Høringssvar - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

Statens helsetilsyn viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev datert 1. april 2019 med forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie med høringsfrist 1. juli.

Statens helsetilsyn velger å svare på de høringsspørsmålene vi mener er viktig i et tilsynsperspektiv.

1. Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Statens helsetilsyn ser positivt på å forskriftsfeste nasjonal retningslinje for avansert klinisk allmennsykepleie. Dette bidrar til å sikre et mer ensartet innhold i utdanningen og lik sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon. Læringsutbytte- beskrivelsene er forholdsvis detaljerte, men kan gi kommunene et bilde av hvilken kompetanse sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie besitter, og at de ut fra dette kan planlegge hvordan de ønsker å benytte den kompetansen.

2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, herunder behovet for breddekompetanse, kompetanse til å fylle nye roller, funksjoner og oppgaver som beskrevet i forskriften?
Kommunene har fått ansvar for brukere og pasienter med mer komplekse, sammensatte og avanserte problemstillinger enn tidligere, bl.a. på grunn av samhandlingsreformen. Det har medført at behovet for kunnskap og ferdigheter hos helsepersonell i kommunene har økt. Tilsynserfaringer både fra tilsynssaker og planlagt/forebyggende tilsyn viser at det kan være manglende eller mangel på kompetanse både hos enkeltpersonell, ansatte med lederansvar og i kommunene generelt. Statens helsetilsyn mener det er positivt med en masterutdanning som retter seg mot kommunenes særskilte behov for breddekompetanse. Det vil øke kommunens forutsetning for å yte helhetlige og forsvarlige tjenester til det mangfoldet av pasienter og brukere med ulike problemer, ressurser og behov som kommunene har ansvar for.

Mangelfull samhandling, samarbeid og koordinering av tjenesteyting er et område hvor vi ofte ser at det svikter. Senest i det landsomfattende tilsynet som handlet om kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (2017 og 2018) framkom det funn om dette. Statens helsetilsyn mener det er bra at samhandling og koordinering har fått forholdsvis bred plass i læringsutbyttet for mastergraden.

Overganger mellom ulike nivåer/sektorer/enheter vet vi er situasjoner som er særlig utsatt for svikt. Det er positivt at forskriften er tydelig på at kandidaten gjennom denne utdanningen skal ha kunnskap om kritiske overganger i pasientforløp og hvordan disse kan sikres på en god måte.

Fra tilsyn vet vi også at det ikke alltid blir jobbet godt nok med fagutvikling, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring av tjenestene i kommunene. Statens helsetilsyn er fornøyd med at forskriften vektlegger at kandidaten skal ha solid kunnskap om dette viktige området. Sykepleiere med mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie kan bli et positivt bidrag til å styrke dette arbeidet i kommunene. Vi vil likevel påpeke at det alltid vil være et lederansvar å sikre at tjenesteytingen er forsvarlig og i tråd med regelverk og faglige anerkjente normer.

7. Er det innhold som mangler i høringsutkastet? I så fall hvilke?
Masterutdanningen skal gi en breddekompetanse. § 2 i forskriften beskriver bredden av hvilke pasientgrupper kandidaten skal være kvalifisert for å yte helhetlig helsehjelp til. Vi savner at personer med utviklingshemming blir nevnt. Dette er personer med spesielle behov som sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie må ha kompetanse om.

I flere saker ser vi at sykepleiere (og annet helsepersonell) ikke har god nok kjennskap til lover og forskrifter som setter rammen for tjenestene/tjenesteytingen. Forskriften nevner ett sted at kandidaten skal ha kunnskap om aktuelt regelverk. Statens helsetilsyn mener det i en slik masterutdanning er nødvendig å vektlegge at kandidatene får god kunnskap om og forståelse for gjeldende regelverk for tjenesteutøvelsen.

12- Er innholdet og omfanget av masterutdanningen gjennomførbart innenfor rammen av et 120 studiepoengs studium?
Innholdet i masterutdanningen favner svært bredt når det gjelder hvilke brukere/pasienter med ulike utfordringer kandidaten skal kunne mestre, bare avgrenset mot innholdet i utdanningen til helsesykepleier og jordmor.

Statens helsetilsyn stiller spørsmål til hvor inngående/grundig det er mulig å gå inn i de enkelte kompetanseområdene med tilhørende mål om læringsutbytte når utdanningen favner så bredt. Kandidatene skal i tillegg til å tilegne seg teoretisk kunnskap også ha minimum 800 timer praksisstudier. Vi er enig i at dette er en sentral læringsform i en masterutdanning som er rettet mot klinisk sykepleie. Kommunene har behov for breddekompetanse, men vi mener at det i tillegg vil være nødvendig å beholde eksisterende masterutdanninger/videreutdanninger for å sikre dybdekompetanse, innen f.eks. psykisk helse og rusomsorg, aldring/demens og habilitering/rehabilitering. Med fordel kan også disse utdanningene forskriftsfestes på samme måte som det forslaget som foreligger her.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi
fung. direktør

Wenche Skjær
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Wenche Skjær, tlf. 21 52 99 97