Møtereferat 8. juni 2023

Møtereferat

Brukerrådet
Dato: 8. juni 2023 kl:8.45-15.15
Møteleder: Ragnhild Støkket
Referent: sekretariatet for brukerrådet
Vedlegg: deltakerliste og presentasjoner (ikke publisert her)

Sak 1: Godkjenning av innkalling og velkommen

Ragnhild Stenshjemmet Støkket, leder for brukerrådet

Sak 2: Informasjon ved konstituert direktør i Helsetilsynet

Saksansvarlig: Heidi Merete Rudi

Rudi innledet med å hilse fra avtroppende direktør Jan Fredrik Andresen. Brukerrådet er Helsetilsynet stolte over, og vi opplever rådet som kloke! Som konstituert direktør vil Rudi ta dette arbeidet selvsagt videre. Det er mye som skjer nå, og Rudi poengterer at brukerne trenger også Helsetilsynet. Tilsyn er etterspurt fra samfunnet. De siste dagenes hendelser om meldinger til barneverntjenesten som ikke er registrert, er et eksempel på at vi har en rolle når systemer ikke fungerer.Sak 3: Prosjekt «Framtidsbilde tilsyn 2030»

Sak 3: Prosjekt «Framtidsbilde tilsyn 2030»

Saksansvarlig: Hege Raastad, prosjektleder, Mathilde Valen-Sendstad Kjuul og Bente Kristin Smedbråten

Prosjektleder Hege Raastad innledet og redegjorde for bakgrunnen for arbeidet vi har satt i gang. Velferdssamfunnet endrer seg, og tilsyn må utvikle seg for å være relevant. Hun viser til pågående arbeid som inngår med tilsynsfaglige analyser, digitaliseringsprosjekt, overordnet faglig styring av statsforvalterne, kvalitetsindikatorer og kompetansestrategi.

I dette prosjektet skal det være dialog med mange aktører i samfunnet. Raastad kategoriserer to temaer som vi ønsker Brukerrådets innspill på:

Se «utover»- endringer i samfunnet som har betydning for brukere, pasienter og pårørende
Se «innover»- ulike behov og forventninger i samfunnet.

Innspill fra brukerrådet:

Tjenestene blir flyttet til pårørende. Stikkord: «hjemmesykehus», overganger fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, rolleforvirring når pårørende forventes å hjelpe egen familie.
Kronikere får mindre plass i samfunnet.
Digitalisering øker: psykiske utfordringer hos mennesker ved at mye er teknisk betinget, digitalisering kan også gå ut over de mest ressurssvake i samfunnet.
Generell uro i verden
Økning av psykiske helseplager etter pandemien har skapt press på tjenestene.
Folk er mer rettighetsorientert – Oppleves at mange formelle rettigheter er minimumsrettigheter, og at pasient- og brukerrettighetsloven er for «luftig».
Vises til ulike tjenester i kommunene som gjør at mennesker flytter dit tjenestene er best og hvor det er mest ressurser i kommunen.
Tjenester og tilsyn bør standardiseres.
Forebygging blir viktigere i en tid med strammere økonomi.
Demens øker, og også fattigdom.
Kvinner blir oftere pleiere for familiemedlemmer.
Velferdsteknologi krever digital kompetanse.
Dårlig ledelse i kommunene som igjen kan føre til systemsvikt.
Helsetilsynet har unik rolle i samfunnet med system-metodikken som vurderer styringen ute i kommunene.
Frivillig sektor er viktig, men erfaringsmessig oppleves at tilskuddsordninger kuttes/reduseres.
Når «alt blir verre», må tilsyn fastholde tydelighet på kvalitet og det normative som standard.
Tilsyn er av de få sikkerhetsventiler vi har.
Etiske dilemmaer rundt teknologi og hvis det skjer noe feil her
Fokusere på forebygging av svikt og at virksomheten selv tar grep i egen virksomhet.
Mange slitne mennesker som arbeider i tjenestene - oppleves et gap mellom de som utfører jobben og de på toppen.
Mye er bedre i dag - overganger, gode team ute i kommunene som veiledes fra spesialisthelsetjenesten.
Datasystemer mellom nivåer må kommunisere sammen - tilsynet kan gå foran med gjennomgang med datasystemer.
Vi har mye kunnskap om hvor svikt ligger - tjenestene må lære av hverandre. Stor utfordring at virksomheter ikke lærer av hverandre.
Positivt at det ønskelig å bruke flere yrkesgrupper enn før, bl. a yrkesutdanninger
Jobbe gjennom generasjoner - tenke nytt om pårørenderollen. Mye kan læres om «best-practice»

