Hopp til hovedinnhold

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Sammendrag

Fylkesmannen i Troms har gjennomført selvmeldingstilsyn med Torsken kommune, Gryllefjord- og Sifjord sykehjem.

Selvmeldingstilsynet omfattet undersøkelse av følgende områder:

  • Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert
  • Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
  • Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle  helsehjelpen kan gjennomføres med tvang

På bakgrunn av mottatte opplysninger ved dette tilsynet finner Fylkesmannen ikke grunnlag for å konstatere avvik fra lov eller forskrift.

Dato: 22.04.2016

Kristin S. Voie
revisjonsleiar
Anne Tove Sivertsen
revisor

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter selvmeldingstilsyn ved Gryllefjord- og Sifjord sykehjem.

Tilsynet inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet som Fylkesmannen i Troms gjennomfører i 2016. Det benyttes ulike metoder for tilsyn, herunder systemrevisjon, sjølmeldingstilsyn, stikkprøvekontroller og uanmeldte tilsyn.

Selvmeldingstilsyn er en form for tilsyn basert på at virksomheter og kommuner selv gjør en gjennomgang på et begrenset område, bedømmer egen praksis, og melder resultater og plan for eventuell bedring til tilsynsmyndigheten.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, jamfør lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-3.

Formål med tilsynet er:

  • å se til at virksomheten utøves i samsvar med de krav som er stilt i lover og forskrifter
  • å bidra til kvalitetsutvikling

Revisjonen omfattet undersøkelse av:

  • Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert
  • Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
  • Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang

Rapporten omhandler de tilbakemeldingene som ble gitt fra virksomheten ved

Selvmeldingstilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

2. Generelt om bakgrunnen for valg av tilsynstema

Tvungen helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for den enkelte pasient. Uriktige avgjørelser på dette feltet gir alvorlige konsekvenser; enten at det utøves ulovlig tvang eller at pasient med manglende samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Risikoen for å ta uriktige avgjørelser vil kunne reduseres jo bedre forberedt virksomheten og det enkelte helsepersonell er på ulike situasjoner.     

Selvmeldingstilsynet er en del av de selvvalgte tilsynene som Fylkesmannen gjennomfører på bakgrunn av en lokal risikovurdering. Selvmeldingstilsynet er gjennomført i flere kommuner i Troms i 2016.

3. Gjennomføring

I dette tilsynet skulle kommunen gi tilbakemelding på 27 spørsmål som gjaldt sykehjemmets praktisering av regelverket som omhandler tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Selvmeldingstilsynet vil følges opp med uanmeldte tilsyn på samme tema i utvalgte virksomheter i 2016 og 2017.

4. Funn

Ved Gryllefjord- og Sifjord sykehjem ble tilbakemeldingen gitt av virksomhetsleder Nina Frantzen. I tilbakemeldingen ble det opplyst at faglig overordnet ansvarlig for området er virksomhetsleder.

Fylkesmannen legger til grunn at tilbakemeldingen gjenspeiler kommunens arbeid på området. Ut i fra tilbakemeldingen som ble gitt ser det ut til at Torsken kommune ved Gryllefjord- og Sifjord sykehjem har fokus på pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser i kapittel 4A som omhandler tvang, og at det aktivt jobbes med tillitsskapende tiltak for å unngå bruk av tvang. Eksempelvis er det fokus på temaet ved årskontroller av beboere sammen med sykehjemslege, og ved endringer i en beboers helsetilstand.

Det er også bekreftet at det foretas vurdering av beboernes samtykkekompetanse ved innleggelse i sykehjemmet og fortløpende. Vurderingene foretas av lege og sykepleiefaglig ansvarlig sammen med pårørende, og de journalføres. Ansatte som yter helsehjelpen blir orientert om vurderinger som blir gjort vedrørende manglende samtykkekompetanse hos beboere.

