Tvungent psykisk helsevern – ikke forsvarlig helsehjelp

Statens helsetilsyn har undersøkt varsel om en uventet alvorlig hendelse der en pasient under helsetjenestens ansvar etter dom om tvungent psykisk helsevern, tok livet av en pasient som oppholdt seg i boligen hans. Grunnlaget for det tvungne vernet var domfellelse etter flere alvorlige straffbare forhold under rusmiddelpåvirkning, sannsynligvis i psykotisk tilstand. På tidspunktet for hendelsen var pasienten bosatt i en kommunal bolig, med tilsyn fra ambulant team tilknyttet et DPS. Statens helsetilsyn har konkludert med at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp.

Vi har også konkluderte med at tjenestene ikke er tilrettelagt slik at gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres forsvarlig. Virksomheten hadde ikke sikret forsvarlige rammer for samfunnsvernet og de særlige vurderinger og beslutninger som må tas for pasienter som overføres psykisk helsevern etter dom.

Ansatte manglet videre tilstrekkelig kompetanse for å vurdere og håndtere voldsrisiko, og det ble ikke gjennomført voldsrisikovurderinger i samsvar med gjeldende nasjonale råd og retningslinjer. Prosedyrer og rutiner som ble benyttet var hovedsakelig de samme som gjaldt for andre pasienter i psykisk helsevern, og dermed i liten grad egnet til faglig styring for situasjoner knyttet til dom for tvungent psykisk helsevern. Det manglet gode systemer og rutiner for informasjonsoverføring og samhandling internt i virksomheten, ved overføringer mellom ulike avdelinger og overføring til boform med lavt sikkerhetsnivå. Behandling, bosetting og oppfølging av pasienten i boligen ble ikke i tilstrekkelig grad tilrettelagt og gjennomført med bakgrunn i informasjon om de alvorlige forholdene han var dømt for og premissene som ble lagt i dommen. Det ble med de valgte rammene ikke sikret mulighet for tilstrekkelig løpende observasjon og oppfølgingstetthet ved negative endring i risikobildet, som ved inntak av rusmidler og nær kontakt med rusbelastet miljø.

Samhandlingen med kommunen, politiet, påtalemyndigheten og de pårørende var mangelfull. Konsekvensene av disse manglene var at tiltak som kunne vært realistisk egnet til å redusere risiko for vold, ikke ble iverksatt.

Statens helsetilsyn mener for øvrig at gjeldende retningslinjer for samhandling mellom påtalemyndigheten og virksomhetene, gir for lite konkret veiledning for bosetting, innhold og rammer for samfunnsvernet når domfelte pasienter skal bosettes i kommunen og følges opp ambulant eller poliklinisk. Det gjelder også kvalitetssikring av informasjonsflyten. Dette gir økt risiko for svikt. Tilsvarende er påpekt i rapporten "Utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien" av 8. oktober 2020, gitt på oppdrag fra Helsedirektoratet, der det beskrives at det ikke finnes en enhetlig organisering av helsetjenestene til pasientgruppen, eller prosedyre for utskriving av pasienter fra sikkerhetsavdeling og ut til bolig i kommunen.

For å trekke lærdom av saken og bidra til å igangsette forbedringsarbeid, har Statens helsetilsyn informert påtalemyndigheten og Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern om saken.

Tilsynssaken gjelder et fagområde med særlig stort farepotensiale ved svikt. Det er av den grunn vesentlig at samfunnet kan ha tillit til at spesialisthelsetjenesten er i stand til å verne samfunnet mot nye alvorlig fra lovbrudd strafferettslig utilregnelige som er domfelt for alvorlig vold eller drap. Virksomheten må særlig ha oppmerksomhet på risikoen for at samfunnsvernet ikke ivaretas som forutsatt. Dette stiller skjerpede krav til virksomhetsledelsens aktsomhet ved planlegging og tilrettelegging for gjennomføring av særreaksjonen. Det er et ledelsesansvar å følge opp at relevante og tilstrekkelige risikoreduserende tiltak gjennomføres i praksis.

Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern er en tidsubestemt strafferettslig særreaksjon som kan idømmes lovbrytere som begår alvorlig volds- eller voldspreget kriminalitet og som retten vurderer var psykotisk på gjerningstidspunktet, og dermed strafferettslig utilregnelige. Per 30. desember 2020 var det registrert 246 personer underlagt gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern på tidsubestemt særreaksjon. I rapporten "Utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien" angis at det i Norge er 220 sikkerhetspsykiatriske døgnplasser fordelt på 3 regionale sikkerhetsavdelinger og 20 lokale sikkerhetspsykiatriske avdelinger.

Ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern må virksomheten fastsette særreaksjonens innhold innenfor rammene av psykisk helsevernloven. Den domfelte er derfor å betrakte både som en domfelt for alvorlig vold og som en pasient. I særreaksjonsperioden er helsetjenesten ansvarlig for både behandlingen, og for å forhindre ny alvorlig kriminalitet. Et førende moment for tilretteleggingen og gjennomføringen av det tvungne psykiske helsevernet, og som er i konflikt med behandlernes vanlige fokus og vekt på pasientenes autonomi og samtykke, er at samfunnsvernet kommer foran pasientens behov for rehabilitering og medbestemmelse dersom det oppstår en konflikt mellom disse formålene. Forsvarlighetskravet i helselovgivningen skal likevel ikke fravikes.