Sak 4: Tilsynsaktivitet på folkehelseområdet

Saksansvarlig: Hanne Knudsen, avdeling for planlagt tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene

Tilsyn etter folkehelseloven skiller seg fra tilsyn med de øvrige tjenesteområdene vi har tilsynsansvar for. En vesentlig forskjell er at vi fører tilsyn med kommunens ansvar for et arbeide, og ikke med en virksomhet som yter tjenester til befolkningen. Helsetilsynet vurderer å gjennomføre en tilsynsaktivitet, fortrinnsvis en spørreundersøkelse, rettet mot kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid etter folkehelseloven. Målet med undersøkelsen er å bidra til at kommunen setter barn og unges psykiske vansker og lidelser på dagsorden, og at kommunene planlegger for aktiviteter og tiltak som kan forebygge.

Innspill fra brukerrådet:

Folkehelse skal favne bredt, men unge med funksjonsnedsettelser har ekstra sårbarhet for å utvikle dårlig psykisk helse.
Viktig at undersøkelsene ikke bare får opp det vi allerede vet.
Ulike synspunkter på om dette er riktig prioritering av tilsynets ressurser:
- Viktig at undersøkelsene ikke bare får opp det vi allerede vet. Vi vet det er store forskjeller mellom kommunene, handler om menneskelige ressurser og om penger. hva de gode eksemplene, hvordan samhandler de i de kommunene hvor det fungerer – hva gjør de?
- Mener dette er feil prioritering av tilsynets ressurser. Skal dere bare undersøke om de har planer, men det betyr ikke at det fungerer. Vi finner ikke det vi skal ved å spørre kommunene. Dere får de voksnes perspektiv på om de har gjort jobben på papiret, og ikke om arbeidet faktisk har bedret oppvekstvillkårene til barn og unge for å forebygge dårlig psykisk helse. Her må man snakke med barn og unge – har det blitt bedre? Mindre mobbing mindre utenforskap?
- Barn bruker mye av sin hverdag på skolen. Skal man snakke med noen må man snakke med FAU og SU – de sitter tett på skolen og vet mye om hva som skjer i en skolehverdag. Ikke glemme de som nyttige informasjonskilder.
- De som er flerkulturelle, utgjør 15 % - halvparten er barn og unge. Hvis de har psykisk uhelse – hvordan de blir møtt i samfunnet? Viktig at unge blir hørt. Men skal du snakke med barn og unge, så må du også snakke med familiene – hvis de unge har problemer så påvirker det også familien. Hvordan de blir møtt. Bør ha med et helhetlig familieperspektiv.
- Valg av tema: folkehelsearbeid viktig. Men er dette riktig prioritering? Synes egentlig dette er bra. Forebyggende er under press, henger sammen med kommuneøkonomi. Kommunene har plikt for å drive dette, og da må man passe på at de gjør dette.
- Hovedpoenget må være at man får fram noe man ikke allerede vet fra før av. Hva er tilsyn, og skal tilsyn bare være etter at det har skjedd noe, eller skal tilsyn også være noe som kan skje underveis, og ikke bare etter at det har skjedd.
- Hvordan er timingen for undersøkelsen? Se i sammenheng med Helsedirektoratets veileder «Sammen med barn og unge psykisk helse» som er på høring. Når den er gitt ut, kan man undersøke om den fungerer. Da fører man tilsyn med et oppfølgingsarbeid som er konkret.
- Barns rett til å bli hørt – hvordan kan det bygges inn i undersøkelsen? Å spørre barn og unge er kanskje bedre enn å spørre kommunene. Gå det an å snakke med barn og unge på arenaer de er – elevråd, ungdomsråd, oppsøke møteplasser som fotball, lekeplassen, oppsøke og bruke digitale hjelpemidler.
- Bruke ungdomsorganisasjoner som får spørsmål nesten hver dag om å dele erfaringer.

Kommentar fra Helsetilsynet
Veldig god diskusjon. Det er ikke frivillig for oss å gjøre tilsyn etter folkehelseloven, det må vi gjøre. Så hvordan: ja, det er enkelt for oss å sjekke om planene finnes, men utgjør det en forskjell? Så spørsmålet er hvordan kan vi gjøre dette på en best mulig måte. Vi kan ikke velge det bort, men det vi gjør må gi mening.

