Felles tilsynsaksjon mot kosmetiske klinikkar: Avgrensar lege sin autorisasjon etter storaksjon
Helsetilsynet, Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Forbrukertilsynet har kontrollert marknadsføringa til kosmetiske klinikkar. Ein ansvarleg lege ved fleire klinikkar har fått avgrensa autorisasjon. Nesten 50 klinikkar får brev om lovbrot.
Det er andre gang dei tre etatane har gjennomført den felles tilsynsaksjonen «Aksjon injeksjon», retta mot klinikkar som tilbyr kosmetiske behandlingar. Resultata viser at det er færre lovbrot enn ved førre aksjon, men vi ser nye måtar dei marknadsfører tenestene sine på.
– Dessverre ser vi framleis mange lovbrot. Spesielt alvorleg er det at nokre klinikkar held fram med å bryte lova, trass i åtvaringar, rettleiing eller pålegg om retting, seier einingsleiar Tove Jahr i DMP, på vegner av alle tre etatane.
Mange typar lovbrot
Aksjonen avdekte mange ulike typar lovbrot. Forbrukertilsynet fann mellom anna marknadsføring av fillerbehandlingar som bruker verkemiddel som appellerer til barn og unge. Marknadsføringa har blitt publisert på sosiale medium som blir brukt av mange under 18 år, som TikTok og Instagram, og Forbrukertilsynet meiner marknadsføringa bidreg til kroppspress.
Helsetilsynet fann marknadsføring med verdilada ord og uttrykk som «sur munn» og «gummy smile» og bruk av legemiddel utanfor godkjent bruksområde, som vil seie at eit legemiddel blir brukt på ein måte som ikkje er godkjent.
DMP oppdaga fleire eksempel på ulovleg og svært misvisande marknadsføring av kirurgiske trådar. Kirurgiske trådar er meint for bruk i rekonstruktiv kirurgi, for eksempel etter ulykker og skadar, men blir marknadsført til bruk i kosmetisk behandling for å gi «foxy eyes» og «reversere aldringsteikn». DMP meiner marknadsføringa fører til bruk av kirurgiske trådar utanfor kva som er tiltenkt bruk, der risiko og langtidseffektar er lite kjent eller ukjent.
Avgrensar autorisasjon til lege
Som følge av tilsynsaksjonen i 2023, vedtok Helsetilsynet hausten 2024 å avgrense autorisasjonen til ein lege knytta til fleire klinikkar, etter brot på fleire reglar i helsepersonelloven. Legen har brote loven og reglane som gjeld fagleg forsvarlegheit, bruk av medhjelpar og krav til journalføring.
– Helsetilsynet meiner at praksisen til legen kan vere ein risiko for pasienttryggleiken og svekke tilliten til helsevesenet. Legen har skrive ut medisinar på ein uforsvarleg måte og ikkje ført journalar som hen skal. Derfor ser Helsetilsynet seg nøydd til å avgrense autorisasjonen til legen, seier avdelingsdirektør Anne Myhr i Helsetilsynet.
Avgrensinga inneber at legen må følge visse vilkår for å praktisere. Dersom legen framleis skal jobbe innan kosmetisk medisin, må hen halde Helsetilsynet informert om ulike forhold ved praksisen, og har ikkje anledning til å skrive ut legemiddel til andre pasientar enn dei hen sjølv har hatt til konsultasjon. Legen har i etterkant opplyst til Helsetilsynet at hen innrettar praksisen sin etter vurderingane til tilsynet i vedtaket.
Sender brev
I tillegg får, samla frå alle etatane, nesten 50 klinikkar ulike brev og reaksjonar ut frå alvorsgraden og om det er gjentekne lovbrot.
40 klinikkar har fått brev der vi påpeikar lovbrot og gir rettleiing om regelverket. Fire klinikkar har fått varsel om vedtak med økonomiske sanksjonar, i tillegg til at det blir jobba med tre varsel som kan føre til økonomiske sanksjonar.
– Vi forventar at alle klinikkane som har fått brev om lovbrot nå rettar opp marknadsføringa si, seier einingsleiar Tove Jahr i DMP.
Større bevisstheit i bransjen
Totalt sett fann vi færre lovbrot, men vi ser nye måtar klinikkane marknadsfører tenestene sine på. For eksempel har fleire flytta marknadsføringa frå sosiale medium til timebestilling på nettsidene. Fleire av klinikkane som fekk rettleiing etter førre aksjon, har retta opp i marknadsføringa si og følger nå reglane.
– Det er heldigvis ei større bevisstheit i bransjen nå, etter at vi sette fokus på problematikken gjennom første runde med Aksjon injeksjon. I tillegg har vi hatt rettleiingsmøte og webinar for bransjen, som har bidrege til meir kunnskap. Men, bransjen har framleis ein jobb å gjere med å følge regelverket, påpeikar underdirektør Nina Elise Dietzel i Forbrukertilsynet.
Forbrukertilsynet, Helsetilsynet og DMP har tilgrensande tilsynsområde. Derfor er det viktig at vi samarbeider om tilsyn med marknadsføring frå klinikkar som tilbyr kosmetiske behandlingar. Vi ser behov for å føre dette samarbeidet vidare.
- Forbrukertilsynet, Helsetilsynet og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har tilgrensande tilsynsområde når det gjeld marknadsføring av kosmetiske behandlingar.
- Vi har gjennomført to tilsynsaksjonar, arrangert to webinar for bransjen og laga ein felles rettleiar om regelverket.
- Reglane kort oppsummert:
- Marknadsføring av kosmetiske behandlingar er ulovleg dersom ho tek i bruk skremmande verkemiddel eller bidreg til kroppspress blant barn under 18 år.
- Marknadsføringa skal ikkje verke støytande eller krenkande, eller spele på folk sine lyte eller fordommar mot normale kroppsvariasjonar. Den skal heller ikkje innehalde før- og etterbilde eller innehalde tilbod om kreditt.
- Det er forbode å marknadsføre reseptpliktige legemiddel mot allmenta. Marknadsføring av medisinsk utstyr er ulovleg dersom ho villeier om det tiltenkte formålet, tryggleiken og ytinga til utstyret.
Kontakt:
Helsetilsynet:
Forbrukertilsynet:
DMP: