Møtereferat 18. april 2024

Møtereferat

Dato: 18. april 2024 kl: 09:00- 15:00
Møteleder: Ragnhild Stenshjemmet Støkket, leder i brukerrådet
Referent: sekretariatet for brukerrådet
Vedlegg: Deltakerliste

SAK 1: Informasjon fra direktøren

Dette var første ordinære møte Sjur Lehmann deltok i som direktør for Helsetilsynet. Han kommer fra stillingen som fylkeslege i Vestland og introduserte kort seg selv.

Han ser fram til å samarbeide med et vel etablert brukerråd , og ser det som svært nyttig og avgjørende for å lykkes i de utfordringene både tjenestene og tilsynsmyndigheten står overfor. Han spilte også inn at statsforvalterne trenger gode møtesteder for brukerstemmen, og så muligheter i å utvikle brukerrådet i Helsetilsynet til å også håndtere saker fra statsforvalterembetene.

Videre tok han opp tre hovedpunkter:

1. Helsetilsynets høringsuttalelse til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027

Helsetilsynet var i Stortinget 16.april i forbindelse med høringen i helse- og omsorgskomitéen. Helsetilsynet løftet fram hvordan få til at dette faktisk blir en samhandlingsplan. Pasienter og brukere er ekstremt viktige for at dette skal bli en suksess. Helsetilsynet kan ha synspunkter på gjennomføringen av tiltakene, tilsyn inngår i det nye rammeverket som erstatter handlingsplanen for pasientsikkerhet, ellers er tilsyn som virkemiddel er ikke eksplisitt i planen.

Innspill fra brukerrådet
Pårørende er nevnt, men ikke med tiltak.

2. Omleggingen av saksbehandlingen i tilsynssaker – erfaringer

Vi begynner å se resultater av omleggingen som ble iverksatt september 2021, da saksbehandlingen ble inndelt i fem forskjellige behandlingsmåter. Helsetilsynet og statsforvalterne får inn vesentlige og alvorlige saker. Flere saker blir sendt tilbake til virksomheten dersom statsforvalterne mener de er nærmest til å besvare henvendelsen, og det ikke er avgjørende at statsforvalteren følger opp tilsynsmessig.

Direktøren oppfordret brukerorganisasjonene til å ta kontakt dersom de hører om alvorlige hendelser eller svikt som ikke er fulgt opp. For Helsetilsynet er det fint å ta opp slike eksempler i videreutviklingen av tilsyn, og det skal være lav terskel for å diskutere dette i brukerrådet.

3. Strategi framover «innomhus»

Noen nøkkeltall det er verdt å stoppe opp ved:

Varselordningen kommer til å bli omdøpt til meldeordningen.
I 2023 fikk vi inn rundt 2200 varsler om alvorlige hendelser. Det er en stor økning siden varselordningen ble opprettet, og en ønsket utvikling. Det har vært en økning i antall varsler fra pasient og pårørende i 2023, mens antall varsler fra helse- og omsorgstjenesten var relativt stabilt. Det kan være vanskelig for pårørende å vurdere hva som ligger i «uventet utfall», og mange omfattes ikke av ordningen. Helsetilsynet tar imot alle varsler og håndterer disse.
Tilsyn er en begrenset ressurs: cirka 110 ansatte i Helsetilsynet, og 300 hos statsforvalterne som jobber med saker og oppgaver fra Helsetilsynet.

Utfordringen framover: hvordan kan vi bruke all tilgjengelig informasjon, og hvordan opptrer Helsetilsynet i dette bildet? Vi kan ikke fortsette å bare forholde oss til det som kommer inn i postkassa. Hvordan skal vi rette aktiviteten slik at vi er gjenkjennelig? Hvordan komme fra behandling av enkeltsaker til mer aggregerte data, og bruke de slik at vi fortsatt er gjenkjennelig som tilsyn?

