Hopp til hovedinnhold

Samarbeidsavtale mellom Statens helsetilsyn og Helfo

Direktøren for Statens helsetilsyn og direktøren for Helfo har inngått samarbeidsavtale på vegne av henholdsvis Statens helsetilsyn og Helfo.

Samarbeidsavtalen mellom Statens helsetilsyn og Helfo har som målsetning:

  • å styrke samarbeidet mellom etatene
  • å forebygge og forhindre overtredelser på etatenes forvaltningsområder
  • å øke mulighetene for å oppdage lovbrudd
  • å utnytte de samlede kontrollressursene på en mest mulig effektiv måte
  • å gi økt kunnskap og innsikt i hverandres oppgaver

Dette kan gjøres gjennom kontakt, bistand og samarbeid mellom etatene.

1. Samarbeidsorganer

Begrepene Helsetilsynet og Helfo skal i denne avtalen forstås slik:

Helsetilsynet: Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barnevern, sosial- og helsetjenestene i Norge. Statens helsetilsyn samarbeider med statsforvalteren for å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i som yter helse- og omsorgstjenester. Den samlede tilsynsaktivitet skal bidra til å fremme kvalitet og rettsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten og pasientbehandlingen.

Helfo: Helfo styringslinjer

Helfo forvalter helserefusjoner etter folketrygdloven kapittel 5 og beslektede områder innen helseforvaltningen. Stønad etter dette regelverket gis blant annet til legemidler og medisinsk utstyr, oppgjør med apotek og bandasjister, ved prøver og undersøkelser ved private laboratorier og ved undersøkelse og behandling ved private røntgeninstitutter. En stor andel av folketrygdens stønader utløses av helsepersonell ved undersøkelse og behandling hos lege, psykolog, tannlege og fysioterapeut i form av refusjon ved direkte oppgjør.

Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Statens helsetilsyn og Helfo med direktør for kontroll, samt kontaktpersoner i Helfo.

Statens helsetilsyn vil bidra til å tilrettelegge samarbeidet mellom statsforvalteren og Helfo.

En forutsetning for godt samarbeid er at avtalepartene kjenner hverandre, og det forventes derfor at det etableres kontakt mellom etatene og at avtalen gjøres kjent.

2. Samarbeidsområder

Helsetilsynet har ansvar for å påse at blant annet helsepersonellovens bestemmelser blir fulgt.

Mange av Helfos oppgaver er betinget av at helsepersonell oppfyller sine plikter etter folketrygdloven og helsepersonelloven.

Aktuelle lovbestemmelser der det kan være aktuelt å ha et samarbeid ved håndhevingen er blant annet helsepersonelloven § 4, helsepersonelloven § 6, folketrygdloven § 25-6 og folketrygdloven § 22-15a.

Det skal på grunnlag av dette samarbeides for å:

  • Bidra til kvalitet, sikkerhet og tillit i helse- og omsorgstjenesten.
  • Sikre korrekte opplysninger fra helsepersonell, med sikte på rett tildeling og utmåling av trygdeytelser, og for å bevare tilliten til trygdesystemet.
  • Forebygge/avdekke trygdemisbruk.
  • Styrke individtilsynet.
  • Medvirke til at helse- og omsorgstjenesten drives på en forsvarlig måte.
  • Identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig virksomhet.

3. Rammer for samarbeidet og utveksling av opplysninger

Med utveksling menes både utlevering og innhenting av opplysninger. Opplysningene skal i hovedsak utveksles skriftlig.

Samarbeidet må skje i samsvar med reglene for taushetsplikt og personvern. Det tilstrebes en aktiv utveksling av opplysninger innenfor rammene av etatenes gjeldende regelverk, spesielt opplysninger som vurderes å ha reell betydning for etatenes arbeid for å forebygge/avdekke trygdemisbruk og/eller uforsvarlig virksomhet. Opplysninger utveksles etter anmodning og av eget tiltak.

Dersom partene mottar og journalfører den andre etatens dokumenter, må krav om innsyn behandles etter de vanlige regler for offentlig innsyn etter offentleglova og forvaltningsloven. Partene informerer hverandre etter behov/når det anses hensiktsmessig dersom innsyn er gitt i den andre etatens dokumenter.

Hvilke opplysninger kan Helfo innhente fra Helsetilsynet?

Hva de respektive etater kan innhente fra hverandre reguleres av den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Helsetilsynets taushetsplikt reguleres av forvaltningsloven (fvl.) §§ 13 flg. Taushetsplikten omfatter som hovedregel opplysninger som angår noens personlige forhold, med unntak av mer nøytrale personalia, jf. fvl. § 13 første og annet ledd. Taushetsplikten må imidlertid sees i sammenheng med fvl. § 13b nr. 5 og 6, som på visse vilkår gir unntak for opplysninger som gis til andre forvaltningsorganer ut fra offentlige interesser.

Taushetsplikten modifiseres av særlovgivningen i folketrygdloven (ftrl.) § 21-4 første ledd. I henhold til ftrl. § 21-4 første ledd, jf. bestemmelsens femte ledd, kan Helfo innhente nødvendige opplysninger fra offentlig myndighet, herunder Helsetilsynet, uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene som innhentes må være nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning.

Innhentingen skal skje i samsvar med reglene i ftrl. § 21-4 c jf. ftrl. § 21-4 tredje ledd.

