Rapport fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i Larvik kommune 2018

Fylkesmannen i Vestfold gjennomførte tilsyn med Larvik kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 04.06.2018 til 08.06.2018. Vi undersøkte om Larvik kommune sørger for at kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannen påpeker følgende:

Larvik kommune sikrer ikke gjennom styring og ledelse en planmessig og systematisk oppfølging av brukerne. Det medfører at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse ikke er sikret forsvarlige tjenester.

Dette er brudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-4, 4-1
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 4, 5, 17
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen

Kommunen har i sin tilbakemelding på utkast til rapport bedt om at ansvaret til Koordinerende enhet og tildeling presiseres. Dette er imøtekommet og fremkommer under kapittel 3.

1. Tilsynets tema og omfang

Tilsynet er rettet mot kommunens tjenester til voksne personer (> 18 år) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid. Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon.

Tilsynet inkluderer brukere uavhengig av hva slags rusmidler de bruker (alkohol, legemidler, illegale rusmiddel) og uavhengig av om de har fått diagnostisert et rusmisbruk. Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.). Det skilles heller ikke på om personene aktivt bruker rusmidler eller om de er i rehabilitering etter behandling for sitt rusmiddelbruk.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpasset, samordnet og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Vi har undersøkt om kommunen, ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

• Kartlegger brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester
• Gir oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer
• Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
• Tilbyr og yter tjenester slik at brukerne kan mestre å bo i egen bolig
• Ivaretar retten til medvirkning

Vi har undersøkt om kommunen systematisk kartlegger viktige områder hos brukerne som:

• rusmiddelbruk og psykisk helsesituasjon
• somatisk helsesituasjon
• hvilken hjelp brukar mottar fra kommunen, spesialisthelsetjenesten eller andre instanser (for eksempel private psykiatere/psykologer eller lavterskeltilbud)
• bosituasjon og behov for tjenester for å mestre å bo i eigen bolig
• økonomi
• familie og annet nettverk
• arbeid/aktivitet

Videre har vi sett på om brukerne får nødvendig hjelp innenfor alle områdene de trenger hjelp, og om kommunen har et system som sikrer at tjenestene samarbeider for å gi brukerne et helhetlig og koordinert tilbud. Når det gjelder samarbeid tenker vi både på internt samarbeid mellom kommunale tjenester, NAV og fastleger m.m, og med spesialisthelsetjenesten der det er aktuelt.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Dette innebærer at vi i tilsynet har undersøkt om kommunen gjennom god internkontroll sikrer forsvarlige tjenester. Spesielt når flere instanser er involvert i tjenesteytingen, blir det viktig at overordnet ledelse legger til rette for og følger opp at nødvendig samhandling fungerer på tvers av organisatoriske enheter.

Vi har i tilsynet undersøkt hvordan kommunens ledelse følger med på at styringen av tjenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelig for å gi forsvarlige tjenester.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 12-3 og helsetilsynsloven § 2 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltninga (sotjl.) § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om tjenestene er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Forsvarlige tjenester

Kravet om forsvarlige tjenester, jf. hol § 4-1 og sotjl. § 4 er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenne samfunnsetiske normer.

Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Kravet til forsvarlighet må gjelde tilgjengelighet, kvalitet, innhold og omfang.

Det er utarbeidd flere publikasjoner som gir innhold til hva som er faglig forsvarlig og som er aktuelle for dette tilsynet:

• Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelser (IS-1948) - utgitt av Helsedirektoratet (Heretter kalt ROP-retningslinjen).
• Rundskriv til sosialtjenesteloven - utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012 med senere endringer
• Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning- utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2013 med senere endringer
• Veileder til sosialtjenesteloven § 17 - utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014
• Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (IS-2076) - utgitt av Helsedirektoratet i 2014.

Plikten til systematisk styring

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:

• kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5 og forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

• kommunen sitt ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Pasient- og brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en forutsetning for forsvarlig tjenesteyting ved NAV-kontoret og i helse- og omsorgstjenesten. Kravet om medvirkning går fram av følgende:

• Tjenestetilbudet skal så langt mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker, og det skal legges stor vekt på hva brukeren mener, jf. sotjl. § 42.
• Det skal være mulig for pasienter og brukere til medvirkning ved utforming og gjennomføring av tjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 3-1 første og annet ledd. Når tjenestetilbudet utformes, skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener jf. pbrl. § 3-1 annet ledd annet punktum, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b.

