Møtereferat 8. desember 2022

Møtereferat

Dato: 8.desember 2022 kl: 9.00-15.30
Møteleder: Ragnhild Stenshjemmet Støkket
Referent: Sverre Christensen Lerum, Una Ruud Saxvik-Lilleaasen, Bente Kristin Smedbråten
Vedlegg: Deltakerliste

Sak 1: Godkjenning av innkalling og velkommen

Referat ble godkjent per e-post utsendt fra sekretariatet 18.oktober. Vi fikk ingen innspill eller endringsforslag innen fristens utløp. Referatet ansees som godkjent.

Sak 2: Informasjon fra direktøren i Helsetilsynet

• Som de fleste andre etater i offentlig sektor får Helsetilsynet redusert økonomisk handlingsrom F.eks. får vi forholdsvis stor økning i husleie, og får ikke kompensert prisøkning. Må redusere noe aktivitet, men ikke snakk om å redusere antall ansatte.
• Gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen er i gang, referat fra brukerrådets september-møte. Helsetilsynet er ikke omfattet av gjennomgangen av den sentrale helseforvaltningen. Arbeidet ledes av Jon Arne Røttingen, rapport i februar.
• Varselutvalget som Regjerningen har nedsatt, holder på med en full gjennomgang av varselordningene til Helsetilsynet og Undersøkelseskommisjonen (Ukom). Utvalget er i tett dialog med Helsetilsynet, og gjennomgangen vil berøre virksomheten.

Sak 3: Tillitsreformen i Nav

Saksansvarlig: Honoratte Basemake NN Muhanzi, Velferdsalliansen

Velferdsalliansen redegjorde for innspill de har gitt i møte med arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen. I arbeidet med å skape et mer tilgjengelig og tillitsvekkende NAV understreket de viktigheten og verdien av medvirkning fra brukere og pårørende.

Sett fra Velferdsalliansens ståsted er det grunnleggende målet med tillitsreformen at de som trenger det, får bedre tjenester enn de gjorde før. Dette betyr riktig tjeneste til riktig tid. Det er behov for et Nav som er åpent og tilgjengelig, som ser potensialet og ikke begrensninger, er fleksible og lite byråkratiske og som verdsetter medvirkning som en viktig ressurs både fra brukere, fra bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Noen hovedpunkter fra Velferdsalliansens presentasjon:

• Medvirkning skal ikke bare være en sjekkboks som ikke følges opp i etterkant, men må bli et verktøy som systematisk benyttes for å utvikle tjenestene og NAV som etat.
• Språk er ofte en av barrierene som skaper avstand mellom Nav og bruker.
• Saksbehandleren må være enklere å få tak i, både på telefon og for fysiske møter. Det er også viktig å sikre tilrettelagte tjenester for personer som ikke har tilstrekkelig digital kompetanse, eller som har utfordringer med å navigere i det kompliserte NAV-systemet.
• Samarbeid innad i NAV på kryss av avdelinger må være god for at brukeren skal oppleve bedre tjenester og få en god og helhetlig oppfølging.
• For å kunne navigere og koordinere riktige instanser for brukernes beste må veiledere forstå kompleksiteten i det totale tjenesteapparatet. De ansatte må også få rom til å utøve skjønn uten at det fører til forskjellsbehandling.
• Det må jobbes dedikert med endringer internt i Nav både system og kultur, Reformen krever holdningsendring, og dette tar tid.

Innspill fra brukerrådet:

