Møtereferat 20. juni 2024

Møtereferat

Dato: 20. juni 2024 kl: 09:00- 15:00
Møteleder: Ragnhild Støkket Stenshjemmet
Referent: Brukerrådets sekretariat
Vedlegg: Deltakerliste

SAK 1: Leder ønsker velkommen

Leder i brukerrådet Ragnhild S. Støkket ønsket velkommen. Dagsorden for møtet ble godkjent uten kommentar.

SAK 2: Informasjon fra direktøren

Direktør Sjur Lehmann informerte om at assisterende direktør Heidi Merethe Rudi har fått ny jobb som Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus og Sosial- og eldreombud i Oslo. Hun har siste dag i Helsetilsynet 23. august 2024.

Videre viste direktøren en presentasjon, som skisserte en del av utfordringsbildet slik han ser det. Noen stikkord var kommunenes utfordringer med å tilby likeverdige tjenester, befolkningens forventninger til helsetjenesten og til tilsynsmyndighetene, og utfordringene når helsetjenestene er under press. Videre diskusjon av utfordringsbilde og framtidig strategi fortsetter under sak 5.

SAK 3: Rapport om dødsfall i barneverninstitusjoner

Kathrine Haarstad la fram rapporten om barna som mistet livet mens de var i barneverninstitusjoner (Rapport 3/2023 fra Helsetilsynet. Gjennomgang av saker der barn med tilknytning til barnevernsinstitusjon har mistet livet).

Noen hovedpunkter fra dialogen mellom Helsetilsynet og brukerrådet:

Rapporten er alvorlig, og det var viktig for Helsetilsynet å beskrive barnas situasjon på en verdig måte.
Den handler om åtte vanlige barn, alle jenter, med vanlige liv som fikk store utfordringer etter hvert.
Arbeidsgruppen la vekt på å ha barna i sentrum i hele gjennomgangen.
Pårørende ble invitert til samtale for å dele sine fortellinger. De ga veldig verdifulle bidrag og bekreftet det arbeidsgruppen hadde sett.
Samlet sett satte ikke tjenestene barnets behov og barnets beste i sentrum:
- Alle barna kom inn i institusjonene frivillig, barnevernloven § 4-12 (omsorgsovertagelse) ble ikke brukt.
- Barnas stemme var tydelig i dokumentasjonen, de var tydelige på hva de ønsket.
- Ingen av barna ruset seg før de kom inn i barnevernsinstitusjonen.
- Barnevernstjenesten måtte jobbe hardt for å finne egnet bolig, ingen sa at disse jentene kan vi ta imot.
- Når jentene hadde vært et sted en stund, trakk de samtykkene sine. De opplevde at de ikke fikk den hjelpen de trengte og ønsket, og mistet tillit til systemet.
- Mye silotenkning: psykisk helse vurderte at det dreide seg om jenter med atferdsproblemer, ikke psykisk sykdom, og gav ikke tilbud om behandling.
- Mange organisatoriske hindringer stoppet samarbeid om tiltak.
- Samarbeidsmøter for informasjonsutveksling, ingen som reelt sett tok ansvar.
Det er et paradoks at vi som tilsynsmyndighet heller ikke klarer å se og vurdere tjenestene i sammenheng, det må vi bli mye bedre på.
Er det behov for sterkere styring av samhandling mellom tjenestene?

For mer utfyllende informasjon, se powerpoint som er vedlagt.

Det ble ikke tid til å gå inn i Helsetilsynets rapport 5-24 «Tilsynsaktiviteter på barnevernsområdet – en sammenstilling og analyse av tilsynserfaringer og tilsynsfunn i 2022 og 2023». Den blir satt på dagsorden igjen i brukerrådets møte i september.

SAK 4: Oversikt over omgjøringer/funn fra Statens helsepersonellnemnd

Bodil Østerholt ga en kort innføring i hvilke administrative reaksjoner Helsetilsynet kan gi, hvilke klagemuligheter som finnes. Hun orienterte også kort om pasientens/brukerens rolle i tilsynssakene. Statens helsepersonellnemnd er representert med en brukerrepresentant i selve nemnden.

