Rapport om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner og klager

Fylkesmannen får gjennom sin rolle som tilsyns- og klagemyndighet informasjon om hvor mye tvang og hvilken tvang som utøves overfor barna som bor på barnevernsinstitusjon. Denne rapporten sammenfatter forekomsten av tvangsbruk og klagesaker over tvangsbruk på barnevernsinstitusjoner, som fylkesmannen har registeret i sitt arbeid. Barn som bor på barnevernsinstitusjon har rett til vern om sin personlige integritet. I enkelte situasjoner er institusjonene gitt lovhjemmel til å utøve tvang ovenfor beboerne, men bare dersom særskilte vilkår er oppfylt. Barnevernsinstitusjoner skal arbeide forebyggende for å unngå tvangsbruk.

Tallene om tvangsbruken påvirkes av mange forhold og man skal være forsiktig med å trekke slutninger ut i fra tallene alene. Helsetilsynet mener det er viktig å ha oversikt over tvangsbruken, og bruke dette i arbeidet med å følge opp barn og unge på institusjon. Samfunnet må ha en ambisjon om at bruken av tvang er på et så lavt nivå som mulig – målet må være redusert og riktig bruk av tvang.

I rapporten har vi oppsummert det samlede omfanget av tvangsbruk og klagesaker på tvang i barneverninstitusjoner på landsbasis og  fylkesvis. Vi har laget oversikter over hvilke typer tvangsmidler som det brukes mest og minst av, og pekt på endringer fra 2017 til 2018. De tvangsmidlene som det brukes oftest er rusmiddeltesting av barn som bor på institusjonen på grunn av alvorlige atferdsproblemer og tvang i akutte faresituasjoner. Det er registrert totalt 6655 tvangstiltak i 2017, og totalt 7247 i 2018 på landsbasis. Fylkesmennene behandlet klager på 492 av disse i 2017, 487 i 2018.  Barna som klager får medhold i 22 prosent av sakene både i 2017 og 2018. Det klages mest på når barneverninstitusjonen bruker tvang i akutte faresituasjoner og begrenser bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler.