Habiliteringen i barne- og avlastningsboliger er ikke god nok

- Tilsynet viser at det i boligene generelt var liten oppmerksomhet på habilitering for barna. Det er behov for økt kunnskap om hva som skal til for å få til gode habiliteringsprosesser, sier Sjur Lehmann, direktør i Helsetilsynet. 

I det landsomfattende tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022-2023, undersøkte alle statsforvalterne om barn i barne- og avlastningsboliger får habilitering i samsvar med sine behov.  

 For å få svar på dette undersøkte statsforvalterne:  

1. Har barne- og avlastningsboligen tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov? 
2. Bruker barne- og avlastningsboligen informasjonen til å identifisere behov for habilitering, og til å utforme mål og tiltak for barnet? 
3. Gjennomfører barne- og avlastningsboligen tiltak for habilitering? 
4. Evaluerer og korrigerer barne- og avlastningsboligen mål og tiltak for habiliteringen? 

- Hovedvekten av boligene hadde ikke faglige forsvarlige habiliteringsprosesser.  

Barna risikerer dermed å ikke få hjelp i tråd med behovene de har. Det kan innebære lavere mestringsevne enn det som er barnas potensiale, en forverring i fysisk og psykisk helse og dårligere mulighet for sosial deltakelse. 

- Konsekvensene for barna kan bli store. Manglende mål og tilhørende tiltak har i flere tilfeller ført til funksjonsfall for barna, for eksempel språkutvikling som reverseres, sier Lehmann.  

I habilitering av barn er det barna som er hovedaktøren, sammen med foreldrene. Mål og tiltak for habilitering skal ta utgangspunkt i barnets behov, ressurser og mål. Dette stiller krav til individuell tilnærming og høy grad av medvirkning fra barnet og foreldrene.  

Tilsynet viser at kommunene ikke legger godt nok til rette for at foreldrene kan medvirke, og heller ikke at barna selv kan medvirke og ha innflytelse over i sin egen habilitering i barne- og avlastningsboligene.  

- Barns rett til medvirkning er grunnlovsfestet. Det er urovekkende at barnas kommunikasjonsform, et minstekrav for å sikre reell medvirkning, ikke benyttes i alle boligene og av alle ansatte som tilbringer tid med barna, sier Lehmann.  

Et gjennomgående funn i tilsynet er at det ikke var en systematisk oppfølging av praksis. Det var få aktiviteter for å følge med på at barnas tjenestetilbud ble planlagt, hvordan tjenester ble gjennomført, og om de ble evaluert og korrigert der det var nødvendig. 

- Manglende eller mangelfull habilitering fikk dermed pågå over tid uten at dette ble fanget opp eller ble korrigert. Dette er alvorlig, sier Lehmann.