Østerholt gjennomgikk omgjøringer fra Statens helsepersonellnemd i 2023. I fjor ble det gjort 11 omgjøringer og 2 opphevinger som tilsvarer 19 prosent av Helsetilsynets vedtak. Helsetilsynet ser det som naturlig at omgjøringsprosenten er på rundt 10 prosent. Grunner for omgjøringer kan ofte være at faktum er nytt eller endret, eller at faktum vurderes på annen måte ved vedtakstidspunktet for nemndsavgjørelsen. Her kan saksbehandlingstiden gjøre utslag. Omgjøringer skjer også fordi det kommer nye og/eller endrede opplysninger etter at vårt vedtak er truffet.

Momenter fra dialogen mellom Helsetilsynet og brukerrådet:

Er det en form for «sjekkliste» som er lik for Helsetilsynet og nemnden når vi vurderer tilsynssaker? Synspunkter på at det er bra at to instanser vurderer sakene. Det ble poengtert at vurderingene i vedtakene er skjønnsbaserte og skal vurdere det mest sannsynlige faktum.
Det kom frem i diskusjonen at det er mennesker som avgjør tilsynssakene. Praksis hos Helsetilsynet og i nemnda endres etter samfunnsutvikling og den til enhver tid gjeldende norm. Helsetilsynet opplyste at vi endrer og gjennomgår egen praksis ved årlig nemndsgjennomgang. Pasientovergrepsutvalgets utredning ble vist som eksempel på endret forvaltningspraksis. Et eksempel er at Helsetilsynet nå involverer pasienter i saker som handler om overgrep og annen grenseoverskridende adferd, ved å tilby møte tidlig i saksbehandlingen.
Det kom innspill på at Helsetilsynets kommunikasjon overfor brukere og pasienter kan være utfordrende ved vedtaksomgjøringer. Tillitspørsmålet overfor offentligheten, inkludert pasienter og brukere står sentralt. Helsetilsynet ble oppfordret til å kommunisere tydeligere hvilke vurderinger vi har gjort. Å debattere sakene og være kommunikasjonsorienterte i media var også en oppfordring til Helsetilsynet.

SAK 5: Strategi/utvikling av tilsyn

Direktør for Helsetilsynet Sjur Lehmann la saken frem.

Helsetilsynet er i gang med en prosess for å lage en ny strategi.

Momenter fra direktørens framlegg:

Alle virksomheter har behov for en strategi. Alle oppgavene Helsetilsynet utfører kan man se for seg, i et tenkt scenario, at utføres på andre måter eller i andre forvaltningsorganer. Private selskaper kan utføre veldig gode systemrevisjoner, forskningsinstitutter kan presist beskrive tilstanden i tjenestene og Helseklage eller Helsedirektoratet kan håndtere autorisasjoner til helsepersonell. Helsetilsynets strategi må vise hva det er med Helsetilsynet som gir merverdi i denne oppgaveløsningen. Direktøren holdt fram at det er kombinasjonen av virkemidler, særlig med relasjonen til statsforvalterne, som er tilsynsmyndighetens styrke.
Et strategiarbeid må ta utgangspunkt i nåsituasjonen, ha en oppfatning av hvordan omverden utvikler seg og tilpasse organisasjonen deretter. Eksempelvis, om det er et premiss at det ikke kommer mer ressurser, kan ikke Helsetilsynet har en vekststrategi. Digitalisering av samfunnet, er en annen trend tilsynsmyndigheten må ta hensyn til.
Strategi og kultur påvirker hverandre. Et godt strategiarbeid som treffer på riktig nivå bidrar til felles verdier og føringer for «hvordan vi gjør det her hos oss».

I innledningen gikk direktøren kort gjennom nåværende strategi, og viste til følgende stikkord for hva han så som viktige forhold å ta hensyn og stilling til i det videre utviklingsarbeidet:

Være i forkant, levere på samfunnsoppdraget
Ikke skape uønskede effekter
Velge riktige tema og metoder, utvikle tilsynsfaget
Datadrevet, analytisk, uten siloer
Fremme tjenestenes eget arbeid med kvalitet
Bedre analyser, situasjonsforståelse og prioritering
Vekt på samarbeid og samordning, på tvers av sektorer.

Nå går tilsynsmyndigheten inn i en åpen strategiutviklingsprosess – hvor skal Helsetilsynet gå de neste ti årene? Direktøren stilte brukerrådet fire spørsmål:

Hvordan ønsker brukerrådet å være involvert?
Hva trenger brukerrådet av grunnlagsinformasjon?
Hva slags syn har brukerrådet på strategiutviklingsprosessen?
Hvilke meninger har brukerrådet om innholdet i strategien?