Sak 5: Helsetilsynets tilsynssatsing overfor helse- og omsorgstjenester til eldre

Saksansvarlig: Sverre Kristensen Lerum, avdeling for tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene

Saken ble sist drøftet med brukerrådet 9.mars i år. Etter det har Helsetilsynet arbeider videre med å utvikle eldresatsinga. Lerum orienterte om status for arbeidet (se presentasjon i vedlegg). Vi jobber med å ferdigstille et kunnskapsgrunnlag om hvor det er størst risiko for svikt i tjenester til eldre og hvor det er mest hensiktsmessig å gjennomføre tilsynsaktiviteter. Gjennomgangen skal være ferdig før sommeren. Den skal danne grunnlag for Helsetilsynets prioritering av hvilke tema og områder vi vil ha tilsyn med. Vi jobber også med å planlegge et landsomfattende tilsyn med bruk av elektronisk medisineringsstøtte hos hjemmeboende pasienter. Dette tilsynet starter 1. januar 2024. Helsetilsynet ba også om forslag til deltagere i referansepanel som kan følge tilsynssatsingen tettere. Det kan være snakk om korte møter, tilbakemelding på dokumenter eller kortere workshops.

Innspill fra brukerrådet til statusorientering:

Digitale konsultasjoner og kommunikasjon: hvordan fungerer medisindispensere, er det tryggere for pasient og pårørende?
Pårørende er ofte sluttbruker for digitale løsninger, viktig å koble de på i innsiktsarbeidet og i gjennomføringen.
Hvordan sikres at virkningen av medisinene blir fulgt opp, ikke bare selve dispenseren.
NIM-rapporten om eldres menneskerettigheter, er viktig å se på.
Medvirkning, f.eks. blir kommunale eldreråd spurt. Eldrerådene fungerer veldig ulikt.
Eksempel fra Innlandet: utprøvingsprosjekt knyttet til elektronisk kontroll av om folk spiser

Innspill fra brukerrådet til referansepanel:

Nasjonalforeningen for folkehelse (utenfor brukerrådet)
Parkinsonforbundet
Internasjonal helse- og sosialgruppe
Pensjonistforbundet med Solveig Rostøl Bakken som representant

Sak 6: Varslingsutvalget – Helsetilsynets arbeid med høringsuttalelse

Saksansvarlig: juridisk direktør Anders Haugland og avdelingsdirektør Ingerid Helene Herstad Nygaard, avdeling for operativt tilsyn

Brukerrådet ga innspill til Helsetilsynets høringsuttalelse til Varselutvalgets rapport “Fra varsel til læring og forbedring”. Utvalget har konkludert med at det er behov for endringer og mener at dagens varselordninger ikke er innrettet slik at de i tilstrekkelig grad bidrar til bedre kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten.

Noen hovedpunkter i Helsetilsynets introduksjon (se også PowerPoint-presentasjon i vedlegg)

Utvalget har kommet med 9 anbefalinger. Helsetilsynet er enig i hovedlinjene i forslagene. Erfaringer fra 13 år med ordningen viser noen sider som er utfordrende.
tydeligere forankring av virksomhetenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge alvorlige hendelser og ny meldeordning må understøtte dette. Tilsyn skal følge med på prosessene.
Den nye meldeordningen skal også omfatte «nesten hendelser» som kan bidra til læring.
Alle meldinger skal til statsforvalterne først, ikke til Helsetilsynet sentralt som nå. For pasienter, brukere og pårørende kan det gi to veier inn til statsforvalteren (meldeordningen og klageordninger) – er det hensiktsmessig med to veier inn til statsforvalteren?

Innspill fra brukerrådet

Ikke gjøre det komplisert for pasienter og pårørende, viktig med en vei inn som er enkel å forstå. Statsforvalterne må kanskje ha egne «mottaksteam» som sorterer og kanaliserer meldingene inn i riktig løp.
Dagens ordninger gjør at pasientene må være «mini-byråkrater», mange har utfordringer med å finne fram til riktig instans.
Bør ikke lage en ordning som tvinger folk til å ta opp hendelser med virksomheten først. Mange har ikke tillit til HF-enes eller kommunenes vilje og evne til å gå grundig nok gjennom og finne ut hva som skjedde. Det er nødvendig med en uavhengig tredjepart.
Ufeilbarlighetskulturen i tjenestene er hard å møte for mange pårørende.
Statsforvalterne har veldig ulik praksis, må sette i stand til å håndtere meldingene, må sikre at det ikke bør ta for lang tid. Noen organisasjoner har større tillit til Helsetilsynet. Viktig å huske på at vurderinger fra Ukom, Helsetilsynet og statsforvalterne ofte danner grunnlag for andre saker, f.eks. pasientskadesaker.
Etter hendelser er mange følsomme og kan ha vanskelig for å vurdere hvilket regelverk og hvilken kanal som er riktig. De trenger å bli hørt og løsningen på følsomhet er ikke alltid mer informasjon, men heller god oppfølging med flere møter.
Kan være nyttig for Helsetilsynet å ha kontakt med et par av representantene i brukerrådet dersom dere vil ha flere innspill om brukermedvirkning i høringsuttalelsen. Kan f.eks. gjøres enkelt med å sende epost med korte spørsmål og kort svarfrist.