Eksempler på dokumenter som Helfo kan innhente fra Helsetilsynet:

  • Avgjørelser fra statsforvalteren.
  • Vedtak om reaksjoner.
  • Uttalelser fra påklaget helsepersonell.

Hvilke opplysninger kan Helsetilsynet innhente fra Helfo?

Helfo sin taushetsplikt reguleres av forvaltningsloven (fvl.) §§ 13 flg. Taushetsplikten omfatter som hovedregel opplysninger som angår noens personlige forhold, med unntak av mer nøytrale personalia, jf. fvl. § 13 første og annet ledd. Taushetsplikten må imidlertid sees i sammenheng med fvl. § 13b

nr. 5 og 6, som på visse vilkår gir unntak for opplysninger som gis til andre forvaltningsorganer ut i fra offentlige interesser.

Forhold som gjelder behandlers avtale og oppgjør med Helfo skal som hovedregel vurderes etter denne paragrafen.

Helfo sin taushetsplikt overfor privatpersoner reguleres av folketrygdloven § 21-11 a, tredje ledd jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 7 første, tredje og femte ledd. Særbestemmelsen i NAV-loven innebærer en noe strengere taushetsplikt enn det som normalt følger av forvaltningsloven.

Eksempler på dokumenter fra Helfo som kan utveksles vil typisk være:

  • Vedtak om tap av retten.
  • Vedtak om tilbakekreving.
  • Søknader om legemiddel fra behandler.

Utveksling av øvrige opplysninger

Om øvrige opplysninger knyttet til helsepersonells virksomhet skal utveksles mellom etatene forutsetter en konkret vurdering av taushetsplikten i det enkelte tilfellet. Dette gjelder særlig opplysninger om helsepersonellets personlige forhold (sykdom, familiære forhold/sosiale problemer m.m.) og atferdsproblematikk (rusmisbruk, straffbare handlinger).

4. Forholdet til påtalemyndigheten og gjensidig orientering om administrative reaksjoner og/eller politianmeldelse

Politianmeldelse er en melding til politiet om en antatt straffbar handling. Helsetilsynet vil anmelde svært alvorlige brudd på helsepersonelloven, f. eks. markante avvik fra forsvarlighetskravet eller forsettlige brudd på taushetspliktbestemmelsene. Helsetilsynet vil også anmelde brudd på andre lover enn straffeloven f. eks. tyveri av legemidler, vold mot pasienter, misbruk av stilling og underslag av pasientmidler. Helsetilsynet har også kompetanse til å begjære påtale etter helsepersonelloven § 67.

Helfo anmelder hovedsakelig bedrageritilfeller som følge av fiktive regninger, overforbruk av takster, overbehandling og dokumentfalsk.

Hver etat sender anmeldelse på sitt område. Dersom det er formålstjenlig, koordineres anmeldelsene. Helfo kan utestenge behandlere fra å praktisere for trygdens regning i inntil fem år.

Der det anses nødvendig skal Helfo orientere Statens helsetilsyn om administrative sanksjoner, politianmeldelser og påtalebegjæringer.

Der det ansees nødvendig, skal Statens helsetilsyn orientere Helfo kontroll om vedtak i forskrivningssaker, advarsler, vedtak om suspensjon/tilbakekall/begrensning av autorisasjon og anmeldelser/påtalebegjæringer for de kategorier helsepersonell som har rett til å arbeide for trygdens regning. Statens helsetilsyn skal ikke orientere Helfo om administrative reaksjoner dersom reaksjonen ikke gjelder forhold det er nødvendig for Helfo å vite om, for eksempel brudd på taushetsplikten.

5. Kontroll og tilsyn med institusjoner Helfo Pasientformidling har avtale med

Saker som gjelder tilsyn med og kontroll av virksomheter som Helfo Pasientformidling har avtale med, eller som er godkjente FBV (fritt behandlingsvalg) leverandører, eller virksomhet før øvrig, vil være av interesse for begge etater å ha kjennskap til.

Helsetilsynet skal på forespørsel oversende revisjonsrapporter og vedtak som gjelder slike institusjoner til Helfo pasientformidling.

Helsetilsynet må holde Helfo løpende orientert om tilsynssaker eller andre forhold som kan være relevant for våre avtalepartnere, FBV leverandør, eller virksomhet for øvrig.

Helfo Pasientformidling skal innenfor rammen av gjeldende regelverk orientere statsforvalteren om relevante saker som gjelder slike institusjoner.

6. Samarbeidsmøter

Statens helsetilsyn og Helfo skal holde samarbeidsmøte etter behov og minst en gang per år innen årets første kvartal. Tema for møtene bør være å:

  • Evaluere samarbeidet fra foregående år.
  • Orientere om etatenes planlagte satsinger og prioriteringer for inneværende år.
  • Orientere om og drøfte eventuelle satsinger for kommende år.
  • Orientere om aktuelle enkeltsaker.
  • Drøfte generelle problemstillinger som berører begge etatene.

7. Revisjon av avtalen

Avtalen kan revideres dersom partene er enig om det.

8. Ikrafttredelse

Avtalen trer i kraft straks.

Oslo 11.11.2016


Jan Fredrik Andresen
Direktør Statens helsetilsyn
Jan Mathisen
Direktør Helfo