• Mange av brukerrådene i Nav har ikke startet opp igjen etter pandemien. Nav har brukt pandemien til å legge ned brukerråd, for eksempel bydeler i Oslo og også i andre stor steder, f.eks. i Trøndelag. Det er en reell bekymring.
• Hvordan kan brukermedvirkning skje? Forskjellig fra etat til etat – i Nav er det veldig regelstyrt. Det komme oppdragsbrev fra sentralt hold, som sier noe om oppdraget. Hvor er brukermedvirkning viktig – og hvor skal man sette inn innsatsen? Noen ganger blir man sittende å diskutere problemstillinger man ikke kan gjøre så mye med – da blir ikke brukermedvirkningen reell. Tror dette er særlig krevende på lokalt nivå, hvor mye er bestemt på overordnet nivå, og på kommunalt nivå hvor mye er bestemt fra kommunen.
• Det er en del utfordringer: tre etater ble slått sammen i sin tid, det er stor forskjell i kompetanse internt i Nav. I en tillitsreform kommer også diskusjoner på blant annet verdier og holdninger, også holdningene til de enkelte En tillitsreform burde legge grunn for at de som behandler også kan utvise mer skjønn, og det blir det viktig å belyse forskjellene som kan oppstå.
• Viktig at alle har øynene og ørene åpne nå, og gir tilbakemelding hvis det ikke fungerer, slik at Nav kan rette kursen. Velferdsalliansen vil gjerne ha tilbakemeldinger fra de andre brukerrepresentantene videre slik at de kan stå sammen om innspill.

Sak 4: Landsomfattende tilsyn 2023-2024 - selvmordsforebygging i spesialist- helsetjenesten

Saksansvarlig: June Beathe Høgsve Iversen, avdeling for tilsyn i barnevern, sosial, helse- og omsorgstjenesten

Underveis i arbeidet med veilederen til dette tilsynet har arbeidsgruppen hatt kontakt med fagpersoner i helsetjenestene. Det har også vært kontakt og møter med enkelte pasient- og brukerorganisasjoner, Senter for selvmordsforebygging og Helsedirektoratet. Relevant forskningslitteratur er gjennomgått.

Helsetilsynet informerte om status med veilederarbeidet pr. nå og for veivalg som er gjort:

• Pasientgruppen som er valgt er voksne som har vært i behandling, og er skrevet ut med depresjon som diagnose.
• Pasientgruppen som er valgt er en sårbar gruppe, med forhøyet risiko for selvmord.

• Hovedfokus er på virksomhetens ansvar for å drive med selvmordsforebygging.Ikke for mye fokus på selvmordskartlegging, men på tiltak som kan ha effekt på gruppenivå.
• Disse målepunktene er valgt:
  • komme tidlig i gang med spesialistbehandling
  • innhentet informasjon fra pårørende
  • diagnostisere pasienten, og gi pasienten informasjon om vurderingene og hvilke behandlingsalternativ som finnes
  • overganger
  • informasjonsflyt (mellom pasient og behandler, og mellom x og pårørende)
  • prosess for utskrivning – ny overgang, ny risikofase, se på spesialisthelsetjenestens ansvar

Veiledningsmateriale skal være klart til påske 2023. Tilsynet skal utføres av tilsynslag fra Helsetilsynet sammen med regionale/lokale representanter fra statsforvalterne. Vi tar sikte på å gjennomføre fire tilsyn i løpet av 2023 og seks i 2024.

Innspill fra brukerrådet:

