforeldrene inngå skriftlig avtale som regulerer forholdet mellom dem. Barneverntjenesten skal gjennomgå fosterhjemsavtalen minst en gang i året, for å sikre at det foretas en jevnlig vurdering av behovet for nye tiltak i fosterhjemmet.

Når barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet og fylkesnemnda har tatt stilling til omfanget av samværet, skal barneverntjenesten opprette en samværsavtale om den praktiske gjennomføringen og tilretteleggingen av samværet i samsvar med fylkesnemndsvedtak.

En annen viktig forutsetning for å kunne følge opp barnet, er at barneverntjenesten besøker fosterhjemmet jevnlig. Det er fastsatt et minimumskrav i fosterhjemsforskriften om fire besøk i året. Dersom barnet har vært plassert i det samme fosterhjemmet i mer enn to år og barnets situasjon i fosterhjemmet vurderes som god, kan det treffes en beslutning om å redusere antallet besøk til to. Besøkshyppigheten må sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll.

Hyppigheten vil således kunne variere fra sak til sak, alt etter som hvor godt plasseringen fungerer eller hvor stort behov barnet og fosterforeldrene har for oppfølging og veiledning.

Tjenester etter barnevernloven skal være forsvarlige. For å sikre at tjenester som ytes er forsvarlige, må barneverntjenesten fortløpende dokumentere hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for større og mindre beslutninger som tas. Det er viktig at barneverntjenesten har nedfelt det som kan ha betydning for videre utredning og tiltak. Skriftlig dokumentasjon vil også bidra til at partene kan ivareta sine rettigheter i saken. Kravet til god forvaltningsskikk tilsier at det skal være mulig å se i saksdokumentene hvilke faglige

vurderinger som ligger til grunn for barneverntjenestens beslutninger. Barneverntjenesten skal også skrive referat fra besøk i fosterhjemmet, møter, samtaler med barnet mv. Den har dessuten plikt til å skaffe seg kunnskap om hvordan tjenestene virker for å kunne drive forbedringsarbeid, jf. internkontrollforskriften. For å ha mulighet til å skaffe informasjon om hvordan tjenestene virker, eventuelt svikter, må barneverntjenesten i praksis dokumentere sitt arbeid.

Avvik 2:
Nordreisa kommune sikrer ikke barns rett til medvirkning ved oppfølging av barn i fosterhjem.

Avvik fra følgende lovkrav:
Lov om barneverntjenester § 4-1 andre ledd, § 6-3 og § 2-1 og internkontrollforskriften § 4, FNs barnekonvensjon art. 12 og forvaltningslovens § 17.

Avviket bygger på følgende observasjoner:

• Kommunen har ikke rutiner/retningslinjer for hvordan barn skal medvirke i egen sak.
• Kommunen har ikke retningslinjer for når/på hvilket grunnlag det skal gjennomføres samtaler med barn alene.
• Kommunen sørger ikke for at alle barn som har fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne egne synspunkter, blir informert og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelser som angår ham eller henne.
• Kommunen sørger ikke for å informere og høre alle barn når det gjelder planer for barnets fremtid.
• I 12 saker var barna over 7 år, og det var kun dokumentert at det var snakket med 8 av disse barna det siste året.
• Kommunen dokumenterer ikke hvorvidt det er vurdert om barn under 7 år skal bli informert og gis anledning til å uttale seg.
• Kommunen har ikke etablert et system for melding og håndtering av avvik som kan fange opp lovbrudd angående barns rett til medvirkning.

Kommentar: Barns rett til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp nedfelt i FNs barnekonvensjon, som ble en del av norsk rett i 1999, og gjenspeiles i barnevernlovens § 6-3 og § 4-1 annet ledd. Etter barnekonvensjonens artikkel 12 skal barnets synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å bli hørt i alle forhold som det direkte berøres av, og det forutsettes at barneverntjenesten tilrettelegger for samtaler med barnet hvor barnet skal gis informasjon og kan uttale seg før beslutninger tas. Det er viktig at barnevernets samtaler har fokus rettet mot barnets medvirkning i beslutningsprosessen. I mal for fosterhjemsavtalen fremgår det i pkt. 4.4.2. at barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis rett til å uttale seg om samværsavtalen.

6. Vurdering av virksomhetens styringssystem

Nordreisa kommune er vertskommune for den interkommunal barneverntjenesten i Kvænangen og Nordreisa. Barneverntjenesten har organisert seg med to kontorer, et i Nordreisa kommune og et i Kvænangen kommune. Det er ca. 1 time i reisetid mellom de to kontorene. Kontoret i Kvænangen er betjent med 2 stillinger og kontoret i  Nordreisa er betjent med 7 stillinger. Barnevernleder sitter i Nordreisa. Fylkesmannen har forstått det slik at den interkommunale barneverntjenesten skal ivareta innbyggerne i begge kommunene, uavhengig av kontorsted. Den interkommunale barneverntjenesten har som intensjon å være organisert i 2 team: Mottak/undersøkelsesteam og tiltak/oppfølgingsteam. De to ansatte som har kontorsted i Kvænangen skal tilhøre hvert sitt team. Felles samarbeid mellom de to kontorene er barnevernmøte 1 gang pr. måned og samarbeidsmøter 1 gang pr. måned, samt teammøter med leder hver uke (annenhver uke mottak/undersøkelse og annenhver uke tiltak/oppfølging).

Ved vårt tilsyn fremsto tjenesten som todelt, saker knyttet til innbyggere i Nordreisa ble i hovedsak varetatt av de ansatte med kontorsted i Nordreisa kommune og saker knyttet til innbyggere i Kvænangen ble i hovedsak ivaretatt av de to med kontorsted i Kvænangen. Fylkesmannen har forstått det slik at de som har kontorsted i Kvænangen kan bli sårbare i forhold til bemanningssituasjonen, samt når det gjelder veiledning, opplæring og drøfting av saker.

En av intensjonene med interkommunale tjenester er å gjøre de enkelte kommunale tjenestene mer robuste faglig og bemanningsmessig. Slik Fylkesmannen ser det, kan måten den interkommunale tjenesten i Kvænangen og Nordreisa i praksis er organisert på, oppfattes som todelt og ikke som en samlet enhet. Utfordringen med dette er at tjenesten ikke blir robust nok faglig og bemanningsmessig, slik intensjonen med interkommunale samarbeid er. Dette spesielt når tjenesten i perioder har mange sykemeldte, samt vakante stillinger.

Fylkesmannen fikk ved vårt tilsyn opplyst at saksmappene knyttet til barna i Kvænangen, arkiveres i Kvænangen. Dette innebærer at barnevernleder, når hun til daglig oppholder seg i Nordreisa, kun har tilgang på dokumentene som er lagt inn i Familia når det gjelder sakene fra Kvænangen kommune. Dette kan være en sårbarhetsfaktor for styringen av tjenesten.

Barneverntjenesten har ikke faste møter med strategisk ledelse. Det fremgår imidlertid av

«Samarbeidsavtale for Kvænangen og Nordreisa barneverntjeneste» pkt. 3.3 andre avsnitt, at det minst hvert halvår eller når noen av rådmennene krever det, skal det være et felles møte mellom barneverntjenesten, enhetsleder for Familiesenteret og rådmennene med gjennomgang av tjenesten, situasjonen for barnevernet, økonomi og eventuelle klagesaker.

Slik Fylkesmannen ser det, vil gjennomføring av samarbeidsavtalens pkt. 3.3 andre avsnitt være en styrking av virksomhetens styringssystem.

Fylkesmannen har videre forstått det slik at det etter etableringen av Familiesenteret ble det uklart hvem som etter loven har det formelle ansvaret for barnevernet. Kommunen har i kommunestyrevedtak PS 43/13 presisert nærmere hvilken funksjon barnevernleder skal ha. Vi har forstått det slik at barnevernleder har det faglige ansvaret og avgjørelsesmyndighet etter barnevernlovens bestemmelser. Når det gjelder det økonomiske ansvaret og personalansvar er dette lagt til leder for Familiesenteret. Videre er det rådmann som er gitt fullmakt til å utpeke stedfortreder for barnevernleder, samt at denne myndigheten kan delegeres til leder av Familiesenteret. Etter Fylkesmannens vurdering kan denne måten å administrere tjenesten på gi utfordringer knyttet til barnevernleders mulighet for å styre ressursene i den interkommunale tjenesten da barnevernleder ikke har økonomistyringen, og heller ikke har styring av personalressursene.

Under vårt tilsyn har vi avdekket brudd på lov- og forskriftskrav. Barneverntjenesten har over tid hatt flere sykemeldinger blant de ansatte, samt at ikke alle stillingene har vært besatt til enhver tid. Kommunen har videre opplyst at de har stor saksmengde på barnevernområdet, samt mange kompliserte saker. Kommunen mener likevel at de ved å ha en fullt ut bemannet barneverntjeneste (9 stillinger) vil ha ressurser nok til å ivareta de lovpålagte oppgavene.

Barnevernloven § 2-1 annet ledd pålegger kommunen en internkontrollplikt. Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at kommunen, herunder barnverntjenesten, utfører oppgavene sine i samsvar med lovpålagte krav. I dette tilsynet innebærer det at barneverntjenesten må sikre at oppfølgingen av barn i fosterhjem blir kontinuerlig planlagt, utført, kontrollert og korrigert. Kommunen har opplyst om at det pågår et omfattende arbeid med å få på plass et internkontrollsystem i barneverntjenesten som skal sikre nettopp dette.

Dette internkontrollsystemet vil i følge kommunen være et ledd i å lukke påpekte avvik ved dette tilsynet, samt hindre nye lovbrudd knyttet til lovkrav gitt i barnevernloven. Kommunens mangel på internkontrollsystem har vært en medvirkende årsak til lovbrudd på området som har vært gjenstand for dette tilsynet.

Rådmann har opplyst at kommunen skal innføre et kvalitetstyringssystem som skal kunne håndtere avviksmeldinger og sikre oppfølging på alle saksområder. Systemet er tenkt innført i november 2014.

Fylkesmannen vil understreke at kommunen i utgangspunktet selv bestemmer hvilke prosedyrer og andre administrative tiltak som skal utarbeides i internkontrollen. Kommunen må konkret vurdere hva som er nødvendig og må i fremtiden ha et internkontrollsystem som fanger opp situasjoner/praksis som ikke er i samsvar med de gjeldende lovkrav, samt bruke den erfaringen til regelmessig å gjennomgå og forbedre tjenestene.

7. Regelverk

• Lov om barneverntjenester
• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker
• Forskrift om fosterhjem
• Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester
• FNs barnekonvensjon om barns rettigheter

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

• Organisasjonskart, herunder beskrivelse av virksomheten, beskrivelse av ansvarsforhold, fordeling av oppgaver, delegasjonsbestemmelser.
• Oversikt over møtestruktur i barneverntjenesten, herunder ulike skjema
• Skjema for oppfølging av barn i fosterhjem og skjema for oppfølging av tilsyn i fosterhjem
• Handlingsplan for barneverntjenesten 2014-mål for forbedring
• Årsmelding Familiesentret
• Årsmelding 2012 barneverntjenesten i Kvænangen kommune
• Oversikt over ansatte i barneverntjenesten pr. 30.6.2014
• Saksfremlegg av 11.10.2013 «Delegasjon til barnevernleder»
• 13 saker (utvalgte dokumenter). 3 saker ble tatt ut av tilsynet da to saker omhandlet personer over 18 år og en sak omhandlet barn plassert i statlig fosterhjem.

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

• Tilsynsbarn (skjema for kontroll av tilsynsførerrapp)
• Protokoll barnevernmøte
• Perm: Internkontroll for leder – tiltaksteam
• Perm: Tilsyn-tilsynsbesøk fosterbarn (rutiner)
• Perm: Oppdragstakere – fosterhjem
• Gjennomgang av 10 saksmapper

Oversendt dokumentasjon i etterkant av åpningsmøtet

• 5 saksmapper (utvalgte dokumenter)
• Kommunestyrevedtak PS 43/13 – Delegasjon til barnevernleder

I tillegg har Fylkesmannen mottatt kommunenes halvårsrapporter til BLD hhv. 31.12.2013 og 30.6.2014.

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

• Varsel om tilsyn datert 26.5.2014.
• Kommunens brev av 3.10.2014 vedrørende tilbakemelding på funn.
• Øvrig e-postkorrespondanse og telefonsamtaler

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Janne Pedersen Merete Jenssen
Eva Angell (revisjonsleder)
Silja Eriksen (fagansvarlig, tilstede på sluttmøte)

 

---

Alle tilsynsrapportene fra det landsomfattende tilsynet

2013-14 Oppfølging av barn i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk