Møtereferat 15. februar 2024

Møtereferat

Brukerrådet                                                                 
Dato: kl: 09:00- 14:30 15. februar 2024
Møteleder: Ragnhild Stenshjemmet Støkket, leder i brukerrådet
Referent: sekretariatet for brukerrådet
Vedlegg: Deltakerliste (ikke publisert her)

SAK 1: Informasjon fra konstituert direktør

Heidi Merete Rudi orienterte om at ny direktør Sjur Lehmann starter i jobb 4. mars 2024. Lehmann, som deltok på møtet innledningsvis, fortalte om sin bakgrunn fra Statsforvalteren i Vestland og fremhevet bla. at innspill fra brukerrådet er med på å gi retning for arbeidet ute hos statsforvalterne.

Rudi informerte om hva vi er opptatt med for tiden, og viste til tilsyn mot 2030. Hun fremhevet det sterke og økende digitaliseringsbehovet, bla. betydningen av felles fagsystem med statsforvalterne. Digitalisering er helt nødvendig for å sikre en sammenhengende tilsynskjede med statsforvalterne og for å møte utfordringene tilsynet står i og vil møte fremover. Ambisjonsnivået og hvor raskt dette kan gå, vil avhenge av hvilke økonomiske ressurser som kan stilles til rådighet.

Brukerrådet spurte om status for tilsynet om Helseplattformen og Rudi orienterte om saken.

Brukerrådet var opptatt av at Helsetilsynet kan kommunisere slik at pasienter og brukere som er usikre om egen helsesituasjon kan beroliges og bevisstgjøres for å ta eget ansvar for å sikre sin situasjon.

Rudi informerte om at HOD arbeider med lovproposisjonen som følger opp pasientovergrepsutvalget, og at det etter hvert kommer en oppfølging av varselutvalget på høring til berørte instanser.

Sak 2: Gjennomgang av tilsynssaker hos statsforvalterne – erfaringer med nye behandlingsmåter

Saksansvarlig: Tore Berg-Vingen

Berg-Vingen gjennomgikk bakgrunnen for dette arbeidet. Han fremhevet at dette arbeidet gjelder helse- og omsorgstjenesten, men har overføringsverdi til andre felter. Tilsynsmyndigheten må vurdere saker likt og fremstå helhetlig. Han viste til lovendringer i pasient og brukerrettighetsloven § 7-4 som bl. a gjør at spillerommet for behandling av saker hos tilsynsmyndigheten har blitt større. Berg-Vingen forklarte hva som ligger i de ulike behandlingsmåtene, og viste til en del resultater fra gjennomgangen av de 200 innhentede sakene. Berg-Vingen opplyste at arbeidsgruppen vurderte at de alvorligste sakene blir fulgt opp.

Brukerrådet stilte spørsmål om den faglige kompetansen til Statsforvalterne er tilstrekkelig til å vurdere riktig behandlingsmåte, og om det finnes veiledningsmateriell til skjønnsutøvelsen. Det ble også uttalt at det er vesentlig at virksomheten selv ser hva som bør endres, og at Statsforvalterne følger opp at faktisk skjer. Når det gjelder barn og ungdom må informasjonen om valg av behandlingsmåtene være spesielt tydelig og forstått hos den enkelte. Det ble også uttalt at brukere opplever det problematisk og frustrerende at saker avvises på grunn av ressursmangel hos statsforvalterne, og erfaringen var at noen saker stoppes for tidlig. Det ble også stilt spørsmål om saker som angår somatikk, prioriteres til fordel for saker som angår psykiatri og kognitiv svikt. Brukerrådet var også opptatt av tilliten til statsforvalterne når tilsynssaker tar for lang tid.

Sak 3: Tilsynspraksis for barn med nedsatt funksjonsevne – avlastningspraksis

Saksansvarlig: Frode Strømman

Strømman presentererte bakgrunnen for saken. «NFU mener at Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne skal ha samme tilsynsmessige oppmerksomhet som barnevernsinstitusjoner.» (sitat fra presentasjonen). Tidligere alvorlige funn på området, viser behov for å gjøre mer sentralt tilsyn på området. NFU ønsket derfor å løfte problemstillingen til Helsetilsynet. .

