Direktør Lars E. Hanssens innledning ved Karl Evang-seminaret 14. oktober 2008
Jeg har gleden av å ønske dere alle hjertelig velkommen til Karl Evang-seminaret 2008. Det er godt å se at så mange har funnet veien hit i år også. Dette seminaret ble holdt for første gang i 2002, for å markere 100 årsdagen for Karl Evangs fødsel. Vi har ønsket å videreføre denne markeringen for å bidra til debatt og engasjement rundt et aktuelt tema i Karl Evangs ånd og med relevans for Helsetilsynets arbeid. Jeg håper at seminaret også vil være med på å skape en verdig ramme rundt ”Karl Evangs pris” som i dag skal deles ut for 28. gang. Høgskolelektor Elisabeth Braadkorb, som er medlem av bedømmelseskomitéen, vil foreta utdelingen senere i dag.
Karl Evang var helsedirektør fra 1938 til 1972. Han var i stor grad med på å prege samfunnsutviklingen i en mannsalder. Som embetsmann var han svært tydelig til stede i det offentlige rom. Da Norge skulle gjenreises etter krigen, var han en av de første til å bruke begrepet "velferdsstat" og er regnet som en av velferdsstatens og den moderne norske helsetjenestes fremste arkitekter.
Fornuften, vitenskapen og det rasjonelt oppbygde politiske systemet skulle komme sykdom i forkjøpet gjennom opplysning og forebyggende arbeid. Han så altså på helse som politisk verktøy. På bakgrunn av dette utviklet han det utvidete helsebegrepet. Og etter krigen var han med på å prege WHOs grunnlov med dette helsebegrepet - : "mennesket skal være fri for sykdom og svakhet og skal nyte fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære." Det syns for oss som en utopi, men formuleringen står der fortsatt.
Noen av dere kjenner bare Helsetilsynet fra media i forbindelse med saker hvor det har vært svikt i sosial- og helsetjenesten, eller hvor det er avdekket uforsvarlig praksis som har - eller kan få - alvorlige følger for befolkningen. Jeg skal derfor bruke litt tid til å si litt om hva som er Helsetilsynets oppgaver:
Statens helsetilsyn koordinerer det tilsynet fylkesmennene og Helsetilsynet i fylkene fører med sosial- og helsetjenesten i landet og med helsepersonell.
Statens helsetilsyn har fått sitt oppdrag fra Stortinget.
I oppdraget står det blant annet at:
- Tilsyn - og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn - skal medvirke til at:
- Befolkningens behov for sosiale tjenester og helsetjenester ivaretas
- Tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte
- Svikt i tjenesteytingen forebygges
- Ressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte.
- Helsetilsynet har tradisjon for å ha fokus på svake grupper, og vi har alltid dette fokuset med oss når vi velger hvilke områder vi skal føre tilsyn på.
Hvert år gjennomfører fylkesmennene og Helsetilsynet i fylkene en lang rekke tilsyn. Det er en hovedutfordring for oss å få til læring, uavhengig av om en selv eller ens virksomhet har vært utsatt for tilsyn, slik at en kan lære både av egne og andres feil. Vi vil ha lærende organisasjoner i sosial- og helsetjenesten.
Tema for årets seminar er Diskriminering. Denne gangen setter vi fokus på hverdagsdiskrimineringen, det vil si den forskjellsbehandling som skjer i det daglige og som er usynlig for de fleste, den vi såkalt ”tåler så inderlig vel”.
Også på dette området har vi mye å lære av Karl Evang både som fagmann, politiker og menneske. Evang arbeidet målrettet for å skape en åpenhet i samfunnet som en strategi for å møte nasjonale og internasjonale utfordringer som helse- og sosialtjenestene står overfor. Karl Evang var også genuint opptatt av sosial ulikhet.
Men også han var et produkt av sin egen tid og av tidens forutinntatthet og kunnskapsmangel. Han hadde holdninger til for eksempel homoseksualitet og syn på sterilisering og kastrasjon, som nok var kritisk til mye av datidens etablerte kunnskap, men som i dag ville oppfattes som uakseptable. Det vi i hvert fall skal lære av å lese Karl Evang, er å betrakte vår egen tid og våre egne etablerte sannheter med et kritisk blikk.
Helse- og sosialtjenester utrykker på sett og vis et samfunns og en samtids verdier. Betalingsordninger, geografisk spredning, hvilke tjenester som er lovbestemte, hvilke krav som stilles til bruk av tvang og så videre er i Norge utformet i dag med tanke på at de skal motvirke, eller i det minste ikke bidra til å øke, uønskede ulikheter som skyldes alder, kjønn, fysiske eller psykiske funksjonshemminger, seksuell legning, bosted, økonomisk status, etnisk eller nasjonal bakgrunn.
Men dette forhindrer ikke at også disse tjenestene, både i sin utforming og i de individuelle møtene, kan bekrefte eller forsterke holdninger som diskriminerer eller som oppfattes diskriminerende. Enkeltindivider og grupper av individer behandles på måter som krenker deres menneskeverd, og kanskje like alvorlig, på måter som hindrer at de får forsvarlig helsehjelp eller forsvarlige sosiale tjenester.
Vi har bevisst valgt ikke å gå inn på ulike vinklinger av ambulansesaken fra Sofienbergparken i denne omgang. Saken har blitt opplyst fra ulike hold, både av myndigheter, i media og kommentert av politikere. Vi har derfor valgt å konsentrere våre små timer her i dag om hverdagsdiskrimineringen, den vi såkalt ”tåler så inderlig vel”.
Stikkord for dagens seminar er derfor:
- hvordan kommer denne diskrimineringen til uttrykk
- hvordan oppleves den av den som utsettes
- hvilke konsekvenser har den for den som utsettes
- omfang av diskriminering
- samfunnets mulige reaksjon
- tiltak mot diskriminering
Våre tilsynsrapporter og resultatet av vårt hendelsesbaserte tilsyn viser at det er forbedringsbehov mange steder. Økt kunnskap vil kunne bringe oss nærmere en forståelse av årsakssammenhengene og gi næring til kloke handlinger. Vi håper seminaret vil bidra til konstruktiv debatt og engasjement rundt dette viktige temaet, og vi er glade for å ha fått gode innledere til å dele sin kunnskap med oss på dette området.
Med dette gir jeg ordet til dagens seminarleder, fylkeslege i Sør-Trøndelag Jan Vaage og ønsker dere alle, godt seminar!