Høringsuttalelse fra Statens helsetilsyn til endringer i smittevernloven

Statens helsetilsyn viser til høringsnotat av 22. august 2018 med forslag til endringer i smittevernloven (lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer), MSIS-forskriften (forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om Meldingssystem for smittsomme sykdommer) og forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll.

Innholdet i og omfanget av forslag til endringer i smittevernloven

Dagens lovgivning har i all hovedsak virket etter sin hensikt og forslaget til ny smittevernlov bygger derfor på gjeldende lov. Det blir imidlertid påpekt at nye utbrudd de senere årene av farlige influensavarianter, ebolainfeksjon, meslinger, smittsom hjernehinnebetennelse og tuberkulose gjør at det nå vurderes behov for å endre loven i samsvar med dagens risikobilde. Dette er Statens helsetilsyn enig i.

Våre hovedsynspunkter

• Statens helsetilsyn ber departementet vurdere om det bør tydeliggjøres hva som ligger i, og menes med, de ulike aktørers rolle og ansvar for samordning av smitteverntiltak.
• Statens helsetilsyn ber departementet vurdere om foreslåtte endringer i tilstrekkelig grad sikrer at tilsynsmyndigheten blir informert tidlig nok når det oppdages smitte/utbrudd av smittsomme sykdommer.
• Statens helsetilsyn støtter at kommunelegens ansvar for viktige oppgaver knyttet til smittevern presiseres i loven. I den forbindelse ber vi likevel departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig å tydeliggjøre kommunens overordnede ansvar for å tilrettelegge slik at kommunelegen er i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
• Statens helsetilsyn støtter forslaget om å presisere og lovfeste vilkårene som skal vurderes ved iverksetting av smitteverntiltak. De foreslåtte endringene vil kunne bidra til å redusere faren for utbrudd av allmennfarlige smittsomme sykdommer i en tid hvor blant annet befolkningens reisevaner stadig øker.

Statens helsetilsyns kommentarer til de foreslåtte endringene Statens helsetilsyn støtter formålene og intensjonene bak endringene, og har kun enkelte kommentarer til forslaget.

Samordning
Ettersom lovens formål er å beskytte enkeltindividet og samfunnet mot utbrudd av farlige smittsomme sykdommer, mener Statens helsetilsyn at det er viktig å tydeliggjøre de ulike aktørenes ansvar og rolle ved håndtering av utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer.

Det følger av dagens ordning at fylkesmannen skal ha «særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer». I forslaget foreslår departementet at ordlyden endres til «særlig oppmerksomhet rettet mot smittevernet i fylket», slik at ordlyden samsvarer med det som er gjeldende praksis. Statens helsetilsyn er positiv til at fylkesmannen skal følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten i fylket, særlig når det gjelder ivaretakelse og veiledning om smittevern i helseinstitusjoner.

Videre er vi positiv til at det forslås å tydeliggjøre hvilke oppgaver fylkesmannen har når det gjelder kommunal og regional samordning, både løpende og i beredskaps- situasjoner. I høringsnotatet vises det til Nasjonal helseberedsskapsplan for beskrivelse av fylkesmannens rolle. Statens helsetilsyn ber imidlertid departementet vurdere om ordlyden i smittevernloven er tilstrekkelig forutsigbar og klar vedrørende hva som ligger i fylkesmannens ansvar for samordning av lokale- og regionale planer om smittevern.

Videre anser vi det som spesielt viktig å konkretisere hva som ligger i øvrige samordningsbegrep som fremkommer i endringsforslaget. I den forbindelse viser vi blant annet til følgende bestemmelser:

• Smittevernloven § 7-9 andre ledd bokstav a
• MSIS-forskriften § 3-3 andre ledd
• MSIS-forskriften § 3-4 nytt tredje ledd

Informasjonsflyt
Statens helsetilsyn stiller videre spørsmål ved endringen om å oppheve ansattes underretningsplikt til fylkesmannen dersom det ikke er mulig å få tak i kommunelegen ved sterk mistanke eller oppdagelse av en allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smitte- vernloven § 4-10 første og andre ledd. Det er foreslått at Folkehelseinstituttet heller skal være mottaker av slike meldinger. Folkehelseinstituttet skal blant annet gi råd og informasjon om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, samt til helsepersonell og befolkningen.

Vi er enige i at det er hensiktsmessig å innhente smittevernfaglige råd fra Folkehelse- instituttet i slike situasjoner. Vi er likevel bekymret for at tilsynsmyndigheten ikke vil få informasjon om slike forhold tidlig nok i saker hvor det kan være grunnlag for å gi pålegg om retting eller stenging av virksomhet. Slik vi ser det, er det viktig å tydelig få frem skillet mellom Folkehelseinstituttets rolle og ansvar knyttet til å gi faglige råd, og tilsynsmyndighetens rolle og myndighet til å gi sanksjoner for å sikre forsvarlighet i tjenestene.

Etter Statens helsetilsyns vurdering er det en sentral forutsetning for tilsyns- virksomheten, at tilsynsmyndigheten får informasjon om slike forhold så tidlig som mulig, og gjerne parallelt med at det innhentes faglige råd fra Folkehelseinstituttet.

Kommunens ansvar
Kommunelegen er i någjeldende smittevernlov og i endringsforslaget, gitt ansvar for flere viktige oppgaver knyttet til smittevern i kommunen. Kommunen har et overordnet ansvar for at kommunelegen kan utføre sine plikter etter loven. I dette ligger det blant annet ansvar for kommunen til å tilrettelegge og sørge for at reglene i loven blir overholdt, jf. smittevernloven § 7-1. Statens helsetilsyn foreslår likevel at kommunens ansvar bør tydeliggjøres i lovens forarbeider.

For ordens skyld påpeker vi at Nasjonal helseberedsskapsplan utfyller smittevern- loven, som kan sees på som en spesiallov innen beredskapsfeltet. Vi viser i den forbindelse også til vårt høringssvar datert 18. september 2018 om utkast til nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og utkast til mandat for og sammensetning av kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
assisterende direktør

Silje Eklund
rådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Juridisk saksbehandler: rådgiver Silje Eklund, tlf. 21 52 99 59
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver Merete Steen, tlf. 21 52 99 70