Rapport fra stikkprøvetilsyn med Kristiansand barneverntjeneste 2014

Sammendrag

Tilsynet er ett stikkprøvetilsyn og er avgrenset til å omfatte barneverntjenestens håndtering av meldinger. Tilsynet gikk gjennom 80 henlagte meldinger fra kommunen fra 2. og 3. kvartal 2013. Meldingene og begrunnelsen for henleggelsen ble gjennomgått. Tilsynet så om håndteringen var i samsvar med kravene i barnevernloven om at meldinger skal følges opp med undersøkelse når vilkårene i barnevernloven § 4-3 er tilstede.

Tilsynet viser til følgende avvik:

• Kommunen sikrer ikke at alle meldinger til barneverntjenesten blir fulgt opp med undersøkelse der det er grunnlag for det.

Torhild Tallaksen
revisjonsleder

Siri Løvbukten
revisor

May Britt Pedersen
revisor

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter stikkprøver ved Kristiansand barneverntjeneste i perioden 31.10.2013 til 1.5 2014.

Bakgrunnen for stikkprøvetilsynet var det høye antallet henlagte meldinger i 2012 og 2013.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med barneverntjenesten etter lov om barneverntjenester § 2-3. I følge denne paragrafen plikter fylkesmannen å føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner. Etter barnevernloven § 2-3b skal fylkesmannen føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernloven kap. 1 til 9.

Dette tilsynet er avgrenset til å gjelde kommunens håndtering av meldinger.

Det foreligger avvik dersom det er manglende oppfyllelse av lovkrav og det kan gis merknad der tilsynet ser et forbedringspotensial.

2. Beskrivelse av virksom heten - Spesielle forhold

Kristiansand barneverntjeneste har organisert arbeidet slik at mottak av meldinger er lagt til barnevernvakta. De mottar alle meldinger og vurderer om de skal henlegges eller gå til undersøkelse.

Kommunen har redegjort for at meldingsavklaring innebærer at saksbehandler alltid kontakter familien og har en samtale enten på kontoret eller ved hjemmebesøk, før det konkluderes om meldingen skal henlegges eller gå videre til undersøkelse.

Når det gjelder myndigheten til å avgjøre om meldingen skal henlegges eller gå til undersøkelse blir beslutningen tatt i et meldingsmøte.

Gjennomgangen av 80 henlagte meldinger viste at barneverntjenesten avklarte alle meldinger ved å innkalle foresatte til samtale på kontoret eller ved å foreta et hjemmebesøk.

Barneverntjenesten i Kristiansand gir uttrykk for at de er klar over at de har en høy terskel før de lar meldinger gå til undersøkelse.

I saker hvor de mener andre etater kan bidra henvises de til rette instans. Barneverntjenesten bistår med å etablere kontakt med aktuell instans.

Barnevernvakta er i Kristiansand lokalisert i samme bygg som politiet. Barnevernvakta har tilgang til politiloggen og går rutinemessig gjennom denne.

Ut fra denne kan de gi seg selv en melding. I tillegg mottar de mye opplysninger fra politiet, både skriftlige, muntlige og ved at de bistår politiet i forbindelse med oppdrag. Politiet sender imidlertid lite skriftlige meldinger.

3. Gjennomføring

Stikkprøvetilsynet omfattet følgende aktiviteter:

• Varsel om tilsyn ble sendt kommunen 31.10.2013
• Tilbakemelding fra kommunen datert 19.11.2013
• Brev til kommunen hvor vi ber om en ytterligere gjennomgang datert 29.1.2014
• Møte med kommunen den 18.3.2014

Tilsynet ble gjennomført ved stikkprøver av 80 henlagte meldinger som fylkesmannen plukket ut fra innsendte kvartalsrapporter for 2 og 3 kvartal 2013 om overholdelse av frister etter barnevernloven § 6-9. Tilsynet fikk oversendt meldingene med dokumentasjon av de vurderinger og begrunnelser som var foretatt i sakene.

Etter gjennomgangen av dokumentasjonen stilte fylkesmannen i skriv av 29.1.2014 spørsmål ved 25 av de henlagte sakene. Fylkesmannen ba barneverntjenesten om å vurdere sakene på nytt. Barneverntjenesten hadde en ny gjennomgang av de aktuelle sakene og ba om et møte, som ble gjennomført den 18.3.2014.

I møte fremkom det at av de 25 henlagte meldingene som tilsynet hadde stilt spørsmål ved var det kommet ny melding i 5 av sakene relativt kort tid etter henleggelsen. Barneverntjenesten hadde da åpnet undersøkelse. I 1 annen sak var det startet opp undersøkelse i forhold til det ene barnet i familien. I 2 av sakene ser barneverntjenesten at også disse meldingene burde ha gått til undersøkelse. Noen saker er blitt overført til andre etater uten videre oppfølging fra barneverntjenesten. Dette gjelder 3 saker. Barneverntjenesten opplyste i møte at i noen saker var det nylig gjennomført undersøkelser og det ble av den grunn ikke åpnet ny undersøkelse da det ikke fremkom nye opplysninger. Dette gjaldt 3 saker. Der var 5 saker hvor fylkesmannen var enig med barneverntjenesten om at de var innenfor regelverket og kunne henlegges. I de resterende 6 sakene mente barneverntjenesten at det var en riktig vurdering som ble foretatt.

4. Regelverk

• Barnevernloven § 4-2 om meldinger til barnevernet.
• Barnevernloven § 6-4 innhenting av opplysninger.

Etter barnevernloven § 4-2 skal barneverntjenesten snarest og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse etter § 4-3.

Paragraf 4-2 pålegger barneverntjenesten å gjennomgå meldingen og vurdere om den skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

Dersom barneverntjenesten beslutter å ikke sette i gang undesøkelser, skal meldingen henlegges. En melding som klart ikke kan føre til tiltak etter barnevernloven skal umiddelbart henlegges. I andre tilfeller kan barneverntjenesten ha behov for nærmere kontakt med melderen før det tas stilling til om meldingen bør følges opp med undersøkelse.

En melding som har et innhold som gir barneverntjenesten rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak, utløser umiddelbart en undersøkelsesplikt etter § 4-3.

Rimelig grunn til å anta er en skjønnsmessig begrep. For at en undersøkelsessak kan og må påbegynnes, e<d.et tilstrekkelig at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak. Terskelen for å igangsette undersøkelser skal være lav.

En undersøkelse skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier.

Offentlige myndigheter skal av eget tiltak uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

5. Funn

Tilsynet har avdekket følgende avvik

• Kommunen sikrer ikke at alle meldinger blir fulgt opp med undersøkelse der det er grunnlag for det.

Gjennomgangen av 80 henlagte meldinger viste at barneverntjenesten avklarte alle meldinger ved å innkalle foresatte til samtale på kontoret eller ved å foreta et hjemmebesøk.

Gjennomgangen viser at barneverntjenesten går for langt i meldingsavklaringen. Kommunen gjennomfører møter i de fleste tilfeller ved hjemmebesøk eller at foresatte blir innkalt til samtale, uten at de oppretter en undersøkelse. Det vil i utgangspunktet si at barneverntjenesten vurderer meldingen til at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak. At det da ikke blir opprettet en undersøkelse innebærer en risiko for at saker ikke blir gjenstand for tilstrekkelig grundige undersøkelser, samt en fare for at de bestemmelser som er gitt for å ivareta barnas og foreldrenes interesser i forbindelse med undersøkelsen ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.

Hensynet til foreldrenes rettsikkerhet taler for at et møte mellom melder, foreldre og barneverntjenesten defineres som en del av en undersøkelse etter barnevernloven§ 4-3.

Barneverntjenesten tar selv initiativ overfor politiet i form av gjennomgang av politiloggen. Offentlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å melde til barneverntjenesten, når de har grunn til å tro at barn ikke blir godt nok ivaretatt av foresatte.

Den praksisen barneverntjenesten har i dag ved gjennomgang av meldinger, er i realiteten en del av en undersøkelse og medfører at foresatte og barns rettigheter ikke blir ivaretatt.

6. Dokumentunderlag

• 80 henlagte meldinger
• Prosedyre bekymringsmeldinger