Sak 7: Overordnet faglig styring – kvalitetsmål for godt tilsynsfaglig arbeid

Saksansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen, avdeling for tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene

Helsetilsynet jobber med oppfølging av tiltakene fra rapporten «I samme båt». Nå utvikler arbeidsgruppen kvalitetsmål for den overordnede faglige styring av statsforvalterne. Dette er overordnede mål, like kvalitetsmål for alle sektorer, oppgaver og fagområder, planlagt og hendelsesbasert. Målene skal komme ut av de styrende dokumentene som allerede foreligger i ulike myndighetskrav, policydokumenter og annet. Og utforme målformuleringer som alle statsforvaltere skal forstå. Alle må forstå målene for at det skal føre til utvikling. Det skal ikke komme noe nytt i disse målene.

Presentasjon av de fem målene. Vi prioriterer tilsyn der konsekvensen av svikt er stor.

Vi bruker kunnskap og erfaringer fra befolkningen i våre tilsyn.
Vi gjennomfører tilsyn på en måte som bidrar til å styrke sikkerhet og kvalitet i barnevern, sosial og helsetjenestene.
Vi bidrar til at befolkningen får innfridd sine lovfestede rettigheter.
Vi følger med på kvalitet og sikkerhet i tjenestene.

Utfordringen er å operasjonalisere målene i målbare størrelser. Helsetilsynet vil bruke målene til å utvikle indikatorer på flere områder. Et slik arbeid er å oversette kvalitetsmålene til kvalitetsindikatorer for systemrevisjoner:

Endelig tilsynsrapport er sendt virksomheten innen 6 uker etter oppsummerende møte (3)
Konklusjon om lovbrudd er formulert slik at svikt/fare for svikt i tjenesteutøvelsen kommer klart frem (alle)
Konklusjon om lovbrudd er formulert slik at konsekvenser for brukerne kommer klart frem (alle)
Konklusjon om lovbrudd er formulert slik at svikten i tjenesteutøvelsen ses i sammenheng med svikten i ledelse og styring (3, 4)
Kapittelet om oppfølging av lovbrudd er formulert slik at statsforvalteren ber virksomheten om å oversende informasjon som viser at tjenesteutøvelsen faktisk er endret og er i tråd med lovkrav (3, 4)

Helsetilsynet ønsker å bevege seg videre i styring av statsforvalterne til restanser, til å gå inn i kvalitetsspørsmål med tallfesting over tid, ved bruk av slike indikatorer.

Innspill fra brukerrådet:

Etterlyser å bevare og styrke tilliten til tjenesten som uttalt mål. Vi er heldige som har sterk tillit til tjenesten, likevel er det en oppfatning om at helsepersonell og tjenesten beskytter seg selv og hverandre, her spiller tilsynet en rolle.
Mange skal tolke målene og indikatorene, hvordan følger Helsetilsynet opp brukerinvolvering, at mål og indikatorer brukes riktig?

Sak 8: Kartlegging av kommunenes arbeid med klager

Saksansvarlig: Vigdis Malt Marøy og Mathilde Frogner Rimestad, avdeling for tilsyns- og klagesaker i helse- og omsorgstjenesten

Rapport fra Riksrevisjonen er det sentrale grunnlaget for å arbeide med variasjon i behandling av klager i kommunene.

Spørreskjemaet skal sendes ut på pilot til seks kommuner, to små, to mellomstore og to store kommuner.