Innspill fra brukerrådet

Hva med alle «nesten hendelser»? De gjør skade, ikke alvorlig nok, men neste gang det samme skjer kan det føre til alvorlig hendelse – hvordan fange opp disse? Utfordring for Helsetilsynet.
- Svar fra direktøren: vi må legge om og fange opp feilbehandling på aggregert nivå og få et bedre og mer samlet bilde, sammen med data vi har fra varselordningen. Og vi må for eksempel få bedre systemer for utveksling av informasjon mellom statsforvalterne om reaksjoner mot helsepersonell.
Det har vært et svært stort volum av saker hos statsforvalteren i Oslo og Viken. Det tar altfor lang tid før saken blir sett på, det kan gå mer enn et halvt år før den som melder får tilbakemelding. Men opplysning til brukerne om saksbehandlingstid og -prosess er viktig. Det er et spørsmål om tillit.
- Svar fra direktøren: rettighetssakene kommer veldig sjelden til Helsetilsynet. I de sakene er det ikke klageadgang, men vi kan gå inn i saker og omgjøre på eget tiltak. De avgjøres som hovedregel hos statsforvalterne. Men dette er et viktig tema i styringsdialog med statsforvalterne. En grunnforutsetning for god saksbehandling: ikke la saken bli liggende. Folk får ikke det de skal ha, eller noe de skulle hatt. Vi kan styre statsforvalterne faglig, men ikke administrativt.
Har Helsetilsynet en samlet oversikt over medhold?
- Svar fra direktøren: det er også noe vi bør se mer på i dialog med statsforvalterne.

Konklusjon
Brukerrådet ønsker å diskutere strategien framover mer i neste møte.

SAK 2: Oppdatering på status om tilsynet med Helseplattformen

Saksansvarlig: Tone Blørstad

Blørstad orienterte om status for videre innføring av Helseplattformen i Midt-Norge, og om tilsynsmyndighetenes oppfølging av feilretting og tiltak ved St. Olavs hospital og i Verdal kommune etter innføring av Helseplattformen.

Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag har vært på nytt besøk, ett år etter tilsynet. Overordnet er bildet at gjennomføringen går bedre, men det er fortsatt utfordringer med en del punkter.

Innspill/spørsmål fra brukerrådet

Brukerrådet stilte spørsmål om Norge var advart mot å ta i bruk systemet. Blørstad kommenterte at Danmark bruker løsningen, (Sunnhedsplattformen), og også Storbritannia, USA, Finland og Nederland. I Nederland har de vært veldig fornøyd bl.a. med uttak av god statistikk fra systemet.
Brukerrådet var opptatt av om oppdateringen fra mars 2024 hjalp? Blørstad kommenterte at versjonsoppdatering ikke hadde gitt åpenbart store endringer. Det er mindre endringer i oppdateringene og fortsatt problemer med journaler som låser seg, og problemer knyttet til radiologi. Ny oppdatering kommer i juni 2024.
Brukerrådet stilte spørsmål om hva som skjer med henvisninger som har blitt borte. Blørstad orienterte om at listene gjennomgås manuelt. Pasientene har etterspurt time selv, og i noen tilfeller har fastlegene selv oppdaget manglende svar på henvisninger. St. Olav gjennomgår også status for eventuelle prognosetap hos pasientene på grunn av dette.

