God og riktig behandling av depresjon forebygger selvmord

Artikkel med intervju til verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september 2024

Helsetilsynet og statsforvalterne gjennomfører i 2023 og 2024 et landsomfattende tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne. I 10 sykehus undersøker vi behandlingen som pasienter med depresjon får i døgnavdelinger ved distriktspsykiatriske sentre eller i akuttavdelinger.

Et sentralt formål med alt tilsynsarbeid er å bidra til læring og forbedring i tjenestene. Målet med dette tilsynet er å bidra til at pasienter får god og virksom behandling for sin psykiske lidelse, og dermed redusere risikoen for selvmord hos pasientene etter at de er skrevet ut fra psykisk helsevern.

Bakgrunnen for at Helsetilsynet og statsforvalterne fører tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne, er at vi over flere år har sett at en stor andel av varslene som Helsetilsynet mottar etter alvorlige hendelser handler om selvmord eller selvmordsforsøk. I 2022 mottok vi 231 varsler som omhandler pasienter som har tatt sitt liv eller forsøkt å ta sitt liv. I 2023 var tallet 280.

— Erfaringene fra varslene er at særlig symptomer på psykotisk depresjon er vanskelig å oppdage. Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Det er avgjørende at tilstanden oppdages og behandles, sier Sjur Lehmann, direktør i Helsetilsynet

Årsakene til selvmord er sammensatte og ofte resultat av ulike faktorer. Forebygging av selvmord foregår på mange ulike arenaer i samfunnet, blant annet i lokalsamfunn, på arbeidsplasser og i skoler. I tillegg vet vi at behandling av psykiske lidelser, spesielt depresjon, har vist seg å ha positiv effekt når det gjelder å forebygge selvmord.

Noen tiltak har vist seg å ha god effekt i behandlingen av pasienter med depresjon. Får pasientene god diagnostikk og behandling? Er utskrivningen godt planlagt? For pasientgruppen er det viktig at pårørende og annet nettverk blir involvert i behandlingen og utskrivningen. Dette er tiltak vi undersøker i tilsynet, og som bør benyttes i spesialisthelsetjenesten.

Hvilken effekt forventer Helsetilsynet å få av tilsynet?

Vi har forventninger om at tilsynene våre, sammen med Helsedirektoratets nye nasjonale retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, vil bidra til å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet.

Godt utført tilsyn bidrar som sagt til å styrke pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenesten.

— Gjennom tilsynene bidrar vi til forbedring og læring – ikke bare i de virksomhetene vi undersøker, men også nasjonalt. Veilederen Helsetilsynet har utarbeidet til det landsomfattende tilsynet gir en grundig beskrivelse av god praksis, og vi ser at sykehus som har tatt den i bruk, har kommet godt i gang med nødvendig forbedringsarbeid når tilsynsbesøket gjennomføres, sier Lehmann.

Selvmordsrisikovurdering ikke eget tema i tilsynet.

På individnivå er det vanskelig å identifisere hvilke pasienter som faktisk kommer til å ta livet sitt.

— Lav score ved en kartlegging kan gi falsk trygghet. Derfor undersøker vi i dette tilsynet god diagnostikk og behandling under innleggelse, trygg utskrivning og involvering av pårørende og annet nettverk. Dersom disse delene av pasientbehandlingen fungerer godt, kan det i seg selv ha en selvmordsforebyggende effekt, sier Lehmann.

Pasientene involvert i tilsynet

Når Helsetilsynet planlegger og gjennomfører tilsyn er stemmen til pasientene viktig. Deres erfaringer er sentrale for at tilsynet skal kunne bidra til bedre pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.

— Brukerorganisasjoner og Helsetilsynets brukerråd har gitt oss nyttige innspill under utarbeidelsen av veiledningsmaterialet til tilsynet og da vi besluttet hvilke deler av behandlingen vi skulle undersøke.

I tillegg, har vi hatt samtaler med pasienter som har vært innlagt under tilsynsbesøkene våre. Så langt bekrefter pasientene i stor grad det vi har sett i journalgjennomganger og det vi har hørt i intervjuene med ansatte og ledelsen, sier Lehmann.

Helsetilsynets erfaringer så langt

I de tilsynene som så langt er gjennomført, har vi sett at det er nødvendig med systematisk forbedringsarbeid i flere av virksomhetene.

— Vi har blant annet sett at det ikke alltid blir tatt stilling til om diagnosen som pasienter har ved innkomst er riktig, hverken ved innleggelse eller undervis i oppholdet. Når det foreligger en depresjonstilstand som krever innleggelse i psykisk helsevern, er det avgjørende å komme raskt i gang med riktig behandling. Dersom pasienten får feil diagnose, er det risiko for følgefeil, sier Lehmann.

— Vi har også gjennomført tilsyn der vi har sett sykehus som arbeider godt med kvalitet og pasientsikkerhet, som følger med på egen praksis og som gjør nødvendige endringer, fortsetter han.

Alle tilsynene avsluttes i løpet av høsten. Funnene vil presenteres på Pasientsikkerhetskonferansen den 22. november 2024.