Professor Aslak Syse overrekkelse av Karl Evang-prisen 2010

Komiteen som deler ut Karl Evang-prisen er oppnevnt av Statens helsetilsyn.

Medlemmer er for tiden:
Professor Aslak Syse, Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (leder), journalist Marie Rein Bore, Stavanger Aftenblad, professor Steinar Westin, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim, høgskolelektor Elisabeth Brodtkorb, Diakonhjemmet høgskole, seniorrådgiver Sidsel Platou Aarseth, Statens helsetilsyn (sekretær).

Ser man på lista over vinnere av Karl Evang-prisen, finner man en rekke samfunnsstøtter som har vært aktive bidragsytere til bedret folkehelse, anti-røykere, ammehjelpere og engasjerte enkeltpersoner i folkehelsearbeidet. Også dette året går prisen til en engasjert enkeltperson i folkehelsearbeidet. Men årets prisvinner får prisen ikke for å være medstrøms, men for at han gjennom alle år uredd har skapt debatter og for å ha vært motstrøms i samfunnsdebatten, så vel i forhold til myndigheter generelt, som i forhold til statlige helsemyndigheter spesielt. Det er derfor trivelig å kunne utdele denne prisen på Statens helsetilsyns sine vegne.

Samtidig er prisvinneren en anerkjent retoriker som godt kan la nyanser fare mot å få plassert inn et bevisstgjørende, men et noe for firkanta formulert poeng. Det er ikke tilfeldig at festskriftet til hans 60-års dag fikk tittelen Med makten i sitt ord. Dermed er det også klart at det er Per Fugelli som er årets prisvinner, om man ikke skjønte det av sløyfen jeg har tatt på meg.

Per Fugelli ble født i 1943. Han var distriktslege i Lofoten og Finnmark i til sammen seks år, selv om det lett kan virke som om han har bodd der halve livet. I årene 1984-92 var han professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Fra 1992 har han vært professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

Disse hovedarbeidsplassene har skaffet et sikkert utkomme, men har samtidig gitt anledning til å opparbeide intellektuell kapital og argumentasjonsmessig styrke til å kunne diagnostisere – og mene det meste om – norsk helsevesen, og som nevnt, også om statlige og kommunale helsemyndigheter. Av disse er det de statlige som stadig har vært hovedmotstanderen i hans kamp for frigjøring av enkeltindividene. Han ser nemlig på kampen mot myndighetenes paternalisme som en frihetskamp. Han har til og med i en artikkel om Karl Evang forsøkt å verve ham som del av samme kamp, hvilket kanskje er å strekke det hele litt langt.

I en tenkt dialog med Karl Evang, som vi da også minnes i dag, og som utvilsomt var en foregangsmann for en statlig paternalisme, bare se til ”krigen mot narkotika”, legger han følgende ord i munnen på salig Evang:

”Noe av det første jeg vil gjøre som born again Helsedirektør, er å bygge ned det epidemiologiske apparatet. jeg vil tvinge restene til å lese lyrikk time for time, like mye som de regner statistikk. Og jeg vil sende alle til et kloster jeg vet om, én måned tre ganger i året – et kloster som lager kurs i ydmykhet.”

Dette er nok betraktelig mer Fugelli enn Evang, selv om det er skrevet som en hyllest til Evang ved hundreårsfeiringen av hans fødsel.

Og her tydeliggjøres samtidig at heller ikke Fugellis budskap er et fritt valg, – folk skal lese lyrikk, og skal i kloster, for bare sånn kan den såkalte ”0-visjonen” bekjempes. Sitatet er hentet fra kapitlet ”Karl Evang – en frihetskjemper?” i boka ”0-visjonen”. Da Fugelli innså hvor krevende plikter også han stiller opp, gjennom Evangs munn, avsluttes kapitlet med: ”Brått er jeg ute av transen”.

Av baksideteksten til boka tydeliggjøres hvordan Fugelli oppfatter myndighetenes 0-visjon (sitat): ”Forsøket på å skape en himmel på jorden, et liv uten risiko og sykdom, et samfunn uten fare og terror. De medisinske ekspertene har designet Den Norske Helsetrøyen som alle må ta på. Da får mange gnagsår.”

