Rapport fra tilsyn med tildeling av økonomisk stønad ved bosetting av flyktninger Svelvik kommune 2016

Sammendrag

Fylkesmannen skal med hjemmel i lov om sosiale tjenester i NAV § 9 føre tilsyn med at

kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4. Fylkesmannen har gjennomført et tilsyn av kommunens praksis ved tildeling av økonomisk stønad ved bosetting av flyktninger.

På bakgrunn av klager fra flyktninger bosatt i kommunen, informasjon på kommunens hjemmeside og møte med kommunens ledelse, besluttet Fylkesmannen å gjennomføre tilsyn med kommunens tildeling av økonomisk stønad ved bosetting av flyktninger. Fylkesmannen vil presisere at tilsynet ikke omfatter hvordan kommunen utstyrer boliger med innbo/utstyr før flyktningene ankommer kommunen.

Tilsynet er gjennomført som et dokumenttilsyn.

Det er funnet grunnlag for avvik.

Avvik:

Kommunen sikrer ikke forsvarlig tildeling av økonomisk stønad ved bosetting av flyktninger.

Dato: 2. desember 2016

Olav Øyasæter
Revisjonsleder                          

Lisbeth Øverjordet
revisor

Kort beskrivelse av virksomheten

Svelvik kommune har vedtatt å bosette flyktninger etter avtale med Integrerings- og mangfolddirektoratet (IMDi). Kommunen etablerte høsten 2015 et lager for brukte møbler/innbo og klær som tildeles flyktninger ved ankomst til kommunen.

Gjennomføring

Varsel om tilsyn ble sendt 25. oktober 2016. Klientmapper med journalnotater til alle flyktninger som er bosatt i kommunen etter 1. januar 2016 ble gjennomgått. Tre av mappene tilhørte familier med barn, og fire mapper tilhørte enslige. I tillegg ble det gjennomført to korte samtaler med saksbehandlere ved NAV-kontoret.

Konklusjon

Avvik:

Kommunen sikrer ikke forsvarlig tildeling av økonomisk stønad ved bosetting av flyktninger.

Avviket bygger på følgende:

• Etter flyktningenes ankomst til kommunen dekkes behov for innbo/utstyr og klær fortrinnsvis gjennom utlevering fra kommunens bruktlager.
  
  Kommentar:
  Kommunens plikt til å dekke hjelpebehovet for innbo/utstyr og klær kan ikke oppfylles ved utlevering fra bruktlager. Kommunen må ta konkret stilling til den enkelte tjenestemottakers hjelpebehov og fatte vedtak om økonomisk stønad. Økonomisk stønad skal som hovedregel utbetales som bidrag slik at tjenestemottaker kan styre og disponere over egen økonomi og kan velge mellom ulike alternativ innenfor rammen av innvilget stønad.
  
  Særskilt om brukte klær:
  Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpasset den generelle velferdsutviklingen og lokalsamfunnet tjenestemottakeren er en del av, og sett i sammenheng med hva som er vanlig for personer i samme livssituasjon som vedkommende. Det er ikke vanlig å dekke grunnleggende behov for klær ved å anskaffe dette brukt.

• Kommunen tar ikke stilling til behovet for TV/PC før den vet hvor mye tjenestemottaker vil motta av ytelser etter folketrygdloven/introduksjonsloven og bostøtte.
  
  Kommentar:
  Hjelpebehovet skal vurderes ut fra den aktuelle situasjonen, i denne sammenheng vil dette være når tjenestemottaker har ankommet kommunen. Kommunen skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Tjenestemottaker kan ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende.
  
  Kommunens praksis medfører at behovet for TV/PC ikke blir vurdert i perioden fra ankomst til kommunen til overnevnte ytelser er kjent for kommunen. I enkelte saker har denne perioden vært på over 4 måneder. Det at tjenestemottaker ikke har tilgang på TV i egen bolig i denne perioden oppfyller ikke lovens krav til forsvarlige tjenester.

• Kommunen legger til grunn at voksne barn skal dekke utgifter til livsopphold for foreldre og yngre søsken.
  
  Kommentar:
  Barn har ikke plikt til å forsørge sine foreldre eller søsken. Foreldre har som hovedregel ikke forsørgelsesplikt ovenfor barn over 18 år. Tjenestemottakere som har ansvar for å forsørge seg selv, men som bor sammen med foreldre, er rettslig å regne som enslige. I vurderingen av stønadsbehovet skal det tas hensyn til tjenestemottakers reelle utgifter til eget livsopphold, som vedkommendes faktiske del av boutgiftene og eventuelt andre utgifter husholdningen deler, som til innbo, husholdningsartikler og medier og kommunikasjon.
  
  I husstander med voksne barn som mottar introduksjonsstønad, beregner kommunen husstandens inntekter og utgifter samlet ved utmålingen av hjelpebehovet. Denne praksisen medfører at voksne barn, i tillegg til å forsørge seg selv, dekker utgifter til livsopphold for foreldre og yngre søsken. Dette er utgifter kommunen har plikt til å innvilge stønad til.

Dette er avvik fra følgende myndighetskrav:
Lov om sosiale tjenester i NAV §§ 4, 5, 18, 21, 41
Forvaltningsloven §§ 11a, 17
Forskrift om internkontroll for kommunen i NAV § 4

Regelverk

LOV 2009-12-18 nr. 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
LOV 1967-02-10: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
FOR-2006-12-15-1456: Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningsforskriften)
FOR-2010-11-19-1463: Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.