Innspill fra brukerrådet

Er spørreskjema anonymt?
- Nei
Er det kommunens vurderinger av klagesaksbehandling, så brukerne blir ikke med i vurderingen og ikke får sagt noe om kommunens klagesaksbehandling? Da er jo en viktig dimensjon ikke med. Brukerrådet erfarer også stor variasjon i oppfatninger mellom brukere og kommunen. En erfaring er for eksempel vurdering av universell utforming. Et annet eksempel er brukermedvirkning. Enda et eksempel er «tilgjengelig informasjon», her kan også kommunen og brukere ha ulik oppfatning om tilgjengeligheten. Spør du en leder i en virksomhet om informasjon er tilgjengelig, så vil det være overraskende om vedkommende sier nei. Slike spørsmål bør Helsetilsynet omformulere i skjemaet. Undersøkelsen vil styrkes av brukererfaringer, organisasjonene i brukerrådet har brukerpaneler som kan hente inn slike erfaringer.
- Helsetilsynet kommenterer: brukere er ikke direkte med, så det blir en egenvurdering. Helsetilsynet tar innspillet med seg, men får ikke dekket alt i denne undersøkelsen. Og svarene kan vi bruke til å bygge videre. En rekke spørsmål i skjema må omformuleres.
Noen representanter fra brukerrådet kan eventuelt være direkte med i arbeidet om omformuleringer av spørsmål.
- Helsetilsynet kommenterer: brukerrådet kan gi tilbakemelding på konkrete spørsmål som har nye formuleringer.
Hvordan har dere avgrenset klager? Du kan klage på vedtaket, og du kan klage på utførelsen av vedtaket. Har dere med dette skillet?
- Dette skal spesifiseres nærmere, så det kommer. Undersøkelsen gjelder nødvendige helse- og omsorgstjenester, lovpålagte rettigheter en kan klage på. Vi skal ikke undersøke vedtakene de gjør, men klagen.
Om spørsmål 9, 10 og 14. Går man glipp en mulighet når man spør om ja eller nei. En kan spørre om «har brukere medvirket i utvikling av …». Da får man svar på om kommunen har et systematisk involveringsarbeid, så unngår du faren med «oppleves det tilgjengelig eller ei». Behold ideen, og press kommunen til å si mer om medvirkningsprosesser, heller enn om opplevelser til andre. Om spørsmål 14 – hvordan dokumenteres bruker- og pårørendes erfaringer. Eventuelt om det dokumenteres, og hvor.
Dette er en god ide, men brukerrådet er bekymret for om grunnlaget er tilstrekkelig for statsforvalterne til å gjøre beslutninger om oppfølging. Har Helsetilsynet noen planer om å få inn erfaringer tettere fra brukerne?
- Helsetilsynet kommenterer: vi kan ha mer brukerkontakt i utviklingen, men vi har ikke planer om å spørre brukere direkte.
Brukerrådet tror også volum av klageaktivitet kan være meningsfullt, for eksempel ulike typer saker og vedtak som man får klager på. Hva er begrunnelsen for klagen? Hvilke typer saker er det som mest omgjøres, og hvilke typer saker går mest videre til statsforvalteren? Hvilke rettigheter er det som viser seg i størst grad å være under press, basert på hva slags klager som kommer inn – kan vi få svar på det? Når det er det statsforvalteren omgjør klager, og i hvilke kategorier?
- Helsetilsynet kommenterer: vi skal se på det, vi skal gå nærmere inn på kategorisering av ulike typer klager, uten at dette arbeidet er helt avsluttet.
Brukerrådet synes spørsmålene om prosess er gode. Erfaringen er også at det i liten grad gis veiledning om klaging til statsforvalterne og liknende. Brukerrådet erfarer at kompetansen til saksbehandlerne kan variere – bakgrunnen til dem som fatter vedtakene.
Helsedirektoratet spurte sine egne ansatte om de var gode i brukermedvirkning. 80 % svarte de var gode på det, men de trodde at brukerne var de ansatte i tjenestene, ikke brukerne. Som eksempel på feilkilde.
Brukerrådet spiller inn at ombudene kan være sentrale i videre arbeid.
Brukerrådet ønsker noen spørsmål om hvordan unge ivaretas, for eksempel om informasjon er tilgjengelig – i kanaler og språk, har unge fått nok informasjon om å kunne klage. Personer som nettopp er 18 har gjerne lav systemkompetanse, og skal klare seg i voksensystemet.
Brukerrådet spiller inn at terskelen for å sende inn klage er høy hos minoritetsbefolkningen. En kan undersøke nærmere om klager fra minoritetsbefolkningen oftere blir avslått enn andre.
- Helsetilsynet kommenterer: undersøkelsen skal gå nærmere inn på variasjon, men ikke i så stor detalj.

