Helsetilsynet vil følge opp helsehjelpen til skrøpelige eldre
Helsetilsynet har gått gjennom kunnskap fra tilsynsvirksomhet og annen informasjon om behandling av eldre i spesialisthelsetjenesten. Det er risiko for at skrøpelige eldre ikke får god nok behandling og omsorg når de er innlagt i sykehus.
Skrøpelige eldre har ofte flere sykdommer og helseplager med et sammensatt symptombilde. Noen kan i liten grad gjøre rede for sin egen sykdom og situasjon. Da er det særlig viktig med samordnet og helhetlig medisinsk behandling og god omsorg.
- Det er viktig å sikre at denne sårbare pasientgruppen får gode og forsvarlige helsetjenester. Da er det behov for grunnleggende kunnskap om aldring og helse hos alle som jobber med pasienter i spesialisthelsetjenesten, sier direktør i Statens helsetilsyn, Sjur Lehmann.
Flere helsetjenester og oftere reinnleggelser
Skrøpelige eldre mottar flere tjenester i sykehus enn andre, og de blir oftere lagt inn på ny etter kort tid.
- Det krever oppmerksomhet, kompetanse til å følge med på om sykdom forverrer seg eller at uforutsette ting oppstår, og tid med pasienten, for å fange opp behovene til disse pasientene. Spesialisthelsetjenesten er fragmentert og høyspesialisert, og det er fare for at de helhetlige behovene som skrøpelige eldre har, ikke blir godt nok ivaretatt, sier Lehmann.
Utskrivningsklare pasienter
Helsetilsynet er kjent med eldre pasienter som blir liggende «på vent» på sykehusene fordi hjemkommunene ikke kan tilby den oppfølgingen de trenger når de er utskrivningsklare.
Mens de venter kan de «gå de under radaren» i sykehuset, og de risikerer at sykdommer ikke blir oppdaget eller at grunnleggende behov som mobilisering, munnstell og ernæring, ikke blir godt nok ivaretatt:
- Pasientene kan gå glipp av viktig behandling som de skulle hatt i kommunehelsetjenesten. De får ikke startet oppfølging og rehabilitering som planlagt.
- Pasientene kan få mindre oppmerksomhet og blir ikke kartlagt og tilstrekkelig fulgt opp mens de ligger på sykehuset. Vi har sett eksempler som at:
- det ikke tas aktuelle blodprøver,
- verdier for vitale parametere følges ikke opp,
- legevisitten «hopper over» pasienten,
- pårørende får ikke informasjon.
- Pasienter kan utvikle infeksjoner eller andre komplikasjoner, uten at dette fanges opp av helsepersonell på sykehuset.
Konsekvensen kan bli at pasientens helsetilstand gradvis forverres under en innleggelse, til tross for at pasienten får riktig behandling for «hoveddiagnosen».
- Vi ser at noen sykehus for eksempel har startet et tverrfaglig samarbeid for å ivareta eldre pasienter med bruddskader, nettopp for å sørge for at hele pasienten følges opp. Dette er bra, sier Lehmann.
Risiko i overgangen mellom sykehus og kommune
Helsetilsynet ser også en risiko for svikt i overgangen mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester:
- Spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene må samhandle og ha en plan ved utskrivning av eldre pasienter. Svakt organisert oppfølging eller for tidlig utskriving gjør at mange eldre pasienter blir innlagt på sykehus igjen etter kort tid.
I tillegg er legemiddelbehandling et særlig risikoområde, spesielt i overgangen mellom sykehus og kommune. Derfor er det behov for å plassere ansvaret tydelig og sikre at pasientene får de legemidlene de skal og bruker dem riktig ved overflyttingen til kommunen.
Det blir flere eldre og flere av de eldste gamle, og behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke i årene fremover. Helsetilsynet har sammen med statsforvalterne igangsatt en fireårig tilsynssatsing på helse- og omsorgstjenester til eldre.
Helsetilsynet har gått gjennom data og tilsynserfaringer i somatiske spesialisthelsetjenester til eldre for å kunne rette tilsynsaktivitetene mot områder der faren for svikt er særlig stor, og konsekvensene av svikt kan være alvorlig for pasientene. Vi har sett på håndtering av varsler om alvorlige hendelser, behandling av rettighetsklager og tilsynssaker, gjennomføring av planlagte tilsyn og andre tilsynsaktiviteter, og rapporten Fragmentering og spesialisering – Hva vet tilsynet om eldre i spesialisthelsetjenesten? beskriver risikoområder vi ser innen spesialisthelsetjenester til eldre.
Rapporten danner kunnskapsgrunnlag for prioritering av tilsynsaktiviteter i spesialisthelsetjenesten i Helsetilsynets 4-årige tilsynssatsing rettet mot helse- og omsorgstjenester til eldre. I første fase ser vi på tjenester til hjemmeboende eldre. Først ut er landsomfattende tilsyn med bruk av elektronisk medisineringsstøtte til eldre som bor hjemme. Vi skal også se nærmere på hjemmetjenestens ivaretakelse av grunnleggende behov hos eldre som bor hjemme.