SAK 3: Helsetilsynets roller i å forebygge og fange opp risikofaktorer

– nedbygging av rehabilitering

Saksansvarlig: Ragnhild Støkket

Saken var spilt inn fra leder i brukerrådet Ragnhild Stenshjemmet Støkket. Hun ønsket å drøfte Helsetilsynets rolle i å følge opp HOD og RFH’ enes etterlevelse av råd i «Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene» (Dokument 3:12 (2023−2024). Undersøkelsen sier «nesten ingenting har blitt bedre siden 2012», og mener det er kritikkverdig. HOD har samtidig gitt RFH’ ene i oppdrag å se på feltet spesialisert rehabilitering, og kostnadsbesparing. Dette har ført til forslag om nedbygging av spesialisert rehabilitering i de regionale helseforetakene og overføring av kompleks rehabilitering til kommunen.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan setter Helsetilsynets rolle i sammenheng med økt fokus på pasient- og brukersikkerhet. Her defineres pasient- og brukersikkerhet som «vern mot unødig skade som følge av helse- og omsorgstjenestenes tjenester eller mangel på ytelser». Videre utdypes det i visjonen: «Helse- og omsorgstjenesten skal forhindre pasientskader som kan forebygges og fange tidlig opp nye risikofaktorer». Planen er bygd opp rundt en dreining i en mer forebyggende retning, som også omfatter en visjon om at Helsetilsynet skal bidra til forebygging.

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er en tjeneste som ikke kan levere det den skal. I et slikt bilde:

Hva er Helsetilsynets rolle og utfordring?

Innspill fra brukerrådet

Brukerrådet var opptatt av om det var nok penger på bordet for mer forebyggende tilsyn?
- Kommentar fra Helsetilsynet var at vi må utfordre oss til å gjøre ting på andre måter. Det ble vist til at systemrevisjon er en god metodikk, og samtidig ressurskrevende. Når det gjelder enkeltsaker sitter mange igjen med følelsen av at «noen bør granske min sak». Helsetilsynet må bidra til å styre forventningene og å bidra til at virksomhetene selv tar tak i en ressurssituasjon.
Brukerrådet stilte spørsmål om hva skal Helsetilsynet gjøre annerledes, og hva er Helsetilsynets særskilte rolle?
- Kommentar fra Helsetilsynet er at vi må bli tydeligere på det unike ved Helsetilsynet og der trenger vi brukerrådet å diskutere med. Videre ble det kommentert at tilsynsfunn må sees i sammenheng med annen kunnskap, i tillegg har vi lovhjemler som er særegen for Helsetilsynets funksjon.
Uklare roller og mange instanser er utfordrende for brukere og pårørende: Ukom, Riksrevisjonen, statsforvalterne, NPE. Hvem skal ta hva? Til de som kontakter oss sier vi: meld inn til alle. Tilliten er i spill, og Helsetilsynet må bli tydelige.
- Kommentar fra Helsetilsynet: i høringsuttalelsen vår til forslagene fra Varselutvalget har vi har tatt til orde for en samordning med Ukom av ressurshensyn, noe som bør skje uansett organisering. Styringsmodellen i forhold til statsforvalterne er også utfordrende.
Skulle ønske en form for revisjon av rehabiliteringsfeltet på nasjonalt nivå med tanke på endringer i rammeverk. Hva gjør det med resultatene? Likeverd i tjenestene står sentralt, men det stikk motsatte skjer. Er en rettighetsbasert tjeneste truet?
- Kommentar fra Helsetilsynet: Vi har ikke mandat til å gjøre en slik revisjon. Ukom kan se på insentiver og konsekvenser av politikk, og har slik sett et større handlingsrom enn Helsetilsynet. Men det vil uansett være krevende arbeid.
Nedbygging av rehabiliteringsfeltet er resultat, mangler effekt av rehabilitering? Blir den drevet på gammel kunnskap? Tilsynet blir i et tomrom når det ikke er kunnskap om effekt.
Flere brukerorganisasjoner arrangerte nylig et møte om rehabilitering der både helse- og omsorgsministeren, RHF-ene og flere deltok. Det ble tydelig at omleggingen skjer uten evidens, kunnskapen er fragmentert. Føringer fra RHF-ene blir lagt uten at Stortinget har vedtatt planen.