Kravet om brukermedvirkning fremkommer også av andre bestemmelser i lovverket, for eksempel i reglene om individuell plan i sotjl. § 28 og hol. § 7-1 første ledd.

Samarbeid for å koordinere tjenester

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å samarbeide med andre deltjenester, tjenesteytere og sektorer. Kommunens plikt til å samarbeide er presisert i følgende bestemmelser:

• NAV-kontorets plikt til å samarbeide med andre på individnivå framgår av bestemmelsene om de sosiale tjenestene, som sotjl. § 17
• Kommunen har en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, der dette er nødvendig for å tilby tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. hol. § 3-4

Plikt til å dokumentere

Det stilles krav om at tildeling av sosiale tjenester i NAV er begrunnet skriftlig. Dette gjelder også vedtak om tjenester etter hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, § 3-6 og § 3-8, som forventes å vare lengre enn to uker. Videre må kommunen sørge for at NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten fortløpende dokumenterer sentrale opplysninger om bruker.

Det er presisert i hol. § 5-10 at kommunen skal sørge for at pasient- og informasjonssystemene som brukes er forsvarlige. Det er kommunens ansvar å opprette pasientjournalsystem som gjør det mulig for de ansatte å overholde journalføringsplikten.

Alle ansatte som yter helsehjelp har plikt til å føre pasientjournal, jf. helsepersonelloven (hpl.) § 39. Pasientjournalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. hpl. § 40. Hvilke opplysninger som skal journalføres er konkretisert i forskrift om pasientjournal (journalforskriften) § 8.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Beskrivelse av kommunen og organisering

Larvik kommune har ca. 46.000 innbyggere. Kommunens øverste administrative ledelse består av rådmann, assisterende rådmann, kommunalsjef Areal og teknikk, kommunalsjef Eiendom, kommunalsjef Kultur og oppvekst og kommunalsjef Helse- og omsorg.

Helse- og omsorg består av virksomhetene Arbeid og aktivitet, Funksjonshemmede, Sykehjem, Hjemmetjenester og Psykisk helse og avhengighet. I tillegg er det organisert fellesfunksjoner i stab, blant annet Koordinerende enhet og tildeling. Koordinerende enhet og tildeling kartlegger, utreder og fatter vedtak når det søkes om helse- og omsorgstjenester. Koordinerende enhet og tildeling fatter også nye vedtak ved endring av hjelpebehovet.

Det er Virksomhet Psykisk helse og avhengighet (VPA) som i hovedsak yter kommunale helse- og omsorgstjenester til brukere med rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Alle brukere som mottar tjenester fra VPA får oppnevnt en primærkontakt. Ved behov for spesialisert sykepleiekompetanse, eller når helsehjelpen må skje på et spesielt tidspunkt, så ytes helsehjelpen av Virksomhet Hjemmetjenester.

NAV Larvik har felles leder for de kommunale og statlige tjenestene i NAV kontoret. Leder NAV Larvik rapporter til assisterende rådmann på de kommunale tjenestene i NAV kontoret. Sosiale tjenester i NAV ytes i hovedsak av avdelingene Rådgivning og økonomi og Oppfølging økonomi.

Kartlegging av brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester:

• Det fremkommer av journaler og samtaler at kartleggingen er fragmentert. Det ligger noe informasjon i Iplos. Noe informasjon ligger under tiltakene «diagnose» og «sammenfatning». Noe informasjon fremkommer av epikriser eller annen kontakt med sykehus og fastlege og en del informasjon fremkommer i et internt saksutredningsdokument.
• Journalene viser at kartleggingen av bruker er mangelfull. Det mangler ofte diagnoser, rushistorikk og informasjon om pårørende.
• Det er i kommunens journalføring og vedtak ingen spor av at det brukes kartleggingsverktøy. Det er opplyst at det brukes kartleggingsverktøyene Audit, Dudit og SCL 10. Verken selve kartleggingen eller resultatet finnes i journal.
• Det fremkommer av journaler og samtale med ansatte at det er varierende praksis om hva som skal beskrives og i hvilken fane i Profil det skal plasseres.
• Det er ikke utarbeidet rutiner og praksis for kartlegging av risiko for selvmord og vold.
• Sosialtjenesten i NAV har utarbeidet rutiner og praksis for kartlegging av brukers situasjon og behov for tjenester, men ingen praksis for jevnlig oppdatering av informasjonen.

Oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer:

• Det fremkommer av journaler og samtaler med ansatte at det ikke gjennomføres regelmessig evaluering av vedtakene. Det fremkommer i flere vedtak store endringer i tildelte tjenester uten at det kommer fram når og hvorledes endringen skjedde. Eksempel: I 2013 er det fattet vedtak om tjenester med 13 timer pr. uke. I 2018 fattes neste vedtak om tjenester med 55 timer pr. uke.
• Vedtak om tjenester mangler helt i 8 av 20 undersøkte journaler.
• 5 av 12 undersøkte vedtak har store mangler og feil. Eksempelvis vedtak om 1 time bistand annenhver uke, mens journalen viser vesentlig større omfang av tjenester. Noen vedtak er gamle (2013) og situasjonen for brukeren er endret uten at nytt vedtaket er fattet.
• Tjenestene helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse benyttes ofte feil i vedtakene. Eksempel: Medisinutlevering er gitt som personlig assistanse.
• Det er beskrevet tiltak i journalsystemet Profil, men beskrivelsene er ofte mangelfulle og gir derfor ikke et tilstrekkelig godt grunnlag for systematisk oppfølging.
• Kommunen har utarbeidet prosedyre for bruk og evaluering av «oppfølgingsplan». Det fremkommer av samtaler med ansatte at denne prosedyren anvendes i liten grad.
• Det fremkommer av journaler og samtaler med ansatte at det mangler kriseplaner.

Samarbeid for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester:

• Det fremkommer av journaler og samtaler med ansatte at det i liten grad gjennomføres ansvarsgruppemøter. Som oftest har VPA kun separate møter med fastlege eller spesialisthelsetjeneste.
• I 3 av 20 journaler fremkommer det at bruker har Individuell plan (IP). Av de 17 som ikke har IP er det 3 hvor det står at bruker ikke ønsker IP. I 14 er det ukjent om pasienten/brukeren har fått tilbud om IP. Planene er ikke tilgjengelig i pasientjournal og kan derfor ikke leses av ansatte som skal følge opp pasienten. I samtale med ansatte fremkommer det at ikke stilles rutinemessig spørsmål om IP ved oppstart tjenester.
• Flere ansatte gir uttrykk for at programvaren for IP som kommunen har valgt er lite brukervennlig og at dette er en medvirkende årsak til at få brukere har IP. Flere ansatte opplyser at de ikke har fått opplæring i programmet.
• IP er ikke en del av pasientjournalen og dette er i strid med pasientjournalforskriften § 8n.
• Kommunen har lagt inn sperre på E-meldinger for ansatte som ikke har treårig utdanning. Primærkontakter i VPA som ikke har treårig utdanning har derfor ikke tilgang til E-melding fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten.
• Det fremkommer av journaler at det samarbeides om felles brukere mellom ansatte i VPA og sosialtjenesten i NAV. I samtale med ansatte fremkommer det at det ikke er etablert faste samarbeidsmøter på ledernivå eller utarbeidet prosedyrer/rutiner for samarbeid om felles brukere.
• Det fremkommer av journaler og samtale med ansatte at det ofte ikke innhentes skriftlig samtykke fra bruker til å utveksle informasjon mellom helse- og omsorg og sosialtjenesten i NAV. Det er heller ikke entydig praksis for å innhente muntlig samtykke til å utveksle informasjon. Der det foreligger et muntlig samtykke, er dette sjeldent dokumentert i journal.
• Det er i flere journaler «Vedtak om koordinator». I disse vedtakene er det ikke tildelt tjenester. Det er derfor ingen informasjon om hvilke tjenester som eventuelt skal koordineres.

Tilbyr og yter tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

• Det fremkommer av journaler at målgruppen for tilsynet tilbys og mottar tjenesten opplysning, råd og veiledning, eksempelvis gjeldsrådgivning etter sotjl. § 17.

Ivaretar brukerens rett til å medvirke

• Av samtaler og journaler fremkommer det at brukers ønsker vektlegges i utformingen av tjenestene.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Kommunens kartlegging skal danne grunnlag for å fatte nye vedtak eller for å revurdere tjenestene brukeren mottar. Kravet er at brukerens situasjon og tilstand skal være tilstrekkelig opplyst før det blir fattet vedtak eller besluttet hva slags tjenester som vil være forsvarlig hjelp for å dekke behovet jf. forvaltningsloven § 17.