Innspill fra brukerrådet:

Brukerrådet spurte om Helsetilsynet kunne gjøre mer for å bli synlig overfor brukergrupper og organisasjoner. Brukerrådet var åpen for å samarbeide om rapporter og samarbeid om å spre informasjon. Det har Helsetilsynet og brukerrådet hatt vellykkede samarbeide om tidligere. Tilsynet og organisasjonene har gjerne sammenfallende erfaringer og argumentasjon en ønsker å løfte.
Knyttet til analysearbeid:
- Brukerrådet ba Helsetilsynet være tydelige på hva som var det unike bidraget fra tilsynets analysearbeid. Det er mange andre som også beskriver forholdene i tjenestene.
  - Helsetilsynet understrekte at tilsynet har et unikt informasjonstilfang, særlig gjennom tilsyns- og saksbehandlingsaktiviteten hos statsforvalterne, som ingen andre har. Bedre grep om denne informasjonen vil ha stor betydning internt i tilsynsmyndigheten om hvordan en skal prioritere ressurser og målrette tilsynsarbeid her, og vil gjøre at tilsynsmyndigheten kan komme med beskrivelser av tjenestene på et grunnlag som ingen andre har.
- Brukerrådet viste til viktigheten av å ha med standard bakgrunnsvariabler, slik som alder, kjønn, utdanning, og la særlig vekt på at variabler som seksualitetsmangfold og utviklingshemming gjerne ble utelatt som standardvariabler i forskningsrapporter. Brukerrådet utfordret Helsetilsynet til å ha et bevisst forhold til dette.
- Brukerrådet foreslo at dataene Helsetilsynet brukte i analysearbeid burde være åpne, slik at andre også kunne ha tilgang til dem.
Brukerrådet løftet fram at tilsyn er viktig for dem, for å løfte fram erfaringene om hva som faktisk skjer i praksis, for eksempel i kommunene. Her kan det være store variasjoner. Tilsynet er en viktig måte å vise denne variasjonen fram på. Brukerrådet eksemplifiserte at det er lovfestet antall tilsyn med institusjoner i barnevern, men ikke for institusjoner for funksjonshemmede.
Brukerrådet poengterte at brukermedvirkning på statsforvalternivå er varierende.
Brukerrådet sa at de ønsket å bidra på en konstruktiv måte i det videre strategiutviklingsarbeidet. En måte å behandle strategispørsmålet godt på vil være å ha et hel- eller halvdagsseminar i brukerrådet hvor en gikk inn i dette utviklingsarbeidet. Eksempelvis veksle mellom å arbeide i grupper og i plenum, for å kunne gi gode tilbakemeldinger til Helsetilsynet.

SAK 6: Brukerinvolvering i landsomfattende tilsyn

Rigmor Hartvedt og Hege Kristin Millerud orienterte om arbeidet med å lage en håndbok som skal beskrive rutiner og prosesser for utarbeiding av veiledningsmateriell for landsomfattende tilsyn. Håndboken skal bestå av ulike artikler, og det vil være en egen artikkel om brukerinvolvering i tilsyn. Helsetilsynet har besluttet at det skal være brukerinvolvering i alle landsomfattende tilsyn. Dette kan gjøres på ulike måter, og artikkelen i håndboken skal gi rammer og føringer for hvordan brukerinvolvering kan ivaretas.

Særlig to utfordringer ble drøftet med brukerrådet.

Rekruttering av brukere og krav til anonymitet. Brukerrådet har tidligere gitt gode råd og innspill til rekruttering av brukere/pårørende, vi har prøvd ut flere og bygger opp erfaringer for hver gang. Det kan være utfordrende å komme i kontakt med brukere som har egenerfaring med tjenestene vi skal føre tilsyn med. Et par eksempler på løsninger som har vært forsøkt:

Gå via tjenestene og be de sette opp en kontaktliste med personer som kan være aktuelle. Da vil det være kjent for tjenestene hvem tilsynsmyndigheten har snakket med (anonymitet). Dette er særlig tydelig i mindre virksomheter der vi gjennomfører samtaler med få brukere (cirka 2-3 stk.).
I forbindelse med landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i Nav ønsket vi å teste ut elektronisk spørreskjema formidlet digitalt med QR-kode via Nav-kontoret. Denne løsningen ble foreslått av brukerrådet i møte 14.september 2023. Personvernombudet i Helsetilsynet vurderte at løsningen kan være i strid med GDPR-bestemmelsene. Vi ønsker å utrede dette nærmere og vurdere om det er mulig å finne gode løsninger som gjør dette til en trygg måte å innhente brukererfaringer på.

