Direktør Lars E. Hanssens innledning ved Karl Evang-seminaret 19. oktober 2005

Velkommen til årets Karl Evang-seminar og prisutdeling.

- Det er 4. gang Helsetilsynet arrangerer seminar på Evangs fødselsdag og i tilknytning til utdeling av Evang-prisen. Første gang var på hans 100-årsdag i 2002. Dette har vi nå gjort til en årlig tradisjon.

Samtidig har utdeling av Evang-prisen sitt 25-årsjublileum i år. Statuttene ble revidert og ny priskomité oppnevnt i fjor.
Medlem av bedømmelseskomiteen, Helen Bjørnøy, skulle ha utdelt prisen, men har meldt forfall. Steinar Westin, som også er medlem av samme komite, stepper på kort varsel inn i stedet.

Ideen/formålet med Karl Evangseminaret er å bidra til å skape debatt og engasjement rundt et aktuelt tema i Karl Evangs ånd og med relevans for Helsetilsynets arbeid.

Karl Evang: landets helsedirektør fra 1938 til 1972.

Var med på å prege samfunnsutviklingen i en mannsalder.
Da Norge skulle gjenreises etter krigen, var han en av de første til å bruke begrepet "velferdsstat" og er regnet som en av velferdsstatens og det moderne norske helsevesens fremste arkitekter.
Fornuften, vitenskapen og det rasjonelt oppbygde politiske systemet skulle komme sykdom i forkjøpet gjennom opplysning og forebyggende arbeid.
Etter krigen var han med på å prege WHOs grunnlov med sitt utvidete helsebegrep - : "mennesket skal være fri for sykdom og svakhet og skal nyte fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære."
Dette er et svært omdiskutert helsebegrep, men det bidro til at fattigdom og ulikhet kunne komme på organisasjonens dagsorden. Formuleringen er fortsatt med i WHOs ”grunnlov” .

Som tema for dette seminaret har vi valgt å bruke et Evang-sitat fra 1947: ”Å øke levestandarden er det viktigste middel for å bedre folkehelsen”. I forlengelsen av sitatet skrev Karl Evang: ”Men det vil ta tid! ”.

I Norge, som i Vest-Europa for øvrig, har velferdstiltak rettet mot befolkningen som helhet bidratt til at levealderen er økt og sykeligheten er redusert i alle lag av befolkningen siden annen verdenskrig. Samtidig består betydelige og bekymringsfulle sosiale ulikheter når det gjelder hvem som lever lenge og hvem som er mest syke.

Kunnskapen om sammenhengen mellom sosioøkonomiske forhold og helse er en helt annen i dag enn da Karl Evang arbeidet for å sette fattigdom på den nasjonale og internasjonale helsepolitiske dagsorden. Vi har fått grundig dokumenter at ulikheter i helse følger samme mønster som sosiale ulikheter - de med god økonomi og god utdanning lever lengre med bedre helse enn de med dårligere økonomi og lavere utdanning.

Temaet er behørig satt på den politiske og faglige dagsorden i løpet av de senere år. Det er en av grunnene til at det har vært lett å finne kunnskapsbærere som kan bidra til å gi oss betydelig innsikt her i dag.

Helse- og sosialtjenestene er ikke de viktigste skaperne av ulikhetene, men de har betydning. De ulikhetene vi ser i helse ser vi også når det gjelder tilgang på gode forebyggende og kurative tjenester.

Tilsynsmyndigheten er i all beskjedenhet ikke den viktigste faktor som bestemmer utformingen av landets helse- og sosial tjenester, men vi har betydning. Vi kan imidlertid, som vi gjør i dag, sette viktige tema på dagsorden og vi velger hvor vi skal ha tilsynsfokus.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med helsetjenesten (og helsepersonell). Fra 2003 har vi også hatt ansvar for det overordnet faglig tilsyn med sosialtjenesten.

Vi skal ha blikket rettet mot hele landets og alle gruppers helse- og sosialtjenester, men tilsyn er en begrenset ressurs og må ha sin oppmerksomhet rettet mot de helse- og sosialtjenester hvor det er risiko for at tjenestene ikke tilfredsstiller samfunnets krav til forsvarlighet. Vi skal også vite hvilke grupper i befolkningen som ikke får de tjenestene de har krav på eller som får dårligere tjenester enn de skulle hatt.

Vi vet fra litteraturen og vi får bekreftet gjennom våre egne tilsynserfaringer at rusmiddelmisbrukere ikke får tilfredsstillende sosial- og helsetjenester, at mennesker med psykiske lidelser får dårligere helsetjenestetilbud enn de har behov for, at det er store ulikheter når det gjelder bruk av tannhelsetjenester og så videre og så videre.

Tilsynsmeldingen og noen rapporter som ligger på bordet ved utgangen. Bruk også våre hjemmesider.

Jeg kan love at vi fortsatt kommer til å bruke andres og egen kunnskap om hvilke grupper og hvilke tjenester som trenger tilsynets interesse. Kunnskap av den typen vi får her i dag skal påvirke våre fremtidige valg og vi er derfor veldig glad for at fire svært sentrale nasjonale og internasjonale aktører innen samfunnshelse og sosialt arbeid har takket ja til å bidra.

Jeg skal ikke legge skjul på at det gir spesiell glede at vi i tråd med Karl Evangs ånd i dag skal få både et internasjonalt og et nasjonalt blikk på fattigdom og helse. Vi behøver ikke gå mange dagene bakover i tid for å få klart demonstrert at når jordskjelv og orkaner rammer så er konsekvensene ulike. Vi tåler å bli minnet om urettferdighetene igjen.

Som avslutning:
Vi har brukt et sitat fra Nelson Mandela i invitasjonen
”Som apartheid og slaveri er fattigdom unaturlig, den er menneskeskapt og kan avskaffes ved menneskelige handlinger”

Introduser Sissel Tho som møteleder: Sissel er en av de som har stått på for brukere av sosialtjenester i Norge siden slutten av sekstitallet. Både som sosialarbeider i kommunal sosialtjeneste og som leder for sosial- og familieavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal i en årrekke, har hun betydd en forskjell for enkeltmennesker.

Lykke til med seminaret og prisutdelingen!