På grunn av mangelfull kartlegging og evaluering av tjenestene er vi usikre på om tjenestene er tilpasset den enkeltes behov. Det ble funnet noen revurderingsvedtak, men det ble ikke funnet begrunnelse for revurderingen. Det var derfor ikke mulig å se om brukeren fikk tjenester tilpasset behov for hjelp i henhold til oppdatert kartlegging. Når vedtaket ikke er evaluert er det fare for at tjenesten ikke er i tråd med behov og at det kan utvikle seg ulik praksis, hvor det er personavhengig hva slags tjenester som gis. Manglende planer og mål for tjenestene gjør det vanskelig å evaluere effekten av hjelpen som gis.

Personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse har ofte behov for langvarige tjenester fra flere ulike enheter og nivå. Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys Individuell plan (IP). Uavhengig om bruker ønsker IP forutsettes det at tjenestene er helhetlige og koordinerte. Det vil derfor være behov for å utarbeide plan for å sikre samordning og koordinering av tjenestene til den enkelte bruker. Nasjonale retningslinjer og veiledere anbefaler aktivt bruk av Individuell plan og/eller ansvarsgruppemøter. Tilsynet viser at kommunen i liten grad tilbyr eller utarbeider IP. Kommunen tar heller ikke aktivt initiativ til ansvarsgruppemøter. Formålet med IP og ansvarsgruppemøter er at bruker og de ulike hjelpeinstansene i fellesskap skal planlegge for best mulig behandling/oppfølging. VPA samarbeider separat med fastleger og spesialisthelsetjenesten. Møter enkeltvis med samarbeidspartnere er etter vår vurdering ikke tilstrekkelig for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester.

Helse- og omsorgstjenesten må både i startfasen av kontakten med brukeren og fortløpende gjøre en risikovurdering om det er behov for å planlegge for egne tiltak ved forverringer og kriser. Dette gjelder særlig brukere med alvorlige psykiske lidelser og med risiko for tilbakefall/forverring av sitt rusmiddelproblem og/eller psykiske lidelser. Der det er aktuelt bør det utarbeides kriseplan som skal inneholde konkret informasjon om hvordan kommunen og andre instanser skal samhandle i krisesituasjoner. Tilsynet viser at kommunen ikke har utarbeidet kriseplan for flere aktuelle brukere.

Sosialtjenesten i NAV og helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å samarbeide med andre deltjenester, tjenesteytere og sektorer. Samarbeid og samhandling er avgjørende for at målgruppen for tilsynet får forsvarlige tjenester. Forsvarlighetskravet innebærer at kommunens tilbud som helhet må være forsvarlig. Taushetspliktbestemmelsene i sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om brukere formidles mellom sosialtjenesten i NAV og helse- og omsorgstjenesten. Tjenestene må derfor innhente samtykke fra bruker. Informasjon om brukers samtykke eller manglende samtykke skal dokumenteres. Tilsynet viser at det samarbeides om felles brukere mellom ansatte i VPA og sosialtjenesten i NAV, men at det mangler dokumentert samtykke fra bruker. Det er heller ikke etablert faste samarbeidsmøter på ledernivå eller utarbeidet prosedyrer/rutiner for samarbeid om felles brukere. Vi mener derfor at kommunens tilrettelegging for samarbeid mellom tjenestene ikke er tilstrekkelig.

Larvik kommune har kompetente ansatte som yter mange og gode tjenester til målgruppen for tilsynet, men kommunens styring og ledelse sikrer ikke at tjenestene er forsvarlige.

5. Tilsynsmyndighetens konklusjon

Fylkesmannen påpeker følgende:

Larvik kommune sikrer ikke gjennom styring og ledelse en planmessig og systematisk oppfølging av brukerne. Det medfører at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse ikke er sikret forsvarlige tjenester.

Dette er brudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-4, 4-1.
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 4, 5, 17.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi presiserer at tilsynet kun har sett på et begrenset utsnitt av virksomheten. Funnene i rapporten er forhold som vi har avdekket. Vi ber kommunen foreta en egen vurdering, slik at eventuelle andre forhold som fører til lovbruddet kan avdekkes. På bakgrunn av denne analysen må kommunen utarbeide en plan.

Planen skal beskrive:

• Tiltak som settes i verk for å rette lovbruddet
• Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt
• Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter det har gått noe tid
• Kommunens egne frister for iverksetting og kontroll av tiltakene

Kommunen har i tilbakemelding på utkast til rapport foretatt vurderinger og beskrevet tiltak for å forbedre forholdene som er påpekt. Fylkesmannen tar kommunens tilbakemelding til orientering.