Fugelli får ikke prisen for sin formuleringskunst, selv om denne er kommet godt fram gjennom en serie bøker. Bare fra det siste tiåret kan nevnes i tillegg til sosialmedisinske lærebøker:

• 0-visjonen: essays om helse og frihet, 1. utg. 2003, paperback 2005
• Rød resept: essays om perfeksjon, prestasjon og helse, 1. utg. 2005
• Doktor på Værøy og Røst - Lege på Utrøst, 1. utg. 2006
• Nokpunktet: essays om helse og verdighet, 1. utg. 2008, paperback 2010
• Helse på norsk: god helse slik folk ser det, sammen med Benedicte Ingstad, 2009

Så årets bok, – Døden, skal vi danse? – var ikke nødvendig for prisen.

Fugelli er en sann folkeopplyser. På hjemmesidene finner man en liste over foredrag holdt i årene 2002-2008; og denne lista avslører at det er en broget forsamling over det ganske land, av steder, lokaler og arrangører som er blitt besøkt; fra tillitsmannsmøter i legeforeninger og LO foreninger, diverse kirke- og misjonsforeninger og ulike pårørendeforeninger, til foredrag på Schizofrenidager, for Seniorsaken Norge, men også i Grorud Rotary mv.mv.

Til sammen holdt Fugelli 415 foredrag i disse årene, dvs. ett per uke, ferier medregnet. Ikke rart at lista også innbefatter et foredrag i Caritas – konferanse om utbrenthet, med tittelen: ”Utbrenthet i 0-visjonens lys”.

Ikke minst har Fugelli i bøker og foredrag pekt på farene ved ”helsismen”, myndighetenes paternalistiske intervensjon for å sikre befolkningens helse gjennom:

• Formegethet
• Overtro på forstanden
• Medisinsk monokultur
• Standardisering av menneskene 
• Epidemiologisk tvang

Ordet ”helsisme” er hans eget. Samtlige 57 oppslag på Google henføres til Fugelli. Noen ganger poengteres det på denne måten av prisvinneren (sitat):
”Det er farlig å bli besatt av helse. Da kan man pådra seg den sykdommen som heter Helsisme. Symptomer på Helsisme er:
– kronisk opptatthet av alle risikoene du må beskytte deg mot
– stadig strev etter sunn livsstil, perfekt kropp og maksimal funksjon
– tristhet og trøtthet fordi du aldri når målene 0 risiko og 100% glansbilde” (sitat slutt).

Ut fra dette grunnsynet er det ikke rart at Fugelli sto opp mot myndighetene og en samlet dagspresse under opphaussingen av farene når svineinfluensaen skulle herje vårt land. I NRK uttalte han tidlig, i juni 2009, presentert for krigsoverskriftene i VG, ”Den beste vaksinen mot svineinfluensaen er å holde seg unna VG”. Og i Aftenposten skrev han tenksomme kronikken oktober 2009 kalt ”Ulveinfluensa?”

Bakgrunnen fra søndagsskolen i Stavanger og kulturradikalismen i Dagbladet klarer han derimot å samordne i et intervju med Minerva, nylig publisert:
”Jeg innbiller meg at de prøvde å tjene det samme prosjekt, som altså handlet om rettferdighet og nestekjærlighet. Jesus kunne godt vært redaktør i Dagbladet på den tiden.”

Stikkordene rettferdighet og nestekjærlighet er vel også gode stikkord for Per Fugellis eget livsprosjekt.

Det står i statuttene at Karl Evang-prisen skal tildeles en person eller organisasjon som har gjort en ”(sitat)særlig og fremragende innsats for å fremme enten folkehelsen og sosiale forhold knyttet til denne, rettssikkerhet og sikkerhet i barnevernet, helse- og/eller sosialtjenestene, eller opplysningsarbeid og deltakelse i samfunnsdebatten om viktige spørsmål på disse områdene. Det blir lagt vekt på at den som mottar prisen har ytt en innsats som går ut over det som er forventet.” (sitat slutt).

Per Fugelli er en verdig vinner ut fra statuttenes krav, og det er en samlet komité som står bak tildelingen.

Det står i dagens pressemelding at bedømmelseskomitéen sier om prisvinneren: ”Han skaper en intellektuell råk i debattene han deltar i”. – Og det mener vi jo.

Det er ingen beskjeden mann som mottar prisen. Når andre prisvinnere har invitert familie og andre nære personer for å kunne feire tildelingen sammen med seg og oss andre, har det kommet inn en liste på 10-15 personer. Fugellis liste var på ca. 100 personer. Det kan derfor være vanskelig for noen hver å leve opp til en ”0-visjon”.

Med disse ordene …