Når det gjelder pårørendes rolle ved samtykkevurderinger vil Fylkesmannen understreke at det er den som yter helsehjelp som avgjør om en beboer er samtykkekompetent eller ikke.

Pårørende som kjenner beboeren godt, kan imidlertid gi nyttig informasjon til vurderingen, i tillegg til at de skal informeres om avgjørelsen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3.

Det er gitt tilbakemelding om at det ikke benyttes låste dører eller lignende ved sykehjemmet, og at dersom dette likevel skulle bli aktuelt vil det bli vurdert opp mot pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Det er også gitt tilbakemelding om at det ikke gis reseptbelagte legemidler skjult i mat i tilfeller hvor beboere motsetter seg medisinering. Det benyttes bevegelseshindring for beboere i form av belte og bord foran rullestoler, og dette vurderes opp mot regelverket. Det gjennomføres ikke ivaretakelse av beboernes personlige hygiene mot deres vilje. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt vil det bli vurdert opp mot regelverket.

Det er også gitt tilbakemelding om at sykehjemmet har rutiner for å vurdere eventuelle tvangsvedtak fortløpende, og at vedtakene gjøres kjent for tjenesteyterne. Fylkesmannen mottok ikke kopi av vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A fra Torsken kommune i 2015.

Fylkesmannen ber om at sykehjemmet gjennom sin internkontroll fortsatt har fokus på temaet somatisk helsehjelp og bruk av tvang, og at kopi av eventuelle tvangsvedtak oversendes til Fylkesmannen.

5. Konklusjon

På bakgrunn av mottatte opplysninger ved dette tilsynet finner Fylkesmannen ikke grunnlag for å konstatere avvik fra lov eller forskrift.

6. Regelverk

Følgende lover og forskrifter blir lagt til grunn ved tilsynet:

  • Lov 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
  • Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
  • Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
  • Lov 2.juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
  • Forskrift av 21. desember 2000 om pasientjournal
  • Forskrift av 20. desember 2002 om internkontroll i sosial og helsetjenesten

7. Avsluttende kommentarer i etterkant av gjennomførte selvmeldingstilsyn

På bakgrunn av de samlede tilbakemeldingene i selvmeldingstilsynene finner Fylkesmannen på generelt grunnlag grunn til å trekke frem enkelte forhold i regelverket.

Et av kravene for at det skal kunne ytes helsehjelp til en pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen er at det skal ha vært forsøkt tillitsskapende tiltak. Dette innebærer at helsepersonell skal forsøke å legge til rette for å kunne gi helsehjelpen uten bruk av tvang. Med samtykkekompetanse menes en persons kompetanse til å ta avgjørelse i spørsmål om helsehjelp. En beslutning om manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig i pasientens journal, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende.

Dersom også øvrige vilkår (helsefaglige vurderinger etc.) er oppfylt, kan helsehjelpen gjennomføres ved tvang eller ved andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Bruk av tvang for å gjennomføre helsehjelp forutsetter at tiltakene som blir brukt er alminnelig akseptert i fagmiljøet.

For at den som er overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp skal kunne ivareta det overordnede faglige ansvaret må vedkommende ha kjennskap til at det blir brukt tvang, noe som sikres gjennom oversending av kopi av vedtak. Kontrollen i tvangssaker bør løftes opp på et nivå der den overordnede faglige ansvarlige har påvirkning på både økonomiske og personellmessige ressurser. Den overordnede faglige ansvarlige må sikre at en eventuell bruk av tvang blir sett i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet til personen det gjelder, og sikre at det tilrettelegges for minst mulig bruk av tvang.

Avslutningsvis vil vi gjøre oppmerksom på at Helsedirektoratet har utarbeidet e-læringsprogram som omhandler lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A og samtykke til helsehjelp.

Disse finnes på: Lov om pasientrettigheter kapittel 4A – Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

Vi takker for et godt samarbeid ved gjennomføringen av dette tilsynet.

Kristin S. Voie, revisjonsleder og Anne Tove Sivertsen, revisor.