Tilbakemelding fra Helsetilsynet:

Helsetilsynet må understøtte virksomhetenes ansvar. Det er virksomhetene som skal gjøre involveringen. Vi må få til å forholde oss til virksomheter, slik at iv får ut riktig informasjon. Vi kan ikke spør om hva de føler eller opplever, så blir det feil. Vi kan ikke spørre direkte hvem det er, for da underminerer vi virksomhetenes ansvar for å gjøre det samme. Vi kan for eksempel be dem om å gå gjennom siste 20 klagesaker, og be kommunene svare på spørsmål. Da må vi innrette spørsmålene riktig. Helsetilsynet må utvikle metodene slik at vi kan sannsynliggjøre hvordan brukere blir ivaretatt, uten å underminere virksomhetene.

Sak 9: Redegjørelse fra Helsetilsynet og Statsforvalterens tilsyn med St. Olavs hospital etter innføring av Helseplattformen

Saksansvarlig: Marius S. Lindberg, Kreftforeningen; Tone Blørstad, avdeling for operativt tilsyn og varselhåndtering

Utgangpunkt for saken er alle medieoppslagene som har vært om Helseplattformen og utfordringer og svikt i forbindelse med implementeringen.

Innføring av ny IKT-infrastruktur er svært viktig for å sikre samhandling i helsetjenesten. Korrekt implementert vil det gi en rekke gevinster og sikre en bærekraftig og trygg helsetjeneste. Det er viktig å lære av både suksesser og feil for å kunne minimere risiko for svikt.

Se presentasjon i vedlegg for hovedpunkter fra Helsetilsynets redegjørelse.

Innspill og spørsmål fra brukerrådet:

Har det ikke vært så ille som vi kan få inntrykk gjennom media?
- Helsetilsynets svar: ikke like ille som avisoverskriftene, mye som også går bra. For ganske mange pasientflyter går det veldig greit, mange helsepersonell ser at det fungerer for sine oppgaver. Det fungerer bedre i kommunene hvor det er mindre komplekse flyter. Det er særlig de akutte pasientflytene som er krevende, for systemet klarer ikke å flytte deg raskt nok mellom avdelingene på sykehuset – for eksempel i forbindelse med akutte operasjoner. Men for fødende for eksempel fungerer det bedre fordi forløpet er holdt innenfor en avdeling. Kreftmodulen for cellegift er ikke tatt i bruk, fordi de ikke er sikre nok på at systemet fungerer i forbindelse med legemiddeladministrering. Feilene som oppstår er omtrent som forventet, men litt flere bekymringsmeldinger enn ventet, og det er satt av litt for lite ressurser på feilretting.
Hva med de menneskene som ikke har fått innkallinger, og som har fått prognosetap – har man kontroll på det, har de fått informasjon?
- Helsetilsynets svar: Det sitter mennesker som har gått igjennom det, og snakket med de berørte. Sykehuset har ikke full oversikt over eventuelle prognosetap, det lar seg ikke oppdage før det har gått tid og svaret på det vil komme litt fram i tid. Med den kunnskapen Helsetilsynet har, er det ikke nødvendig å bekymre seg for at det gjelder en, selv om man ikke har fått beskjed. Det er helsepersonell om står på, jobber mye og tar dette på største alvor.
Er feilene er systemiske, altså sånn at det fungerer noen steder og ikke andre, vet man hvor feilene er, eller kan man risikere at det er feil som kan oppstå litt tilfeldig som man ikke finner igjen?
- Helsetilsynet svar: Helseplattformen leveres som byggeklosser som St. Olav har satt sammen selv. Noen feil skyldes kanskje at man har tatt i bruk en modul slik den ikke var tenkt, noe er teknisk svikt i modulene, og noe er at systemet er uvant. Noe skyldes at gamle moduler ha vært brukt i opplæring – brukerfeil, men på systemnivå fordi opplæringen har vært for dårlig.
Er det noen oppfølging av leverandør?
- Helsetilsynets svar: direktøren i Helseplattformen har valgt å gå av. Dette er nok innenfor hva man kan forvente når man setter i gang et så stort system. Men man har ikke tatt risikoen på alvor, og burde kanskje innført på mindre områder av gangen. Man må teste mer på forhånd. Kan ikke satse på at fastlegene har siste meldingsversjon – det må man vite. Manglet ende til ende testing. Det beste man kan gjøre nå er avbøtende tiltak, at man setter inn ekstra ressurser og prøver å holde drift i gang.
Hva med Ålesund kommune?
- Helsetilsynets svar: Det går bedre for kommunene, men de hadde forberedt seg ved å printe ut alt i papir.