Konklusjon fra Helsetilsynet:

Varselordningen ser ut til å bli en meldeordning. Helsetilsynet ønsker å bruke dette til å bli mer datadrevet og risikoorientert for å drive mer proaktivt, forebyggende tilsyn. Rehabiliteringsfeltet er også noe vi bør prioritere i forebyggende tilsyn. Tilsynets virkemidler, fra råd/veiledning og til spisse juridiske avgjørelser må brukes. Vi kan ikke svare her og nå på hva vi kan gjør på rehabiliteringsfeltet. Det ble også vist til direktørens orientering der rehabilitering i spesialisthelsetjenesten utgjør en betydelig andel av rettighetsklagene fra spesialisthelsetjenesten. Helsetilsynet har rehabilitering på prioriteringslisten. Vi vil også trekke brukerrådet inn i strategiarbeid framover.

SAK 4: Prioriteringsprosess. Spesialisthelsetjeneste for eldre/Status for eldresatsingen

Saksansvarlig: Sverre Christensen Lerum

Lerum orienterte om Status for eldresatsingen så langt og prioriteringsprosessen knyttet til helsetjenester til eldre i spesialisthelsetjenesten. Eldresatsingen følger planperioden til nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-27). I løpet av denne planperioden skal tilsynsmyndigheten samle tilsynserfaringer om helse- og omsorgstjenester til eldre som kan bidra til utarbeidelse av planen for neste periode.

Brukerrådet diskuterte eldresatsingen i møtet i juni 2023, og kom med innspill til organisasjoner som representerer eldre i et erfaringspanel som møtes før sommeren (uke 23). Organisasjoner i brukerrådet i Helsetilsynet som ser dette som relevant er fortsatt velkomne til å delta.

Eldresatsingen er fremdeles i en oppstartsfase og tema i erfaringspanelet vil være: 1) på hvilke områder innenfor spesialisthelsetjenester til eldre er det mest hensiktsmessig å ha planlagt tilsynsaktivitet, basert på rapporten om spesialisthelsetjenester for eldre, og 2) nærmere diskusjon av utviklingen av tilsynsaktiviteter med ivaretakelse av grunnleggende behov hos hjemmeboende eldre.

Lerum orienterte videre om bakgrunnen for satsningen og rapporten om spesialisthelsetjenester til eldre som gir en oversikt over tilsynserfaringer. Rapporten gir en oversikt over de risikoområdene som tilsynet ser, basert på erfaringer fra egen tilsynsaktivitet.

Hovedfunn fra rapporten er at høyspesialisert sykehusmiljø, ikke passer optimalt til en typisk eldre pasient som har behov for en helhetlig og individualisert tilnærming.

Innspill fra brukerrådet:

Pårørende og dets stemme er særlig viktig for eldre i spesialisthelsetjenesten, og det samme gjelder for funksjonshemmede og utviklingshemmede.
Hensynet til ulikhet i kommunene må sees i sammenheng med at flere oppgaver blir lagt over fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.
Brukerrådet diskuterte KS sin involvering i tilsynssatsingen på eldre. Innspill fra bruker og pårørende er viktigere enn KS sin rolle i dette arbeidet. Helsetilsynet ivaretar kontakten med KS.
Statsforvalteren kan ha for stort spillerom når det gjelder kommunens ulikhet og frie skjønn.
Vet kommunene nok om eldre som får noe hjelp - sees det brede bildet for den eldre?
Hva med koordinatortjenestene? Kan synes som en sviktende tjeneste som står sentralt ved sammensatte tjenester til eldre.
Eldrerådene, og fokus på tannhelse, bør inn i dette arbeidet.

Konklusjon: Helsetilsynet kommer tilbake til brukerrådet med nærmere orientering om eldresatsingen.