Diskusjonspunkter fra NFU, se vedlagte foiler.:

Brukerrådet delte erfaringer fra sine organisasjoner om teamet. Inngangen er også ulik for barn som har vedtak om plassering i regi av barnevernet, mens hensikten med avlastningstilbud i bolig er å være et tilbud til familier. Brukerrådet var usikker på om tilsyn fire ganger i året er nødvendig, og stilte spørsmål om ikke fokuset kan ligge på god varslingskultur. Erfaring tilsa at mange familier er kjempeslitne, og ikke orket å arbeide for andre gode alternativer. Erfaring var også at det kan synes som om barna blir plassert i boliger hvor kunnskap om tilstand og tilbud mangler, og ikke er individualisert. Synspunktet var også at BPA kan være et bedre tilbud for barnet. Brukerrådet var også opptatt av at veiledning av kommunene være vel så viktig som tilsyn.

Helsetilsynet viste til at dette er et område vi prioriterer i forbindelse med rettighetsklager, og ved gjennomgang av statsforvalternes praksis på området. Helsetilsynet har også gjennomført et landsomfattende tilsyn med barne- og avlastningsboliger (2022-2023). Helsetilsynet vil ta med om vi også må rette oss ut til kommunene.

Sak 4: VP 2024 -prioriteringer og aktiviteter

Saksansvarlig: avdelingsdirektørene

Avdeling 1, ved Katarina Heidem. Hun gikk gjennom sakene avdelingen har diskutert med brukerrådet i 2023, se eget skjema. Hun gikk også gjennom aktivitetene som er planlagt på hver sektor for 2024.

Oppsummert er det verdt å merke seg at det er tre pågående landsomfattende tilsyn om barn i velferdsstaten. Tilsyn med oppfølging av barn i fosterhjem, hvordan Nav følger opp barn i familier som får økonomisk stønad, og det siste er om avlastningsboliger.

Avdeling 2, ved Anne Myhr. Hun gikk gjennom de sentrale områdene avdelingen arbeider med. Det går mye ressurser til innsynsbegjæringer, tvang og makt, og følger opp rettighetsklagefeltet. Effektiv og god saksbehandling av tilsynssakene er det siste området.

Avdeling 3, ved Mona Kaasa. Fire hovedområder avdelingen arbeider med: Synlighet og formidling, metodeutvikling, kompetanseutvikling, samarbeid med statsforvalterne. To andre viktige utviklingsarbeidet i 2024 er å følge opp hvordan virksomheter involverer pasienter og brukere og pårørende etter en alvorlig hendelse. Avdelingen arbeider også med å utvikle sin analyse og statistikk. Et siste område avdelingen omtaler handler om tilsyn med IKT og velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. 

Avdeling 4, ved Kirsti Hellesylt. Viktige områder for avdelingen handler om å få et nytt felles fagsystem for tilsynsmyndigheten som inkluderer statsforvalterne, utforske bruken av kunstig intelligens og innføre nytt styringssystem for informasjonssikkerhet.

Innspill fra brukerrådet

• Brukerrådet spiller inn at Bufdir har fått omfattende oppdrag knyttet til å sende ut en rekke undersøkelser til kommunene, og tipser Helsetilsynet om å samordne seg med øvrig forvaltning når det gjelder innhenting av informasjon og belastning på virksomhetene.
• Brukerrådet etterspurte videreutvikling av å involvere brukere i tilsyn, også gjennomføringen, som arbeidsform.
• Pårørendealliansen melder seg på bruker- og pårørendepanelet til eldresatsingen, som de også foreslår skal hete erfaringspanel.