• Flere stilte spørsmål om hvorfor selvmordkartlegging ikke er en del av tilsynet når selvmordsforebygging er tema.
  • Helsetilsynet svarer: Har valgt å undersøke om behandlingstiltak som virker selvmordsforebyggende er på plass i spesialisthelsetjenesten. Tiltakene er valgt på bakgrunn av kommunikasjon med fagmiljøene. Pasienter som er innlagt med depresjon er en risiko-gruppe, og et risikodempende tiltak for den gruppa er god behandling.
• Flere innspill om hvorfor vi ikke ser på DPS og kommunehelsetjenesten også
  • Helsetilsynet svarer:
    • Vi ser på pasienter som blir overført fra akuttavdelinger til DPS, og pasienter som blir utskrevet direkte til kommunen fra akuttavdelinger. Det er syke pasienter som blir skrevet ut, og utskrivingsfasen for de pasientene er en del av tilsynet.
    • Vi må alltid avgrense tilsynet, av hensyn til kapasitet. Mange pasientgrupper med psykiske lidelser kan ha mulig forhøyet risiko for selvmord. Vi må velge en pasientgruppe som er relativt stor og som det er mulig å finne i tjenesten. Og de som ikke kommer til spesialisthelsetjenesten finner vi ikke i alle DPS og kommuner, noe som gjør det vanskeligere å gjøre tilsyn.
  • Flere innspill om pårørende/nærstående:
    • står nok stille på involvering av nærstående generelt både i behandling og utskriving
    • hvordan kartlegge involvering av pårørende i tilsynet, eks. i enkelt flytskjema
    • hvem blir sett på som pårørende: tenke informasjon utover den ene som er tettest på, tenke nærstående og nettverk. Pårørende/nettverk er en ressurs som ikke blir brukt godt nok ved utskriving
    • viktige spørsmål å stille: blir informasjon fra pårørende brukt, hvordan får pårørende informasjon ved utskriving, hvem får informasjon og hva får de vite?
    • Helsetilsynet svarer:
      • Gode innspill som vi tar med oss
      • Spørsmålet er hvem er pårørende. Det er selvfølgelig den pasienten oppgir.  Men vi må tenke gjennom og finne ut hvem er viktig for deg i hverdagen.
      • Helsetjenesten kan ikke gi ut informasjon til alle som henvender seg, men de kan alltid høre. De med relevant informasjon om pasienten må få gitt den. Det er ikke så vanskelig å undersøke. Det kan bety en utvidelse, men viktig å få med.

Sak 5: Regjeringens utvalg som utreder institusjonstilbudet i barnevernet

Saksansvarlig: Erik Stene, utvalgsleder og fagdirektør i Helsetilsynet

Powerpoint-presentasjonen er vedlegg 1. Regjeringen har gitt bredt sammensatt utvalg i oppdrag å gjennomgå institusjonstilsynet i barnevernet.

Noen hovedpunkter:

• Område med stor offentlig oppmerksomhet, a. fire journalistiske gravemiljø som jobber med barnevern.
• Utredningsarbeidet er omfattende og utvalget jobber bredt for å få kunnskapsgrunnlag Utvalget er på 10 personer, i tillegg et ungdomsutvalg med 8 medlemmer. Ungdomsutvalget gir bredere tilfang og sparring underveis, sammenliknet med å ha en representant inn i utvalget. I tillegg har de møter med relevante brukerorganisasjoner. Har innspillmøter, dialog med kommunene gjennom KS, dialog med barnevernsinstitusjoner, profesjonsråd, brukerorganisasjoner, egen nettside med mulighet for innspill.
• Nå samler utvalget inn mye informasjon, særlig gjennom besøk på institusjoner, trenger dette for å ha grunnlag til å foreslå tiltak.
• Gruppa skal utrede 11 punkter. Arbeidet er tre-delt: 1) det som skjer før institusjon, 2) det som skjer på institusjon, 3) strukturelle forhold.
• Barna trenger mer enn barnevern, særlig psykisk helse.
• Utvalget mener at institusjonen er et hjem.
• Hva slags institusjoner trenger vi i Norge? Er kategorisert i: omsorg, adferd lav, adferd høy, rus, og barnet blir kartlagt og sendt et sted. NOU-utvalget lurer på om det er lurt å sende barn hvor man forventer «adferd høy». Er det et godt signal å sende til barna? Det passer for tjenesten, kanskje. Men vi tilpasser jo oss det vi blir møtt med.

Innspill fra brukerrådet:

• Dette med typer institusjoner som en skal passe inn i kjenner vi igjen fra andre tjenesteområdet. Det blir sikkert argumentert sterkt faglig, men i hvilken grad har det blitt et hjem. En glemmer de basale tingene.
  • Kommentarer fra Stene
    • Stor problemorientering i feltet, barnas ressurser og kompetanse blir borte. Mye skal repareres.
    • I snitt har en ungdom flyttet 7 ganger før vedkommende blir flyttet til institusjon. Det er uheldig.
  • Journalistmiljøene har vist at det er mye flytting. Det er lite vond vilje, men noen ser ikke hele løpet her.
    • Kommentar fra Stene: Institusjon kommer veldig seint, en har prøvd alt først, mange ganger Institusjon til slutt. I Sverige og Danmark har man prøvd å få til institusjon tidligere. At man bytter mellom biologisk hjem og institusjon og får til smidigere løsninger.
  • Hvordan blir familien involvert når barnet blir plassert på institusjon. Barna kommer fra noen foreldre. Er det mulig å medvirke?
    Kommentar fra Stene: dette er sentralt. Institusjon er en begrenset periode, alle skal tilbake fortrinnsvis til sin biologiske familie. Om ikke det er mulig, til et fosterhjem eller noe annet. Overgangene er skumle. Har du ikke godt samarbeid til hjemmet barnet skal tilbake til, enten det er biologisk eller fosterfamilie, vil det bli veldig vanskelig for ungdommen.

