Høringsuttalelse – Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisin

Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet med høringsfrist 1. august 2019.

Vi vil i det følgende gi våre kommentarer til de punktene vi som tilsynsmyndighet har særlig grunnlag for å uttale oss om.

Innledende kommentarer – erfaringer fra tilsynssaker

Statens helsetilsyn har i flere tilsynssaker sett at legevaktlege og lege ved mottakende sykehus må ta avgjørelser om videre undersøkelse og behandlingsløp basert på vurderinger og funn som ambulansepersonell har gjort ved undersøkelse av pasienten. Vi har også i flere tilsynssaker sett at ambulansepersonell, herunder også ambulansepersonell med tilleggsutdanning i paramedisin, ikke har konsultert AMK- lege eller lege ved mottakende sykehus i situasjoner der pasientens tilstand og symptomer burde ha ført til slik kontakt. Vi har på dette grunnlag vurdert at det er behov for å styrke kompetansen i ambulansetjenesten. Statens helsetilsyn ser dermed positivt på at utdanningen i paramedisin er etablert, og at innhold og læringsmål nå standardiseres i forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning.

Kommentarer til høringsutkastet og departementets særlige spørsmål Departementet ber høringsinstansene om særlig å vurdere om innholdet i retningslinjene er i tråd med tjenestenes og brukernes behov. Det bes også om tilbakemelding på om det er noe som mangler i retningslinjene.

Med bakgrunn i vår tilsynserfaring anser vi det som vesentlig at kandidatene har kunnskap både om eget kompetanseområde og om avgrensningen mot kompetanseområdene for de øvrige helseprofesjonene de skal samarbeide nært med, spesielt leger, legespesialister, sykepleiere og personell i AMK-sentralene. Vi foreslår derfor at dette tas med som krav til læringsutbytte under forskriftens kapittel 2 eller 5.

Etter vår vurdering er det videre vesentlig at arbeidsgiver/virksomhetsleder har nødvendig styring med de oppgaver som overføres til ambulansetjenesten, spesielt dersom den kompetansen paramedisinere har, skal benyttes fullt ut. Dette vil blant annet gjelde ved administrering av potente legemidler, bruk av avansert medisinsk utstyr samt ved enkelte medisinskfaglige vurderinger av pasientens symptomer og nødvendig justering av behandlingen. Paramedisinere bør på sin side ha kunnskap om hvilke krav som må være oppfylt for at virksomhetens oppgaveoverføring skal være forsvarlig. Vi foreslår at dette beskrives tydeligere under temaet «helserett» i forskriftens kapittel 2.

Det bes videre om en vurdering av hvorvidt det samiske folks rett og behov til tilrettelagte tjenester er ivaretatt. Vi viser i den forbindelse til Helsedirektoratets veileder IS-1924 fra 2011, der følgende slås fast: «Det brukes for lite kvalifisert tolk i helse- og omsorgstjenestene i dag, og til dels benyttes ukvalifiserte personer, familiemedlemmer, til og med barn, til tolking.» Dette har også fremkommet i våre tilsynssaker. Konsekvensene av dette kan være svært alvorlige, både for pasienter og helsepersonell. Ferdigheter i bruk av tolketjenester kan være krevende å tilegne seg, og burde etter vårt syn komme eksplisitt til uttrykk i forskriftens § 5.

Etter Statens helsetilsyns oppfatning vil innholdet i retningslinjen være gjennomførbart innen rammene for utdanningen. Når det gjelder beskrivelsen av praksisstudiene, vil vi bemerke at formålet med disse ikke er beskrevet. Etter vår vurdering vil utkastet til retningslinje ivareta formålet om at kandidater med samme utdanning ender opp med samme kompetansenivå uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved.

Tilsynsmessige reaksjoner mot paramedisinere

Helsetilsynet kan gi administrative reaksjoner til autorisert helsepersonell for brudd på helsepersonelloven – for eksempel advarsler, tilbakekall av eller begrensninger i autorisasjon.

En paramedisiner vil kunne ha en annen rolle og andre arbeidsmetoder enn en autorisert ambulansearbeider med fagbrev. Helsepersonell med utdanning i paramedisin vil imidlertid ikke få en egen autorisasjon som paramedisiner, men vil ha autorisasjon som ambulansearbeider.

Statens helsetilsyn vil kunne utøve tilsyn med paramedisineres yrkesutøvelse og gi administrative reaksjoner etter helsepersonelloven ved alvorlig svikt. Hva som er faglig forsvarlig yrkesutøvelse for en paramedisiner, skal bedømmes ut fra det en kan forvente blant annet på bakgrunn av deres kvalifikasjoner, herunder ut fra innholdet i deres utdanning. At utdanningen i paramedisin nå blir standardisert, gir tilsynsmyndigheten mulighet til å vurdere hvordan paramedisinere ut fra sin utdanning burde ha forstått og håndtert pasientens symptomer. Det betyr at det vil være aktuelt å gi advarsler til paramedisinere for brudd på helsepersonelloven.

Ved vurderingen av spørsmålet om tilbakekall eller begrensning av autorisasjon, er det imidlertid kravene til yrkesutøvelse som ambulansearbeider som må legges til grunn for vurderingen, og ikke kravene som stilles til en paramedisiner. Forenklet vil det si at terskelen for tilbakekall eller begrensning av autorisasjon vil være forholdsvis høy, tatt i betraktning at paramedisinere har utdanning på bachelornivå.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi
fung. direktør

Ståle Ackermann
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift