Rapport fra selvmeldingstilsyn med Lenvik kommune ved Rossfjord sykehjem tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til beboere i sykehjem 2016.

Sammendrag

Fylkesmannen i Troms har gjennomført selvmeldingstilsyn med Lenvik kommune, Rossfjord sykehjem.

Selvmeldingstilsynet omfattet undersøkelse av følgende områder:

• Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert
• Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
• Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang

På bakgrunn av mottatte opplysninger ved dette tilsynet finner Fylkesmannen grunnlag for å konstatere avvik fra lov eller forskrift.

Dato: 09.05.16

Kristin S. Voie
revisjonsleder

Anne Tove Sivertsen
revisor

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter selvmeldingstilsyn ved Rossfjord sykehjem.

Tilsynet inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet som Fylkesmannen i Troms gjennomfører i 2016. Det benyttes ulike metoder for tilsyn, herunder systemrevisjon, sjølmeldingstilsyn, stikkprøvekontroller og uanmeldte tilsyn.

Selvmeldingstilsyn er en form for tilsyn basert på at virksomheter og kommuner selv gjør en gjennomgang på et begrenset område, bedømmer egen praksis, og melder resultater og plan for eventuell bedring til tilsynsmyndigheten.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, jamfør lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-3.

Formål med tilsynet er:

• å se til at virksomheten utøves i samsvar med de krav som er stilt i lover og forskrifter
• å bidra til kvalitetsutvikling

Revisjonen omfattet undersøkelse av:

• Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert
• Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
• Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang

Rapporten omhandler de tilbakemeldingene som ble gitt fra virksomheten ved Selvmeldingstilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

2. Generelt om bakgrunnen for valg av tilsynstema

Tvungen helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for den enkelte pasient. Uriktige avgjørelser på dette feltet gir alvorlige konsekvenser; enten at det utøves ulovlig tvang eller at pasient med manglende samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Risikoen for å ta uriktige avgjørelser vil kunne reduseres jo bedre forberedt virksomheten og det enkelte helsepersonell er på ulike situasjoner.           

Selvmeldingstilsynet er en del av de selvvalgte tilsynene som Fylkesmannen gjennomfører på bakgrunn av en lokal risikovurdering. Selvmeldingstilsynet er gjennomført i flere kommuner i Troms i 2016.

3. Gjennomføring

I dette tilsynet skulle kommunen gi tilbakemelding på 27 spørsmål som gjaldt sykehjemmets praktisering av regelverket som omhandler tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Selvmeldingstilsynet vil følges opp med uanmeldte tilsyn på samme tema i utvalgte virksomheter i 2016 og 2017.

4. Funn

Ved Rossfjord sykehjem ble tilbakemeldingen gitt av fagleder Camilla Nordahl Hagensen.

I tilbakemeldingen ble det opplyst at faglig overordnet ansvarlig for området er fagleder.

Fylkesmannen legger til grunn at tilbakemeldingen gjenspeiler kommunens arbeid på området. Ut i fra tilbakemeldingen som ble gitt ser det ut til at Lenvik kommune ved Rossfjord sykehjem har fokus på pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser i kapittel 4A som omhandler tvang, og at det aktivt jobbes med tillitsskapende tiltak for å unngå bruk av tvang. Fokuset er hovedsakelig på diskusjon rundt temaet, og hva som ligger i regelverket.

Pleierne opplever det som vanskelig å definere hva som er nødvendig helsehjelp.

Det fremgår av tilbakemeldingen at det ikke gjøres vurdering av samtykkekompetansen til beboere ved sykehjemmet ved innleggelse, men at det gjøres fortløpende vurderinger.

Fylkesmannen legger dermed til grunn at det gjøres en vurdering av beboeres samtykkekompetanse allerede i innkomstsamtalen med beboeren dersom det fremstår som nødvendig. Vurderingene foretas av sykehjemslege i samarbeid med de sykepleierne som jobber nærmest pasienten. I forbindelse med årskontroller av pasienten blir dette også drøftet med pårørende. Vurderingene journalføres ikke, men tjenesteyterne orienteres om de vurderinger som er gjort om manglende samtykkekompetanse hos beboere.

Fylkesmannen vil her påpeke at det fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 at en avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Det følger videre av helsepersonelloven §§ 39 og 40, sammenholdt med journalforskriften § 8, at vurderinger vedrørende samtykkekompetansen skal journalføres. Dersom det stemmer at avgjørelser om manglende samtykkekompetanse ikke journalføres ber Fylkesmannen om en tilbakemelding fra kommunen om hvordan det skal sikres journalføring på dette området.