• Er enetiltak regnet som en institusjon?
  • Kommentar fra Stene: det er en del av institusjonsrepertoaret. Antallet på institusjon har gått ned, jevnt og trutt uten at vi vet hva det handler om. Det er et stort kunnskapshull at vi ikke vet hvordan det går med ungdom som er på institusjon. Det vi vet er at kun 10 % av dem som har vært på barnevernsinstitusjon fullfører videregående, men vi vet ikke hvordan det går med dem over tid. Vi vet at overgang til ung ufør, og til Nav er kort.

Stene vil gjerne komme tilbake til brukerrådet, f.eks. i mars.

Sak 6: Strategi for digitalisering i Helsetilsynet

Saksansvarlig: avdeling for virksomhetsstyring, Tone Meyer Traa

Arbeidet med en digitaliseringsstrategi for Helsetilsynet har nettopp startet. Utviklingen av digitale løsninger vil gå over mange år. Viktig å få fort på plass løsninger som kan bidra til utviklingen av datadrevet tilsyn, dvs. løsninger som kan gi oss bedre og lettere tilgang til interne og eksterne datakilder, inkludert det som er hos statsforvalterne. Helsetilsynet ønsker at brukerrådet skal bidra aktivt for å sikre at brukere, pasienter og pårørendes behov blir tatt hensyn til når vi utvikler nye digitale løsninger.

Innspill fra brukerrådet:

• Er positive til digitalisering, men 600 000 personer er utenfor det digitale fellesskapet i Norge. Hvordan skal de ivaretas?
• Universell utforming er en stor utfordring – det er veldig mye forskjellig for veldig mange. Utfordrende å finne gode løsninger for personer med ulike former for og grader av kognitive funksjonsnedsettelser. Mange som sier de har peiling, pass på å få de riktige innspillene, og gode innspill.
• Viktig å få på plass en fullmektig løsning, «på vegne av»-prinsippet må inn nå. Justisdepartementet jobber med en måte å finne fullmakter – den digitale grunnmuren må være lik for oss som skal jobbe på vegne av andre.
• Hva ligger i datadrevet tilsyn? Spennende å tenke tilgjengelighet utenfra til det som skjer internt hos dere med dataene, at dere kan få bedre verktøy for å se hvor det svikter, og hvor det er risikoområdet, også med data fra SF. Aller helst bør det være så åpent som mulig, Krevende å bygge opp, men det finnes mye spennende verktøy der ute. Det vil vi også være interessert i, som brukere.
• Når dere har testsider, kan vi være med å teste. Vi har også tilgang på brukere med forskjellige utfordringer. Kan være med å luke ut feil.

Sak 7: Ny kommunikasjonspolitikk i Helsetilsynet

Saksansvarlig: avdeling for virksomhetsstyring, Nina Vedholm

Helsetilsynet jobber med ny kommunikasjonspolitikk og ba om synspunkter fra brukerrådet til: hva er de viktigste kommunikasjonsutfordringene for Helsetilsynet, hvilke målgrupper bør vi særlig være oppmerksomme på og hvordan skal vi nå disse gruppene?