Vi ber kommunen oversende planen innen 30.09.2018. Når vi har mottatt planen vil vi ta stilling til om planen er tilstrekkelig for å rette lovbruddet og tilsynet kan avsluttes.

2. Vedlegg Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 22.03.2018.

Samtale med to brukere ble gjennomført 30.05.2018.

Tilsynet ble gjennomført i Larvik kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 04.06.2018. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 08.06.2018.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• NAV Larvik – «Organisasjonskart med beskrivelser»
• NAV Larvik – «Rådgivning og økonomi fra 01.02.2018»
• NAV Larvik – «Oppgavefordeling avd. Oppfølging økonomi»
• NAV Larvik – «Avdelingenes sameksistens»
• NAV Larvik – «Mandat Miljøteam»
• NAV Larvik – «Ansattoversikt for sosialhjelpsområdet NAV Larvik 2018»
• NAV Larvik – skjema «Kartleggingssamtale»
• NAV Larvik – skjema «Generell fullmakt»
• NAV Larvik/Larvik kommune (Ungdomsrådet) – skjema «Om fritak fra taushetsplikt og fullmakt til å innhente nødvendig dokumentasjon»
• Larvik kommune – «Årsrapport 2017»
• Larvik kommune – «Samtykkeskjema»
• Virksomhet hjemmetjenester – oversikt over avdelingsledere
• Virksomhet psykisk helse og avhengighet (VPA) - ansattoversikt
• VPA – «Beskrivelse av organisering og ansvarsforhold i helse- og omsorgstjenesten til ROP-pasienter»
• VPA - informasjon om samarbeidspartnere
• Sykehuset i Vestfold – «Samarbeidsmøter fastleger Larvik, kom.psyk.tjeneste Larvik og Søndre Vestfold DPS 01.01.18»
• Sykehuset i Vestfold/Larvik kommune – skjema «Samtykkeerklæring»
• Vestfold fylkeskommune/Larvik kommune – «Samarbeidsavtale mellom Tannhelsesektoren i Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune – Virksomhet psykisk helse og avhengighet (VPA)»
• VPA – «Virksomhetsplan 2017»
• VPA – «Virksomhetsplan 2018»
• VPA - prosedyre «Tjenesteutøvelse»
• VPA - prosedyre «Journal»
• VPA - skjema «Oppfølgingsplan Virksomhet psykisk helse og avhengighet»
• VPA - skjema «Virksomhet psykisk helse og avhengighet - sjekkliste ved oppstart av oppfølging/behandling»
• VPA - skjema «Virksomhet psykisk helse og avhengighet - sjekkliste ved avslutning av oppfølging/behandling»
• VPA - prosedyre «Brukermedvirkning – individnivå»
• VPA - prosedyre «Kartlegging – familier med barn»
• VPA - prosedyre «Henvisning til og oppfølging i rusbehandling»
• VPA - prosedyre «Feltpleie»
• VPA – prosedyre «Tiltaksplaner»
• VPA – prosedyre «Henvendelse og kartlegging av tjenester»
• Virksomhet koordinerende enhet og tildeling - instruks «Overordnet ansvarsfordeling og prosedyre mellom tjenestekontor og tjenestesteder i helse- og omsorgstjenesten
• Larvik kommune – utskrift fra kommunens hjemmeside: «Rustiltak», «Psykisk helsehjelp», «Individuell plan», «Søke helse- og omsorgstjenester»
• VPA – utskrift fra avvikssystemet for perioden april 2017 – mars 2018
• VPA – «Kompetanseplan VPA 2017 – 2018»
• VPA – «Veiledningstilbud i de bemannende boligene»
• VPA – «Faglig grunnlagsdokument for Virksomhet psykisk helse og avhengighet»
• VPA – «Velkommen som medarbeider i Virksomhet Psykisk helse og avhengighet»
• VPA – «Recovery – veileder for ansatte i Virksomhet psykisk helse og avhengighet»

Det ble valgt 20 journaler etter følgende kriterier:

• Brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som har mottatt kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i perioden april 2017 – mars 2018.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• fylkeslege, Freddy Normann Dahl, Fylkesmannen i Vestfold, revisor
• fagsjef, Linda Endrestad, Fylkesmannen i Vestfold, revisor
• seniorrådgiver, Olav Øyasæter, Fylkesmannen i Vestfold, revisjonsleder

Med hilsen

Fylkesmannen i Vestfold

Henning Mørland
fylkeslege/avdelingsdirektør

Olav Øyasæter
seniorrådgiver/revisjonsleder

 

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

 

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk