Feil lovanvendelse, men omgjør ikke vedtaket i rettighetssak

På bakgrunn av en henvendelse fra Helse Sør-Øst RHF besluttet Statens helsetilsyn at vi som overordnet faglig myndighet skulle gjennomgå de prinsipielle sidene ved Statsforvalteren i Agders vedtak i en klage på rett til nødvendig helsehjelp. Statsforvalteren konkluderte i vedtaket med at en pasient med kardiell TTR-amyloidose skulle behandles med medikamentet tafamidis (Vyndaqel®).

Den aktuelle saken gjelder et legemiddel hvor Beslutningsforum har avslått å ta legemiddelet i bruk i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Vi tolker det slik at lovforarbeidene til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b og spesialisthelsetjenesteloven § 4-4 da setter noen skranker for Statsforvalteren og Helsetilsynets handlingsrom i klagesaker, jf. Prop.55 L (2018-2019) kapittel 9.

Statsforvalteren har i sitt vedtak gjort en individuell vurdering av pasientens forventede nytte av behandlingen og kommet til at den står i forhold til kostnadene ved å gi behandlingen. Pasientens forventede nytte avviker imidlertid ikke fra andre i samme pasientgruppe som Beslutningsforum har vurdert. Det er heller ikke vist til andre forhold som gjør at pasienten avviker fra pasientgruppen. Statsforvalterens vedtak er dermed i strid med Beslutningsforums avgjørelse og utenfor den kompetanse som er lagt til Statsforvalteren og Statens helsetilsyn.

Helsetilsynet mener at Statsforvalteren i sitt vedtak har lagt til grunn feil forståelse når de har vurdert hva som etter en individuell vurdering er uforsvarlig behandling for pasienten. Dette er feil anvendelse av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b sammenholdt med spesialisthelsetjenesteloven § 4-4.

Etter en helhetsvurdering har vi likevel besluttet å ikke omgjøre Statsforvalterens vedtak. I beslutningen om å ikke omgjøre har vi lagt avgjørende vekt på hensynet til pasienten i den aktuelle saken.

Vedlagt følger en sladdet versjon av vår avgjørelse, hvor vår vurdering fremgår i sin helhet.