Innspill fra brukerrådet:

• Hvordan skal de som ikke er digitale få høre om Helsetilsynet? Viktig at en kommunikasjonsstrategi også rommer de som ikke er digitale er viktig. Bruke aktuelle arenaer som er kjente for de dere vil nå ute i kommunene, f.eks. tjenestene i kommune, sosionom, organisasjoner, frivillighetssentral, bibliotek, skole. Hvordan nå ut til hjelperne som kan de informere og hjelpe de mest sårbare trenger videre.
• Flere av organisasjonene har gode rådgivningstjenester, som også kan bidra til å få informasjonen ut.
• Mye av tingene dere har er stort og komplisert, men det er viktig å fortelle noe veldig kort, så man lett kan se om det er det man trenger/leter etter. Da kan dere kanskje nå ut til enda flere. Og det gir lettere deling.
• Viktig å ikke digitalisere all informasjonen. Ikke alle som skal hjelpe lokalt er så digitale heller, og de må ha mulighet til å få eller tilegne seg informasjon.
• Informasjon kan gjerne være sammenstilt, kortfattet og på papir, eks. «Har dette skjedd deg? Her kan du henvende deg for x og her for y».
• Veldig bra at dere var på Pasientsikkerhetskonferansen til stede med stand, men kanskje bør dere være til stede med innlegg. Og på andre fagkonferanser, f.eks. «Aldring og eldre», Arendalsuka, pårørendekonferanser
• Hvordan vil Helsetilsynet framstå i allmenheten? Det er også utrolig viktig å formidle Helsetilsynets oppgave godt nok, igjen kortere og enklere. Som f.eks. de korte videoene som kan deles i sosiale medier
• Viktig å jobbe med språket – kanskje være litt tydeligere og «freskere». Ikke så akademisk og byråkratisk.

Sak 8: Klagesaksprosjektet sosial - brukernes rett til sosiale tjenester blir ivaretatt gjennom statsforvalternes behandling av klagesaker

Saksansvarlig: Agnethe Lurén og Hanne Kristiansen Valle, avdeling for tilsyn i barnevern, sosial- og helsetjenestene.

Se powerpoint i vedlegg 2 for utfyllende informasjon.

Hovedmålet for prosjektet er å bidra til at statsforvalterne ved behandling av klagesaker ivaretar brukernes rett til sosiale tjenester. Sentralt i prosjektet er målet om bidra til at statsforvalternes praksis ved behandling av klagesaker blir riktig og mer lik i hele landet. Prosjektet skal også rette oppmerksomheten mot at statsforvalternes vedtak skal være forståelige for brukere og Nav.

Saksansvarlige ba om tilbakemelding fra brukerrådet om erfaringer med eventuell variasjon i praksis i statsforvalterenes behandling av klagesaker og om synspunkter på statsforvalterens vedtak når det gjelder klarspråk og leservennlighet.

Innspill fra brukerrådet:

• Flere hadde erfaringer med at det er stor variasjon mellom statsforvalterne mht. kompetanse og hvordan de vurderer og konkluderer.
• Flere ga innspill til at det er viktig å se nærmere på statsforvalterne både hvor lenge saksbehandlerne har jobbet der og faglig kompetanse; f.eks. stor forskjell når det gjelder hvor mange saker den enkelte statsforvalter har til behandling, som igjen har betydning for kompetanse i behandling av disse sakene.
• Flere tok til orde for at vedtaksmaler ikke må stå i veien for skjønnsutøvelse og individuelle vurderinger.
• Er det forskjell på Nav-kontorene eller forskjell på statsforvalterne? Flere pekte på store forskjeller mellom Nav-kontorenes både kompetanse og praksis, lovanvendelse og hvor godt de følger opp veiledningsplikten dvs. har Nav veiledet brukeren riktig og godt?
• Viktig å jobbe med klart språk i vedtaksmalene. Kreftforeningen har rådgivere på sykehusene og gir mye veiledning og hjelp til «oversettelse» av vedtak.

Sak 9: Prosjekt om bruk av tvang

Saksansvarlig: avdeling for tilsyns- og klagesaker med helse- og omsorgstjenestene ved Ellen Birgitta Johansen

Se powerpoint i vedlegg 3 for utfyllende informasjon.

