Høringssvar, forslag til nasjonal faglig retningslinje for medisinutdanningen

Statens helsetilsyn viser til høringsbrev av 29. november 2018 i sakens anledning.

Statens helsetilsyns anliggende er å bidra til å sikre at det kan leveres trygge helsetjenester og vil derfor, på bakgrunn av erfaringer i tilsyn, først og fremst avgi kommentarer om første punkt i svarskjemaet: «I hvilken grad vurderes utkast til retningslinje å være i tråd med fremtidens kompetansebehov?»

Innhold

Statens tilsyn har inntrykk av at kunnskap om kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeid kan styrkes både hos leger og annet helsepersonell. Både som ansatte og ledere er slik kunnskap viktig for å forstå systemene og kunne forbedre dem. Temaet er med i retningslinjen under «profesjonalitet», hvilket ikke er feil, men vi mener det også hører hjemme under både «medisinsk ekspertise» og spesielt «ledelse».

Under "Medisinsk ekspertise" burde en ha et eget punkt om kunnskap om risikovurdering og pasientsikkerhet på individ- og systemnivå. Og under "Ledelse", kunnskap punkt 3 eller nytt punkt: «Ha kunnskap om risikovurdering/-styring, internkontroll, kvalitets- og forbedringsarbeid.»

I hvilken grad er forslaget til retningslinje i tråd med (fremtidens) kompetansebehov?

Statens helsetilsyn ønsker å nedtone ordet «fremtidens», ettersom medisinutdanningen både nå og i fremtiden må samsvare med behovet tjenesten har til legers kompetanse. Ettersom legeyrket, som mange andre yrker, innebærer livslang læring er det alltid mulig å bygge på med kompetanse. For autorisert helsepersonell er det imidlertid spesielt viktig at det er en viss standardisering av hvilken kompetanse tjenesten, pasientene og andre kan forvente på autorisasjonstidspunktet. Dette gjelder kanskje spesielt for leger, som får et profesjonsbasert og selvstendig ansvar for utredning, diagnostikk og behandling av pasienter.

I løpet av de siste årene har det skjedd en endring av regelverket slik at medisinstudenter i Norge ikke lenger trenger å ha gjennomført 12 måneder sykehustjeneste og 6 måneder tjeneste i kommunehelsetjenesten for å kvalifisere til å få autorisasjon som lege. Denne tjenesten innebar arbeid under ansvar, men med spesielle krav til oppfølging, veiledning og supervisjon samt en del læringsmål. Da tjenesten var en forutsetning for autorisasjon ble den oppfattet som en del av grunnutdanningen. Grunnutdanningen skal i dag ifølge retningslinjen inneholde 24 ukers praksis, hvorav minst 10 uker anbefales å være i primærhelsetjenesten. Dette er praksis som tilsvarer hospitering, og representerer ingen vesentlig økning av praksis i studiet etter at kravet til turnustjeneste for å få autorisasjon falt bort. Det var bred enighet om at merverdien av turnustjeneste i forhold til hospitering var av stor betydning. Det har ikke skjedd noe kvalitativt med studiet som skulle tilsi mindre behov for turnustjeneste som grunnlag for å kunne fungere selvstendig som lege.

Bortfall av turnustjenesten før autorisasjon representerer derfor, for leger som ikke går rett ut i LIS 1 og spesialisering, en betydelig bortfall av opparbeidet erfaringskompetanse og sikring av at en nyutdannet lege fungerer i arbeidssituasjonen.

Vi har erfaring fra tilsynssaker, opplysninger gjennom media og andre kanaler om at det er et økende antall av leger med autorisasjon, det vil si fullført studium, men uten gjennomført gammel turnustjeneste eller LIS1, som utfører legearbeid av ulike slag både i private og offentlige arbeidsforhold og som selvstendige profesjonsutøvere. Vi er bekymret for om disse har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sikre tjenester når de arbeider helt selvstendig, og om de har tilstrekkelig supervisjon og veiledning når de for eksempel arbeider i vikariater i sykehus eller som fastleger. Helsedirektoratet har lagt noen restriksjoner på hvilke typer arbeid disse legene kan ha, men vi tror effekten av dette er usikker. Det store antallet leger av denne kategorien som venter på å få stilling som LIS 1-lege, bidrar til dette fordi disse tar legearbeid der de kan få det i ventetiden.

For disse legene blir det også utlyst egne stillinger i sykehus der arbeidsoppgavene beskrives som «visitt», «mottak av pasienter» og «kontorarbeid». Det er uklart hvordan virksomhetene sikrer forsvarligheten i utførelsen av disse oppgavene, bortsett fra at de ikke inngår i vaktarbeid.

Det ikke noe nytt at studenter og leger uten turnus har vikariater i slike stillinger. Det nye er at disse legene uten turnus/LIS 1 nå har autorisasjon som lege. Statens helsetilsyn mener det er behov for en bedre avklaring av i hvilken grad leger med autorisasjon som ikke har turnustjeneste eller gjennomført LIS1 skal kunne forventes å arbeide selvstendig som leger. Det kan gjøres ved en ytterligere klargjøring av gjeldende restriksjoner med hensyn til hvilken type legestillinger disse kan fungere i og eventuelt på hvilke vilkår. Arbeidsgivere må være oppmerksomme på endringen slik at nyutdannede leger ikke blir satt til oppgaver de ikke har kompetanse til å utføre. De har ofte heller ikke mot til å nekte å påta seg slike oppgaver. Vi er spesielt bekymret for private og selvstendige leger som ikke har noen ansvarlig arbeidsgiver samt for eksempel nettbaserte legetjenester.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Hans-Petter Næss
fagdirektør

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Hans-Petter Næss, tlf. 21 52 98 62