Sak 5: Prosjekt tvang og makt-Kvalitetsforbedring av tilsynspraksis

Saksansvarlig: Ellen Birgitta Johansen

Saken har vært oppe i brukerrådet tidligere. Prosjektet ønsker å harmonisere praksis blant statsforvalterne, blant annet med månedlige møter på Teams, hvor man kan drøfte problemstillinger og temaer.

Plan for arbeidet i 2024 er å se nærmere på statsforvalterens praksis knyttet til stedlig tilsyn. Tilbakemeldingene fra statsforvalterne er at det er ressurskrevende å reise på stedlig tilsyn, men antallet stedlig tilsyn må opp.

Diskusjonspunkter/ønske om innspill, se vedlagte foiler:

Utdrag fra diskusjonen:

Det økende antallet vedtak har ført til utfordringer, spesielt for de som ikke har språk. Disse trenger fagpersoner som forstår deres språk, ønsker og behov. Det økende antall vedtak kan føre til økt tvangsbruk. Store bofellesskap kan også føre til økt tvangsbruk, og brukerrådet viste til at flere relasjoner gjør det mindre sannsynlig at personene blir forstått. Brukerrådet viste også til skjult tvang som en reell utfordring. Det er et ønske om at dette blir mer belyst og kartlagt, inkludert vurdering av tvang og vedtak om tvang underveis i tvangsbruken. Det ble vist til eksempel om pasienter som er utsatt for mekanisk tvang i lengere perioder uten revurdering underveis.

Tvangsmedisinering bør også inkluderes i opplæringen av statsforvalterne som klageinstans. Med flere hjemmeboende, og dermed tvang i private hjem må vi forberede oss på fremtiden. Verger har anledning til å klage på vedtak, men ikke alle har en verge som kjenner dem eller forstår deres kommunikasjon. Tvangsforebyggende arbeid er også viktig i forbindelse med tvangsvedtak. Brukerrådet var også opptatt av et tettere samarbeid med brukerorganisasjoner. Så ble det fremhevet at økningen i antall framtidsfullmakter kan bli en utfordring, spesielt når de som får framtidsfullmakten bor langt unna. Det er også viktig å se på når tvangen utføres og tidspunktet for når tvangsprotokollen skrives. Brukerrådet viste også til «turn-over« og sykefravær som utfordringer, og behovet for opplæring av vikarer i tvangsbruk. Brukerådet fremhevet at tvang av og til må brukes, men det skal være riktig tvang.

Sak 6: Psykisk helsehjelp til mennesker med utviklingshemming

Saksansvarlig: Frode Strømman, for NFU

Temaet var tilgang til spesialisthelsetjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det skal være lik tilgang til gode helsetjenester uavhengig av hvor de bor. Strømman viste til en ny undersøkelse som slår fast at det ikke er slik nå, og hvor pasienter ikke fikk tilgang til utredning for psykisk lidelse. Konkret gjaldt dette habiliteringstjenesten, men problemstillingen er nok gjennomgående. Se også NFUs innsendte sakspapir.

Strømman gikk gjennom årsakene til at det er slik, bla. mangler retningslinjer for god praksis, mangler kompetanse, mangler ildsjeler, geografisk ulikhet. Gruppen har dobbel så stor risiko for å utvikle psykiske lidelser. Det finnes gode behandlingstilbud, og det må stilles krav til foretakene. Forslag til Statens helsetilsyn var at vi må vurdere å gjennomføre landsomfattende tilsyn og kontroll på dette området.

Diskusjonen fra brukerrådet:

Brukerrådets inntrykk var at stigma kunne forklare at psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming ikke ble tatt på alvor. En antagelse som flere delte var at mennesker blir møtt med at problemet er utviklingshemmingen og ikke den psykiske lidelsen. Brukerrådet etterlyste Helsedirektoratet, og dette er vel kjente problemstillinger fra direktoratets brukerråd. Det kom også synspunkter på at mobbing ligger til grunn hos mange med psykisk utviklingshemming. Brukerrådet anbefalte at Helsetilsynet gir innspill til de faglige retningslinjene til Helsedirektoratet på dette området.  

