Statens helsetilsyn avslutter tilsynssak om artikkelserie i Dagbladet

I artikkelserien brukte Dagbladet metodikk som også brukes i helseforskning, som biokjemiske og radiologiske undersøkelser. Formålet var å avdekke og belyse et samfunnsproblem i form av spiseforstyrrelser hos utøvere innen skiidretten.

Helsetilsynet fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning, og ble bedt om å vurdere Dagbladets fremgangsmåte i denne konkrete saken opp mot helseforskningsloven. Nå er konklusjonen klar:

– Vi ser ikke grunnlag for å gjøre en videre vurdering av Dagbladets fremgangsmåte eller følge dette opp på annen måte fra vår side, sier direktør Sjur Lehmann i Helsetilsynet.

– Helseforskningslovens bestemmelser er lite egnet for å anvendes på Dagbladets arbeid. Tilsyn med pressens virksomhet er heller ikke en oppgave for Statens helsetilsyn.

Journalistisk arbeid er ikke omtalt i helseforskningsloven eller i lovens forarbeider.

Helsetilsynets konklusjon

I konklusjonen peker Helsetilsynet blant annet på at:

• Pressefrihet, og særlig fravær av forhåndskontroll, er grunnlovsfestet. For å kunne ivareta sin samfunnskritiske rolle, må pressen kunne belyse et område uten å måtte søke om forhåndsgodkjenning. Helseforskningsloven er ikke egnet for pressens arbeidsform og rett til kildebeskyttelse.
• Avgrensning av helseforskningslovens virkeområde mot journalistisk virksomhet innebærer en viss risiko for omgåelse. Det kan føre til at personer innenfor en journalistisk ramme avgir personlig helseinformasjon, får alvorlige tilbakemeldinger om sin helsesituasjon eller opplever psykiske reaksjoner knyttet til deltakelsen, uten at helseforskningslovens beskyttelsesmekanismer gjelder.
• Det bør derfor være et rettslig minimumsvern, selv om undersøkelsene gjennomføres som ledd i et journalistisk arbeid. Helsetilsynet mener at dette kan ivaretas gjennom andre regelverk enn helseforskningsloven.

Bakgrunn

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) ba i mars 2023 Statens helsetilsyn om å vurdere Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon» (2021). NEM mener at prosjektet er helseforskning, og at arbeidet skulle hatt en forskningsetisk forhåndsgodkjenning fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Dagbladet mener at formålet med artikkelserien var journalistisk, og at arbeidet og undersøkelsene som ble gjennomført ikke er omfattet av helseforskningsloven.

Helsetilsynet fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning, jf. helseforskningsloven § 46. Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning, jf. § 1. Ved forskning som involverer mennesker, skal loven beskytte deltakerne. Derfor må helseforskning ha en forhåndsgodkjenning fra REK, jf. §§ 9 og 10, og deltakerne vil vernes av lovens bestemmelser.