Hvordan skal vi vekte informasjonen fra brukerne i tilsynsrapportene?

I det enkelte tilsynet vil vi gjerne ha tak i informasjon fra de som har faktisk informasjon og egenerfaring med den virksomheten tilsynet blir gjennomført i. Dagens praksis er at informasjonen fra brukere/pårørende skal vektes likt med informasjon fra ledere og ansatte i virksomheten, dette er blitt tydeligere i veiledningsmateriellet som statsforvalterne bruker de siste årene.

Innspill fra brukerrådet:

Brukerrådet oppfordret til å fortsette arbeidet med å finne gode involveringsløsninger i praksis og be brukerrådet om innspill. Organisasjonene bruker også elektroniske spørreskjema veldig ofte for å innhente informasjon fra medlemmene sine.
Opplagt at informasjon fra brukere/pårørende og fagfolk må være likeverdig og vektes likt.
Det er viktig å være bevisst på hvilken type medvirkning vi jakter etter – skal informasjonen hentes inn på gruppenivå eller på individnivå? Viktig å være særlig bevisst på enkeltstemmene.
Det er også viktig å være bevisst på hvem tilsynsmyndigheten vil nå. Språk som når fram f.eks. til ungdom.
Bevissthet om vekting av informasjon når det er uenighet er viktig.
Et tips er at Nav ungdomsråd kan ha råd til hvordan få til god medvirkning, særlig for tilsyn med tjenester i Nav.
Helsedirektoratet har nettopp sendt ut på høring faglige råd for brukermedvirkning, særlig god på praktiske løsninger og skiller godt mellom individ og gruppe, og også god på råd for involvering av barn og unge. Lenke her:

https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/bruker-og-parorendemedvirkning-i-rus-og-psykisk-helsefeltet-horingsutkast

SAK 7: Statsforvalterens resultatkrav i klagesaker om sosiale tjenester

Nicolai Beck redegjorde for bakgrunnen for saken (se utsendt sakspapir).

Innspill fra brukerrådet:

Brukerrådet kom med tilbakemeldinger om at det kan være et poeng å skille disse sakene som handler om økonomisk sosialhjelp og botilbud fra andre klagesaker, da disse sakene ofte er utløst av et umiddelbart behov. Livsnødvendigheter må prioriteres, og det står det også i tildelingsbrevet (der oppgaver og målkrav beskrives) til statsforvalterne. Lang klagetid kan også bidra til at terskelen for å klage blir høyere.
Brukerrådet stilte spørsmål ved om det er geografiske forskjeller på behandlingstid i disse sakene? Svaret er ja, det er forskjell mellom de forskjellige statsforvalterembetene i behandlingstid, men Helsetilsynet er ikke kjent med hvorfor. Brukerrådet oppfordret Helsetilsynet til å utforske dette videre, for eksempel om statsforvalternes tilgang til ressurser kan spille inn.
Det kom også innspill på at det kan være behov for objektive kriterier for hva som er livsnødvendigheter. Økonomisk sosialhjelp og tildeling av bolig er livsnødvendigheter, men også andre ytelser kan i noen tilfeller være livsnødvendige, som for eksempel brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Disse sakene kan være mer omfattende og krevende å behandle, men lang klagesaksbehandling kan ha stor betydning for livskvaliteten til mottaker.

SAK 8: Informasjon fra sekretariatet

Sekretariatet minnet om at funksjonsperioden for nåværende brukerråd utløper ved nyttår. Til høsten vil vi derfor komme tilbake med en sak for å diskutere om det er noe spesielt vi skal vektlegge i denne oppnevningsrunden. Sekretariatet oppfordret medlemmene i brukerrådet til å begynne å tenke på om de ønsker å fortsette i brukerrådet, om det er noen stemmer vi mangler i brukerrådet, eller om vi bør gjøre andre endringer i sammensetningen av medlemmer. Oppnevningen skal ivareta hensynet til både kontinuitet og fornyelse.

For å gjøre møtene mer tilgjengelig er det ønskelig at vi bruker mikrofon under hele møtet. Sekretariatet skal undersøke om Oslo kongressenter har mulighet til å sette opp bordmikrofoner. Dersom det er noen som ønsker teleslynge til møtene, ber vi om at dere gir sekretariatet beskjed så vi får bestilt dette.