Høringsuttalelse fra Statens helsetilsyn til endringer i akuttmedisinforskriften og flere forskrifter som gjelder allmennlegetjenesten

Statens helsetilsyn viser til høringsbrev 23. august 2019 fra Helse- og omsorgsdepartementet med forslag om endringer i forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) og flere forskrifter som gjelder allmennlegetjenesten. Høringsfrist er 19. november 2019.

Statens helsetilsyn støtter i hovedsak forslagene til forskriftsendringer.

Departementet foreslår å oppheve kravet i akuttmedisinforskriften § 7 andre ledd om at bakvakten skal kunne rykke ut når det er nødvendig, og erstatte dette med at den enkelte kommune eller det enkelte vaktdistrikt selv må vurdere behovet for om bakvakten skal kunne rykke ut for å bistå lege som ikke oppfyller kompetansekravene i § 7 første ledd.

Sakene som tilsynsmyndighetene behandler fra legevakttjenesten dreier seg om et vidt spekter av akuttmedisinske problemstillinger. Ved en gjennomgang av tilsynssaker fra en toårsperiode (2015-2017), fant vi at Fylkesmennene hadde behandlet 657 tilsynssaker som gjaldt legevakttjenesten. Virksomhetsperspektivet ble vurdert i 377 av disse sakene, mens det ble opprettet 280 tilsynssaker mot helsepersonell ved legevakt. Av disse ble 30 saker oversendt til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11.

Våre tilsynserfaringer viser at mange av landets kommuner, spesielt i distrikts-Norge, har utfordringer når det gjelder rekruttering av kompetent personell til å bemanne legevakten. Vår erfaring tilsier at rekrutteringsvansker og hyppig utskifting av personell, svekker kompetansen i legevakten og gir risiko for svikt i legevakttjenesten. Særlig sårbare for svikt er kommuner som er avhengig av vikarer. Dette kan medføre stort gjennomtrekk av leger som jobber i korte tidsrom og som ikke er kjent i vaktdistriktet.

Virksomheten må sikre at nyansatte leger og leger med lite erfaring, har tilstrekkelig kompetanse, de må sikres god nok opplæring og eventuelt ha gode støttefunksjoner med annet helsepersonell, som for eksempel erfarne sykepleiere, for å sikre forsvarlige tjenester. Videre må leger som etter forskriften ikke kan jobbe selvstendig på legevakt, ha en kompetent bakvakt tilgjengelig som kan gi råd og veiledning etter behov.

Basert på våre tilsynserfaringer og at forsvarlige tjenester forutsetter systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd, støtter vi likevel forslaget om at det ikke er nødvendig med et generelt krav om at bakvakt skal rykke ut. Vi mener at det er en hensiktsmessig endring å la hver enkelt kommune eller vaktdistrikt vurdere om det er behov for utrykningsplikt for bakvakt i legevaktordningen. Da vil vurderingene være basert på lokale forhold og behov. En generell utrykningsplikt for bakvakt i legevakt kan virke mot sin hensikt, da det kan forsterke rekrutteringsutfordringer i legetjenestene i utkantkommuner og i verste fall medføre en legetjeneste med dårligere kvalitet, totalt sett. Vår vurdering er at det viktigste er å ha en reell og forsvarlig bakvaktordning.

Vi savner imidlertid en klargjøring av innholdet og kvaliteten i bakvaktordningen, og mener dette er viktig for at bakvakten skal kunne gi leger uten selvstendig vaktkompetanse en reell veiledning og ivareta pasientsikkerheten.

Vi støtter videre forslaget om at fylkesmannen ikke lengre kan foreta unntak fra kompetansekravene, og at de økte kravene til kompetanse for legevaktlegene nå blir iverksatt.

I høringsnotatet foreslås det også å oppheve bestemmelsen i akuttmedisinforskriften   § 8 andre ledd om at fylkesmannen skal kunne gjøre tidsbestemt unntak fra kompetansekrav til annet helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt. Statens helsetilsyn er enig i forslaget om å oppheve denne bestemmelsen i forskriften § 8 andre ledd.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
ass. direktør

Tone Giske
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver Tone Giske, tlf. 21 52 99 37
Helsefaglig saksbehandler: seniorrådgiver Øystein Hveding, tlf. 21 52 99 21