SAK 5: Kvalitetsindikatorer innen tilsynssaker

Saksansvarlig: Tore Berg- Vingen

Berg-Vingen innledet med å vise til arbeidet med å styrke faglig kvalitet på fagområdene barnevern, sosial- og helsetjenestene, og viste til fem overordnede kvalitetsmål som er utarbeidet og gjeldende for planlagt tilsyn. Disse er:

Vi prioriterer tilsyn der konsekvensen av svikt er stor.
Vi bruker kunnskap og erfaringer fra befolkningen i våre tilsyn.
Vi gjennomfører tilsyn på en måte som bidrar til å styrke sikkerhet og kvalitet i barnevern, sosial- og helsetjenestene.
Vi bidrar til at befolkningen får oppfylt sine lovfestede rettigheter.
Vi følger med på kvalitet og sikkerhet i tjenestene.

Medlemmene i Brukerrådet ble utfordret på hva Helsetilsynet bør sette søkelys på når vi skal vurdere kvalitet og utarbeide kvalitetsmål for tilsynssaksbehandlingen.

Synspunkter/innspill

Dette arbeidet er viktig fordi det handler om tilsynets legitimitet. Tilsynets vurderinger i rapporter må bli gjenkjent, og være solid og velfundert. I arbeidet med utvikling av kvalitetsindikatorer bør man ikke forhaste seg, men vurdere nøye hva som er relevant. Det kan være nyttig å innhente informasjon fra mottakerne, pasient/brukere/pårørende, og organisasjonene kan være relevante for å innhente erfaringsgrunnlag fra samfunnet.
Kvalitetsindikatorene som er besluttet for planlagt tilsyn kan brukes også ved tilsynssaker. Det kom innspill om at når det ikke påpekes lovbrudd, vil ikke nevnte indikatorer passe helt. Det bør justeres slik at kvalitetsindikatorene passer til tilsynssaker. Et sentralt poeng er å få tydelig frem hva som har sviktet slik at ledelsen og organisasjonen kan rette seg etter det. Forlag om at vi bygger videre på «Der hvor konsekvensen er stor»- formuleringen.
Det ble poengtert at kvalitetsmål og -indikatorer er skjønnsvurderinger. Tilsynsmyndigheten forholder seg som oftest til skriftlig informasjon, f.eks. fra foretaket, og ikke informasjon fra pasient/bruker/pårørende. Det ble også foreslått at verktøyet beskrives slik at pasient-/bruker-/pårørendestemmen, enten via organisasjoner, eller gjennom intervjuer kommer frem. Brukerrådet viste også til at journal er skrevet av helsepersonell og at bildet kan være større/annerledes etter en samtale med pasient/bruker/pårørende.
Brukerrådet vurderte at kvalitetsmålene ser ut til å være gode, men påpekte at der en klage resulterer i lovbrudd, må pasientene se og få vite at det er skjedd en endring og en utvikling i tjenesten. Her kan kunnskap og erfaring fra pasienter/pårørende bidra.
Brukerrådet vurderte at vi kan trenge målbare tall for å kunne vise at tilsyn har effekt. Helsetilsynet må finne en måte å utvikle kvalitetsindikatorene slik at man kan måle en utvikling over tid. Eksempler her var i hvor mange «metode 3-saker» kan man se at det har vært samtale med pasient og pårørende. Kan det være et bedre kvalitetsmål å se hvor mange pasienter og pårørende som opplever at de har blitt kontaktet.
Brukerrådet hadde også innspill på begrepene mål, tiltak og indikatorer, og det ble fremhevet at en indikator er når vi ikke kan måle, mens et målbart tall ikke er en indikator.
Brukerrådet viste til at det er litt vanskelig å forstå hva slags mål dette er - kvalitet internt eller i tjenesten? Hvis det er internt, så virker kvalitetsmålene for planlagt tilsyn gode. Det ble poengtert at dette ikke må gjøres for komplisert.
Brukerrådet viste til et eksempel for hvorfor det å snakke med pasienter/pårørende for å opplyse saksforholdet kunne være en god kvalitetsindikator: Ifølge en journalgjennomgang så hadde Dette hadde tjenesten snakket med pårørende i80 % av sakene, men når vi snakket med pårørende så var det ingen som opplevde at de var blitt snakket med.