Helsetilsynet har gitt retningslinjer for statsforvalternes behandling av vedtak og klagesaker, og har også gitt styringskrav til prioriteringer av tilsyn, bl.a. frister for overprøving, antall stedlige tilsyn. Det er ikke samsvar mellom styringskravene, og det som rapporteres i f.eks. Nestor. Styringssignalene fra til statsforvalterne er tydelig på at det gjøres for lite tilsyn. Helsetilsynet forventer at det skal gjøres flere, og det skal gjøres stedlig tilsyn etter første gangs vedtak om bruk av tvang.

Innspill fra brukerrådet:

• Etter kap. 9, og delvis 4A, har det utviklet seg en tendens til at kommunene samler mange personer på ett sted, og at personalet derfor kjenner personene dårlig. De som bor der, får mange relasjoner å forholde seg til og får ikke fram ønskene sine. Når personalet kjenner de som bor der dårligere, blir det mer tvang. Litt synd at statsforvalterne først kommer på banen når det har skjedd noe som ikke burde skjedd. I gamle Østfold var det få tvangsvedtak, og det var en mistanke om at det var en sammenheng med størrelsen på boligene, som var mindre enn andre steder.
  • Kommentar fra Helsetilsynet:
    Om sammenheng mellom bolig som ikke er tilpasset, og bruk av tvang og makt: Det klages lite over boforholdene. En tilbakemelding fra pårørende er at de ikke tør å klage, fordi de vil ikke at det skal gå utover brukeren. Verger har fått større mulighet til å klage, for eksempel på kap. 9, men verger har ikke fått opplæring i at de har fått den rettigheten.

• Det har også utviklet seg en praksis med verger som er advokater og verge for mange, også kjenner de ikke de personene de er verge for en gang. Da virker ikke systemet som det er tenkt.
• I saksbehandlingen: savner ofte opplevelsen til den som har vært utsatt for tvang. Det er mange der ute som ikke en gang vet at de ikke kan klage. Det er ikke nok informasjon der ute om at man kan klage, hva man kan klage på, og hvordan man gjør det, hva prosessen.
  Kommentar fra Helsetilsynet: Dette er viktig her. Alltid når det er snakk om å bruke tvang, så skal det fattes et vedtak. Og når det fattes vedtak skal pårørende informeres, og også informeres om klagerett. Og derfor er det så viktig at det faktisk fattes vedtak.

• Gjelder også eldre på sykehjem: bo-tiden på sykehjem i Oslo har gått fra fem år til et og et halvt år, som vil si at de er sykere når de kommer inn. Der har man også begynt å unnlate å bruke tvang når brukeren nekter, og da blir brukeren sittende i to uker i samme klær uten dusj.
• Kvaliteten på tjenestene er viktig for å unngå bruk av makt og tvang. God veiledning og bruk av tid, kan forebygge bruk av tvang, for eksempel ved å forberede bruker/pasient godt til helsehjelp. Det kan også være at noen unnlater å gjennomføre helsehjelp fordi man ikke ønsker å fatte et tvangsvedtak. De som styrer tjenestene, må være klar over disse sammenhengene.

Dersom noen av representantene ønsker å gi flere innspill til prosjektet, kan de ta kontakt med Ellen Birgitta Johansen som er saksansvarlig:

Sak 10: Informasjon fra sekretariatet

• Vi jobber med sammensetning av brukerrådet for neste funksjonsperiode, har fått svar på invitasjonen fra mange, men ikke alle. Har fulgt rådene som brukerrådet kom med i september-møtet, gjør noen grep for å styrke barne- og ungdomsperspektivet og minoritetsperspektivet og å gjøre representasjon på psykisk helsefeltet mer robust. Vi styrker også representasjon for sårbare eldre som pasient-/brukergruppe. Konsekvensen av dette er at brukerrådet utvides.
• Møteplan for 2023 :
  • 9. februar introduksjonsmøte for nye representanter. Gå igjennom samfunnsoppdrag og Helsetilsynet som organisasjon, og også hvordan vi jobber. Ønsker også at noen som har sittet i brukerrådet en stund kan bli med, og fortelle litt om hva slags saker kan man forvente seg.
  • 9. mars
  • 8. juni
  • 14. september
  • 7. desemer