Sak 7: Tilbakemelding av 2023- Oppsummering og refleksjoner

Saksansvarlig: avdelingsdirektørene

Om kommunikasjonspolitikk

Kirsti Hellesylt viste til at det var opp en sak om ny kommunikasjonspolitikk i september 2022, som Helsetilsynet fortsatt arbeider med. I forbindelse med ansettelse av ny direktør skal Helsetilsynet arbeide videre med kommunikasjonspolitikken.

Brukerrådet pekte i 2022 på at mange ikke kunne ta til seg mye informasjon, særlig digitalt. Brukerrådet pekte også på at brukerorganisasjonene har gode rådgivningstjenester, og er en kanal som kan brukes.

Basert på oppspillet om diskusjonen om Helsetilsynets kommunikasjonspolitikk i 2022, diskuterte brukerrådet dette også i 2024, særlig knyttet til samarbeid og deltakelse om Arendalsuka. Under følger momenter fra diskusjonen:

• Brukerrådet pekte på at Arendalsuka bidrar til synlighet og bevissthet om at Helsetilsynet finnes og hva tilsynsmyndigheten bidrar til.
• Brukerrådet så ikke Arendalsuka som en ren politisk arena, og pekte på at for eksempel sivilombudet var der i 2023. (Som en saksopplysning var Helsetilsynet representert i 2022 og i 2023.)
• Brukerrådet så gjerne at Helsetilsynet var til stede på Arendalsuka, særlig som premiss-leverandør og kompetanse til å skape samme situasjonsforståelse om en situasjon eller tema. Brukerrådet pekte på at en slik rolle for Helsetilsynet ikke trengte være politisk, men er sentral som et korrektiv og saksopplyser.
• Slik brukerrådet så det, har Helsetilsynet mye kunnskap om pasientsikkerhet. En troverdig stemme som formidler om pasientsikkerhet savner brukerrådet på Arendalsuka, og et slikt bidrag fra Helsetilsynet kunne også være en styrke for Arendalsukas relevans.
• Organisasjonene i brukerrådet erfarte at Arendalsuka hadde forandret seg over tid, kanskje også mistet noe. De fleste av organisasjonene skal likevel dit.
• Brukerrådet oppfordret Helsetilsynet konkret til å se an programmet, og undersøke hvor tilsynet kan bidra. På denne måten kan Helsetilsynet også legge premissene for egen deltakelse.

Oppsummert spilte brukerrådet inn til Helsetilsynet at de så at Helsetilsynet ikke hadde prioritert Arendalsuka som arena høyt de siste årene, og ba Helsetilsynet gjøre en ny vurdering av om deltagelse burde prioriteres høyere..

Videre viste brukerrådet til at arrangementsoversikten til Helsetilsynet.no var sist oppdatert i 2019. Brukerrådet ønsker at Helsetilsynet i noe større grad er proaktive, og sender rapporter og annet som tilsynet har produsert til aktuelle organisasjoner.

Helsetilsynet tok diskusjonen og innspillene fra brukerrådet til etterretning. Helsetilsynet bemerket at Helsetilsynets rolle og deltakelse i offentligheten naturlig vil bli gjenstand for diskusjon og strategisk tilnærming når ny direktør tiltrer.

Spørsmål om rapporten om dødsfall i barnevernet

Brukerrådet viste til rapporten til Helsetilsynet som kom i høst om dødsfall i barnevernet. Og lurte på hvordan Helsetilsynet følger opp funnene herfra?

Helsetilsynet viste til anbefalingene i selve rapporten og den løpende dialogen vi har med BFD og HOD. Når det gjelder tilsynet er Helsetilsynet opptatt av å legge til rette for at statsforvalterne i tilsyn ser helhetlig på tjenestene og vurderer om barna samlet sett har fått tjenester til barnets beste.

Om mobbing

På møtet diskuterte brukerrådet mobbing som problem i samfunnet, og som noe tilsynsmyndigheten kunne ta tak i.