Det er gitt tilbakemelding om at det benyttes låste dører eller lignende ved sykehjemmet, og at dette vurderes opp mot pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Det er også gitt tilbakemelding om at det ikke gis reseptbelagte legemidler skjult i mat i tilfeller hvor beboere motsetter seg medisinering, og at det ikke benyttes bevegelseshindring for beboere som eksempelvis bord foran rullestoler. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt vil tiltaket vurderes opp mot regelverket. Det gjennomføres ivaretakelse av beboernes personlige hygiene mot deres vilje, og dette vurderes opp mot regelverket i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Det angis at sykehjemmet har rutiner for å evaluere eventuelle tvangsvedtak fortløpende, men at de ikke er flinke nok til å bruke disse aktivt i hverdagen. Sykehjemmet har ikke rutiner som sikrer at eventuelle tvangsvedtak gjøres kjent for ansatte som yter helsehjelpen. Dersom det medfører riktighet at sykehjemmet ikke har rutiner som sikrer at ansatte som yter helsehjelpen får kjennskap til at det er fattet tvangsvedtak for en beboer, ber Fylkesmannen om en tilbakemelding på hva kommunen vil gjøre for å sikre at de ansatte får nødvendig informasjon.

Fylkesmannen har ikke mottatt vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A fra Rossfjord sykehjem i 2015 og 2016. Fylkesmannen ber om at sykehjemmet gjennom sin internkontroll fortsatt har fokus på temaet somatisk helsehjelp og bruk av tvang, og at kopi av eventuelle tvangsvedtak oversendes til Fylkesmannen.

Oppsummering- og tilbakemelding fra Rossfjord sykehjem:

Fylkesmannen ber om å få tilsendt ytterligere informasjon fra Lenvik kommune ved Rossfjord sykehjem som nevnt overfor, for å undersøke om sykehjemmet opptrer i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Vi ber om slik tilbakemelding innen 4. mai 2016.

Dersom sykehjemmet etter en ny gjennomgang selv finner at de ikke opptrer i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, ber vi om at tilbakemeldingen til Fylkesmannen inneholder en plan for hvordan kommunen vil rette opp dette.

Fylkesmannen mottok tilbakemelding fra Lenvik kommune ved Rossfjord sykehjem den 4. april 2016. Det fremgår her at sykehjemmets interne rutiner er vurdert til ikke å ha vært helt i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Det vises til at Lenvik kommune har hatt skriftlige prosedyrer, men at disse på tidspunktet for selvmeldingstilsynet ikke aktivt i bruk ved Rossfjord sykehjem.

Det fremgår videre av tilbakemeldingen at sykehjemmet nå vil bruke disse rutinene aktivt. For å sikre at beboeres samtykkekompetanse blir vurdert allerede ved innleggelse har sykehjemmet prosedyrer for innkomst, lik de som er ved årskontroll. Sykehjemslegen journalfører opplysninger i forbindelse med innkomst og årskontroller.

De siste årene har det ikke vært behov for å gi tvungen helsehjelp ved Rossfjord sykehjem. Dersom det blir behov for å fatte et vedtak om tvangsmessig helsehjelp (noe som etter hendelser den siste tiden kan være nødvendig) vil vedtaket bli skrevet i elektronisk pasientjournal, og dermed være tilgjengelig for alle som yter helsehjelpen.

5. Konklusjon

På bakgrunn av mottatte opplysninger ved dette tilsynet finner Fylkesmannen grunnlag for å konstatere avvik fra lov eller forskrift.

6. Regelverk

Følgende lover og forskrifter blir lagt til grunn ved tilsynet:

• Lov 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
• Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
• Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
• Lov 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
• Forskrift av 21. desember 2000 om pasientjournal
• Forskrift av 20. desember 2002 om internkontroll i sosial og helsetjenesten

7. Avsluttende kommentarer i etterkant av gjennomførte selvmeldingstilsyn

På bakgrunn av de samlede tilbakemeldingene i selvmeldingstilsynene finner Fylkesmannen på generelt grunnlag grunn til å trekke frem enkelte forhold i regelverket

Et av kravene for at det skal kunne ytes helsehjelp til en pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen er at det skal ha vært forsøkt tillitsskapende tiltak. Dette innebærer at helsepersonell skal forsøke å legge til rette for å kunne gi helsehjelpen uten bruk av tvang. Med samtykkekompetanse menes en persons kompetanse til å ta avgjørelse i spørsmål om helsehjelp. En beslutning om manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig i pasientens journal, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende.

Dersom også øvrige vilkår (helsefaglige vurderinger etc.) er oppfylt, kan helsehjelpen gjennomføres ved tvang eller ved andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Bruk av tvang for å gjennomføre helsehjelp forutsetter at tiltakene som blir brukt er alminnelig akseptert i fagmiljøet.

For at den som er overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp skal kunne ivareta det overordnede faglige ansvaret må vedkommende ha kjennskap til at det blir brukt tvang, noe som sikres gjennom oversending av kopi av vedtak. Kontrollen i tvangssaker bør løftes opp på et nivå der den overordnede faglige ansvarlige har påvirkning på både økonomiske og personellmessige ressurser. Den overordnede faglige ansvarlige må sikre at en eventuell bruk av tvang blir sett i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet til personen det gjelder, og sikre at det tilrettelegges for minst mulig bruk av tvang.

Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at Helsedirektoratet har utarbeidet e-læringsprogram som omhandler lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A og samtykke til helsehjelp.

Disse finnes på: Lov om pasientrettigheter kapittel 4A – Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

Vi takker for et godt samarbeid ved gjennomføringen av dette tilsynet.

Vennlig hilsen Kristin S. Voie (revisjonsleder) og Anne Tove Sivertsen (revisor).