Konklusjon:

Helsetilsynet fremhevet at kvalitetsmål og -indikatorer er en del av kvalitetsstyringen. Videre at vi har et behov for å kunne registrere, og at arbeidet med å utarbeide indikatorer som måler kvalitet, er krevende. Det er allikevel vesentlig å starte arbeidet.

SAK 6: Oppfølging – presentasjon av tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere

Saksansvarlig: Camilla Kayed

Kayed gikk kort gjennom bakgrunnen for saken. Et aspekt er at den lovgitte standarden for omsorgen for disse barna er noe lavere enn institusjonstilbudet for barnevernsbarn. Derfor kan ikke tilsynet bruke det samme veiledningsmateriellet som allerede foreligger på barnevernsfeltet.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har det nasjonale ansvaret for dette tilsynet. De har gjennomført fem tilsyn så langt, fire lovbrudd er påpekt.

Det er 544 barn i 60 mottak i dag, det var 30 barn i 3 mottak i 2022 – da ordningen ble opprettet. UDI forventer 12 000 barn i løpet av 2024. Det er et langt høyere antall barn enn da lovverket ble utviklet.

Helsetilsynet ser bekymringsområder rundt stor økning i enslige mindreårige asylsøkere enslige mindreårige med følgeperson, lang botid på mottak, barn som forsvinner fra mottak, og spørsmålet om ressurser til tilsyn.

Viktige oppgaver framover:

Sikre ressurser
Revidere veilederen for tilsynet – normerende materiale fra UDI
Klageadgang?
Presentasjon av tilsynet og innhenting av kunnskap fra ulike instanser som er involvert i barnas opphold
Opprettholde dialog og samarbeid mellom Helsetilsynet, UDI, Statsforvalteren i Oslo og Viken og Justisdepartementet.

Temaet for brukerrådet var hvilke bekymringer rådet har for denne gruppen barn, og om det har innspill til videreutvikling av tilsynet, eller områder vi bør ha spesielt fokus på?

Innspill fra brukerrådet

Flere i brukerrådet har jobbet med dette, og ser at disse personene er i krise, og i desperasjon. Selvmordsforsøk er en tematikk. Å bo lenge på asylmottak betyr at de kan miste mange rettigheter i helsetjenesten, og da spesielt om du blir definert som «papir-løs». Er det lik tilgang til akutt helsehjelp for disse barna? Ofte er svaret nei. Overgangen fra 17 år til 18 år, gjør at det kan reises spørsmål om denne gruppen har samme tilgang til psykisk helsehjelp som den generelle befolkningen. Helsetilsynet kommenterte til dette at overganger er en generell bekymring. Vi ser også at mottakene gjerne legges til geografiske steder hvor helsetilbudet allerede er lavt. Det er sentralt å formidle til UDI at mottak blir lagt til et hensiktsmessig sted.
Brukerrådet stilte spørsmål om hvor blir det av barna som blir borte? Helsetilsynet kommenterte at det vet vi lite om, og viste til at NRK har klart å finne noen og laget en dokumentar om disse.
Brukerrådet stilte spørsmål om det er traumeteam på mottakene for å ta seg av barna som kommer? Helsetilsynet svarte at det heller ikke er noen god oversikt over det. Det har vært noen forsøk med team fra Bufetat. UDI har også økt bemanningen med barnekompetanse, på mottakene med barn med følgeperson. Men om det er samme nivå som på barnevern, nei, og at det også der er et problem.
Brukerrådet viste til at disse barna er ekstremt kompetente på å overleve. Det ble vist til konkret eksempel på barn som dro og overlevde i kloakken i Paris og opplevde det som en mer forutsigbar tilværelse enn å vente på mottak i Norge. Det ble foreslått at Helsetilsynet kan være med på å sette fokus på å forebygge at barna forsvinner. Brukerrådet viste også til at det er en forskjellig for barna som bor på mottak, og vet at de kan bli, og de som vet at når de er 18 år skal de ut av landet. Det kan tenkes at det å rømme oppleves som et bedre alternativ. Det ble fremhevet at forskriften som regulerer dette framstår naiv, og at det er paradoksalt å forskriftsfeste å arbeide for å forebygge at barn rømmer, samtidig som de skal ut av landet ved fylte 18 år. Brukerrådet kom med innspill om å bruke begrepet «bygge», istedenfor «forebygge».
Brukerrådet hadde fokus på barn med funksjonsnedsettelser, og barn med omsorgspersoner med funksjonsnedsettelser. Det kan være behov for omsorgstjenester, tilrettelegging på skole og annet. Et annet aspekt er kommuner som ikke ønsker å ta imot barn og voksne med funksjonsnedsettelser, slik at disse blir værende ekstra lenge på mottak. Det ble også uttrykt bekymring for barn med funksjonsnedsettelser, for eksempel at dette skjules i andre kulturer. Helsetilsynet svarte at en konsekvens av at det kom så mange på en gang, er at det kan synes som at kravene til hva som skal være tilgjengelig av tilbud på mottakene, kan være senket.
Innspill var også knyttet til om det vil være nok ressurser. Organisasjoner hadde mottatt klager om at helsehjelpen ikke var god nok, blant annet også om tilgangen til helsetjenester, både fastlege og spesialisthelsetjeneste, er på plass for en stor økning av mindreårige asylsøkerne. Helsetilsynet kommenterte at dette tilsynet ikke vurderer selve kvaliteten på helsehjelpen, men hvordan mottaket legger til rette for dette. Det ble skisserte at det er mulighet til å samarbeide med andre tilsyn om bredden i problemstillingene.
Brukerrådet ba Helsetilsynet holde trykket på dette feltet. Det ble også vist til at rekruttering til og salg av narkotika var en bekymring ved mottak. Helsetilsynet ga tilbakemelding på at vi er premissleverandør til besluttende organer og kan bidra med informasjonsgrunnlag.

SAK 7: KI i tjenestene – Helsetilsynets tilsynsaktiviteter

Saksansvarlig: Erik Granberg

Granberg definerte innledningsvis hva kunstig intelligens er. Han redegjorde etter dette om KI i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Vesentlige føringer er:

om oppgaver kan løses på helt andre og personellbesparende måter, f.eks. ved bruk av kunstig intelligens, ved å automatisere arbeidsoppgaver og endre arbeidsprosesser som tidligere ble gjort manuelt.
Kunstig intelligens kan opprettholde kvaliteten i tjenesten i årene framover og reduserer allerede ventetidene på de stedene der det tas i bruk i dag. Helsedirektoratet har i oppdrag å lede et samarbeid mellom aktørene om å utforme en plan med prioriterte tiltak for å understøtte innføring av KI i helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn deltar i dette tverrfaglige samarbeidet, og Granberg opplyser at KI brukes ved medisinske bilder i stor utstrekning allerede. Andre bruksområder kan være å automatisere tekstoppgaver og persontilpasse behandling og oppfølging. Frigjøre helsepersonells arbeidstid og at pasienter kan håndtere egen sykdom/omsorg bedre er også aktuelt.

Granberg opplyste at det per i dag ikke er meldt saker til Helsetilsynet hvor KI har vært medvirkende årsak til uønskede hendelser eller uventet dødsfall. Han redegjorde også for sentrale spørsmål for oss fremover: om KI opprettholder kravet om forsvarlige tjenester, om KI påvirker pasientsikkerheten, om KI påvirker kompetansen i virksomheten, om mulig overforbruk av helsetjenester, om KI kan medføre diskriminering, og om nytten overveier risikoen.

På grunn av tidsrammen for brukerrådsmøtet ble det ikke anledning til å stille spørsmål etter orientering.